Jeg fikk lyst til å lage en egen tråd om mitt planlagte brakkvannsprosjekt, i stedet for å gjemme det bort i min personlige tråd. Kanskje jeg også klarer å «røyke ut» andre medlemmer som driver/har drevet med brakkvannsakvarium? Det ser ikke ut til å ha vært all verdens aktivitet på dette temaet før, og de fleste trådene handler om slamkrypere, ser jeg. Nå skal i hvert fall jeg prøve å bidra litt. Alle som føler seg kallet må gjerne kommentere – både seriøse og mindre seriøse innspill er velkomne!

Planen min er kort sagt å starte opp et akvarium med svakt brakkvann, beplantet (!), med noen åttetallskulefisk (Tetraodon biocellatus/ Dichotomyctere ocellatus) og en liten gruppe humlefisk (Brachygobius doriae), og kanskje en art til, om jeg føler meg litt gær’n! :-O

Prosjektet settes trolig ikke ut i livet før til neste år, så enn så lenge vil tråden omhandle planleggingen av prosjektet. Kanskje starter jeg opp noe tidligere med et lite brakkvannskar, til å øve meg på – vi får se.

Fortsettelse følger!

Jeg er ingen brakkvanns-ekspert, langt ifra ! Men ville likevel gratulere med nytt prosjekt, det er moro å se at du virkelig er igang

Takk for det! Det klør selvsagt i fingra etter å løpe og kjøpe, men foreløpig er det fy-fy! I det salinitetsområdet det her er snakk om, er det vel lite som skiller ferskvann og brakkvann, så ferskvannsekspertise holder sikkert i massevis. Trur eg?? Hah, der kom jeg på et dekkende navn på prosjektet: "En klype salt"

Heheh...ja, "en klype salt" er definitvt et godt prosjekt-navn !
Forskjellen mellom ferskvann og brakkvann "light" er ikke så stor, og kjemiprinsippene blir stort sett de samme. Forskjellen ligger mest i at brakkvanns-fisk har osmosebalanse-egenskaper som er "innstilt" noe annerledes. Du kan så mye nå at det dette skal nok gå bra !

Siden SilverShaded allerede har nevnt stikkordet osmosebalanse, vil jeg starte med noen tanker om vannverdier.

Både åttetallskule og humlefisk fins naturlig i ferskvann og brakkvann i Sørøst-Asia. Det hersker en del forvirring rundt hva slags forhold som egentlig er optimale. Nå har jeg trålet nettet for informasjon i lengre tid, og det virker som at det er bred enighet om at særlig åttetallskula har det best (lever lengst, mindre syk, mer aktiv, finere farger) om den på et relativt tidlig tidspunkt tilvennes brakkvann, selv om den påståelig lever «mesteparten av livet» i ferskvann. Det er i det hele tatt veldig tynt med informasjon om åttetallskulenes habitater.

Spesifikk gravitasjon (SG) for åttetallskule oppgis ofte til 1,005-1,008. Robert T. Ricketts sier imidlertid på The Puffer Forum: “The more than two decade F-8 study remains incomplete and always will. But the best results were with calcareous substrates at low BW levels (1.003 +/- 0.001). That group averaged over 15 years life in tanks from small fish […] There was one group which was not carried to completion and did not have enough specimens for significance, which had some fish live past ten years. It had quite low marine mix levels, but heavily boosted Ca++/Mg++, HCO3/CO3 and some supplemented other ions. It would have been interesting to study more but was much more demanding of preparation than the relatively simple low-density BW.” I tillegg har jeg fått et personlig råd fra Neale Monks, som mener at 1,002 er mer enn salt nok så lenge vannet er hardt og alkalisk. Jeg har derfor tenkt å legge meg på SG 1,002 til å begynne med, det gir også muligheter for å dyrke visse planter.

