Hvordan reagerer keisertetra på endringer i omgivelser og selskap?" Jeg har funnet ut at blant de fiskene jeg har, og har hatt - så kommer keisertetra godt ut. Det er tydelige forskjeller på hann og hunn - slik at det er artig å se hvordan status i hiarkiet kanskje kan sammenfalle med lengden på finner, kroppsstørrelse og farger. Det er også derfor lett å fastslå kjønnsfordeling og variasjon mellom kjønnene.

I tillegg har de ynglet i mine akvarier, og det har overlevd en og annen keisertetra uten noe spesialbehandling flere ganger. Nå for tiden er det vel den 5 ungfisken som vokser opp i selskap med stimen - slik at det har vært gøy å se overgangen fra yngel til voksen fisk.

Arten er forholdsvis fredelig. Men det kan nok være en skurk blant gjengen, og hvem det er, krever mer observasjon enn jeg har mulighet og lyst til på denne tiden av året. Keisertetra er også hardføre, og forholdsvis greie å ha med å gjøre når det gjelder mat. Etter å ha fått frosne røde mygglarver må de gjennom en periode hvor de ikke vil ha noe annet...

Nå er situasjonen den at jeg har 12 keisertetraer sammen med en engstelig kinesisk værål og en sky Ancistrus sp oppdrettsvariant. Disse går i et kar på 429 liter som står i kjellerstua. Her er det rolig og fredelig og lite dagslys. Jeg har plantet rikelig, og det er røtter for å gi litt skjul.

Fristelsen er å gi etter for etterhvert å slenge oppi flere fisker, gjerne av forskjellige arter. Det jeg mister da - det er muligheten til å studere de innbyrdes forholdene hos keisertetraene. Kanskje er det slik at det artigste er å studere en art - og slippe å se at andre arter forsyner seg av yngelen. Og slippe å se at denne arten kues av en annen art. Jeg har også en ide om at ved å la en art dominere - og samtidig ha god plass - så kan jeg få se mer av variasjonen og mangfoldet av atferd hos denne arten.

Foreløpig konklusjon når det gjelder hanner og hunner av keisertetra er: en flokk med keisertetrahunner - disse stimer godt. Keisertetrahanner alene står omtrent i ro, gjør ingenting. Når disse blandes fordeler hannene karet i mellom seg og danner sine territorier. Flere som har sett noe liknende?

Om keisertetra: "Denne fisken er fra Colombia og kom til Europa i begynnelsen av 60-årene. Den blir ca. 6 cm og hører uten tvil til de aller vakreste tetraene. Dessuten er den lettstelt og fordringsløs."
"Keisertetraen trives best i stim og vil ha et middels stort, lyst akvarium med rent vann på omkring 24 grader. Vannet kan være en anelse hardt (10-12 dH) og noe surt, men den ser også ut til å trives i vanlig vannledningsvann."

Dette leste jeg i den gamle boka, og startet opp med keisertetraene. Jeg har tilbudt mine fisker vann fra springen (kun med Aqua Safe som tilsetning), og dette er vann fra Jonsvannet, som nok er det vannet som er i de fleste springene i Trondheim. Det ser ut til å ha gått bra - har hatt noen røtter i det karet fiskene gikk i inntil nylig - og i den grad yngling er et tegn på trivsel hos disse fiskene så tror jeg de har det bra. Men hannene ville jo leke også i karet på Akvasia da jeg kjøpte disse fiskene opprinnelig.

Jeg tror faktisk at med unntak av en hann, så er alle hannene fra den gruppen jeg kjøpte på Akvasia høsten 2006.

Så var det dette med hardhet og vanlig ledningsvann. Det står noe annet på profilen for denne arten...

Dagens observasjon: En keisertetra biter en værål som nyter sin mat, en algetablett. Jeg har hatt mistanker om hvorfor denne værålen er så sky, men nå er det ingen tvil. To keisertetrahanner har bortimot delt akvariet mellom seg, de synes vel ca 200 liter burde være et passelig territorium...

Fredelige fisker ja, men noen har bittmerker i halen... Og jeg har lest i ei gammel bok at eksemplarer av eldre keisertetrahanner kan være utrolig aggressive.. Det kan kanskje stemme.

Ja, er enig med deg. Et kar med få arter er langt mer spennende å studere. Det er lett å falle for fristelsen å slenge oppi altfor mye. Resultatet blir at den enkelte art ikke får utfolde seg, selskapskaos...

Etter at jeg så meg nødt til å fjerne den mest aggressive keisertetrahannen, så har det vært fredeligere forhold i karet. Ingen nye hunner har blitt mast i hjel. Men det er alltid noe nytt på gang. Jeg har også lagt merke til at ei av keisertetrahunnene er aggressiv mot de andre hunnene.

Når det gjelder stimfisk så hadde det vært fristende å merke de, slik at det er mulig å se forskjell på de lettere enn jeg gjør nå.

Dagens innkjøp ble en Eheim forautomat, så får man se om man kan reise fra fiskene med litt bedre samvittighet enn tidligere. Og for å slippe å ha mange forautomater gående er det jo greit å ha got plass til "feriegjester" som takler vannverdiene. Og nei, jeg skal ikke ha Malawiene i dette karet...

I oppstarten - da jeg hadde et nytt Juwel 125 og et nyoppsatt gammelt akvastabil 110 - ble jeg nødt til å blande