Videre vil jeg antakelig bruke et aragonittsubstrat, som ofte anbefales til åttetallskulekar, for å holde pH og GH oppe. Med mitt bløte vann må jeg sikkert da også tilsette mineraler til byttevannet, antakelig holder det ikke å bare tilføre havsalt. Dette er noe jeg må undersøke nærmere og eksperimentere litt med. Aragonitt skal vel bufre pH til ca 8 (eller 8,2-8,3?). GH er jeg mer usikker på hva blir, men sikkert ganske høy...

Akvariet kjøres inn med hardt ferskvann, så kommer dyra inn, og når jeg syns tida er moden, begynner vi å konvertere til brakkvann. Filterbakteriene tåler ikke store hopp i SG, så dette må skje gradvis gjennom noen vannbytter. Det anbefales max 0,002 pr uke, så da er man jo på SG 1,002 etter bare en uke… Jeg tenker vi tar det over flere vannbytter i stedet (hvis det lar seg gjøre rent oppmålings- og hydrometermålemessig) – sikkert en fordel for plantene.

Dette blir bra! Supert å få referert funn fra andre nettsteder

Er 1,002 det samme som 2% saltinnhold?

Ved 25 C tilsvarer en S(pecific gravity) på 1.002 et saltinnhold på 4.9 ppt. Det skulle tilsvare 4.9 g/l, hvis hodet mitt fungerer Men dette inkluderer jo alle oppløste salter i vannet, så målingen bør foretaes før eventuelle andre tilsetninger til vannet, altså mest mulig "rent" vann.
Når temperaturen går opp, går også S opp.

Ja, blir det 4,9 ppt? Jeg har prøvd å finne ut dette, men blir ikke helt klok - har sett opptil flere kalkulatorer, men de gir jo ulike resultater (ved 25 grader)?

Fant ellers ut at en bra metode for å akklimatisere planter til brakkvann, er å begynne med å bytte vann med 1,001, fortsette med det i et par måneder, så gå over til 1,002 i et par måneder, og så evt. 1,003. Over 1,003 er det ikke noe vits i å dyrke planter. Såh - da har vi det på det rene.

Skulle hatt noen bilder å pynte tråden med, men det har jeg dessverre ikke. Så vi får nøye oss med lenker til andres verk foreløpig: Her er en liten film med en tjukk og god åttetallskule, noen humlefisk, og - en reke!

Sikkert en bra akklimatiseringmetode for planter, det der. Dette har jeg riktignok aldri prøvd, men det høres vettugt ut Vil tippe at litt research på dette med arter kan lønne seg...for eksempel, hva slags planter klarer seg i regnbuefisk-biotopene som har saltvanns-innsig ? Dette er jo du god på...

Kalkulatorer ville jeg nok stolt mindre på når det gjelder omregninger av S-verdier. Tabeller tror jeg er bedre her...? Her er ihvertfall en jeg har brukt når dette temaet har vært oppe, og som jeg også bruker ved artemia-klekking. Her er fordelen at du kan velge tabell etter temperatur.

Ja, den tabellen var den første jeg så, deretter dukket alle kalkulatorene opp, og tilslutt var forvirringen komplett, hahah!

Planteresearchen er i gang, vøttø, der har du meg! :-P Snart kommer en første grov-screenings-liste. God idé å se hva man finner i de biotopene du nevner, det skal jeg gjøre! Driver også og funderer på om det er verdt å bruke et bra plantesubstrat sammen med aragonitten - gruble, gruble... Det mest biotopriktige hadde vel vært å ha gjørme som bunnlag, hehe.

Eneste biotopbildene jeg har sett er disse.

Som lovt over - her er lista over planter som ofte nevnes å kunne klare seg i svakt brakkvann:

Anubias sp.
Aponogeton sp.
Bacopa monnieri
Cabomba sp.
Ceratophyllum demersum (hornblad)
Ceratopteris thalictroides (gulrotgress)
Cladophora aegagropila (marimo algekule)
Crinum calamistratum
Crinum thaianum
Cryptocoryne ciliata
Cryptocoryne wendtii
Echinodorus tenellus
Echinodorus bleheri
Egeria densa (vasspest)
Eleocharis sp.
Hygrophila difformis
Hygrophila polysperma
Lilaeopsis brasiliensis
Microsorium pteropus (javabregne)
Myriophyllum sp.
Nymphoides sp.
Sagittaria sp.
Samolus valerandi
Taxiphyllum barbieri (javamose)
Vesicularia dubyana (juletremose)
Vallisneria gigantea (denne planten vokser, som den eneste art, godt i mitt forheksede dvergkulekar!)

Ellers er særlig javabregne godt egnet, denne kan til nød klare seg opp til ca. 1,005.

Mangrover er lite aktuelt pga. størrelsen, men det hadde vært artig å ha voksende opp av karet! Et bilde av Bernard Dupont, hentet på Flickr:

Hmmm, ikke like trygg på alle på denne listen. I tilleg til saltinnhold blir det vel ganske høyt kalkinnhold, ihvertfall hvis du skal bruke aragonitt...det er jo reinspikka kalsiumkarbonat. Det er et tilleggshinder som nok ikke passer alle disse.

Jaja, klart, her må man gå grundigere til verks og luke ut. Noen av disse har nok også lyskrav som ikke matcher kulenes behov for dempet belysning. Har du noe formening om hvilken GH man egentlig kan forvente med aragonittsubstrat? Jeg har ikke klart å finne noen tall for det.

Tenker du å gå for ren aragonitt...altså ikke blandet med noe sand ?

Det er egentlig helt åpent, kommer an på hvordan det påvirker vannverdiene, noe jeg vet for lite om foreløpig.

Vel...kalsiumkarbonat i aragonitt-form har i seg selv lav oppløselighet, så lenge pH holder seg over ca.8.2. Synker pH under det, vil det starte karbonatets naturlige buffer-effekt, og ioniseres, og frie kalsiumioner vil dannes. Vannet bufres da også opp igjen til pH 8.2. Hvor mye dette vil påvirke GH i brakkvann kommer an på hvor hardt vannet er i utgangpunktet, så dette må du nesten teste...jeg har aldri vært borti kalsiumkarbonat i sin aragonitt morf. Men ved en pH rundt 8.2 burde hardheten holde seg konstant. Ønsker du lavere pH er ihvertfall ikke aragonitt tingen...

Ja, jeg får teste det. Men pH på rundt 8 er ideelt, opptil 8,5 er ok. Jeg kjenner ikke detaljene i Ricketts 20 år med forskning på F8 (ble ikke fullført eller publisert fordi han ble gammel og blind), men han pusher ihvertfall ren aragonitt som beste substrat for denne arten, pga. stabiliteten og hardheten det gir.

Ja, du vil som sagt få sikker bufring rundt 8.2, og det tilsier stabil GH også. Kan vel være en ide å ha nok aragonitt til å bruke litt når du lagrer byttevann.

Det høres ut som en god ide. Etter det jeg har skjønt må man også tilføre litt mer aragonitt til karet jevnlig, ca. hver 6-12 mnd, for å erstatte det som løses opp.

Det skal i prinsippet ikke være nødvendig, overskudds-kalsium som løses under pH 8.2 skal re-formes som kalsitt. Og den løses ikke før pH er nede på litt over 7. Om du klarer å lage "riktig" byttevann (mht. pH og GH) burde det ikke forsvinne noe. Det vil altså si at du erstatter ikke substrat i karet, men ved hjelp av å bruke aragonitt til vanntilberdning. Resultatet burde bli stabile forhold i akvariet, ingen store svingninger i pH/GH ...fint for kulene. Det er ihvertfall det kjemien tilsier, nå får jo du testet det i praksis slik at vi finner ut om jeg tenker riktig

Regner med at denne guruen har forslag til hvor "best" substrat kan skaffes ? Mye rart som markedsføres som aragonitt men ikke er det. Noen kaller f.eks. korallsand/skjellsand for aragonitt.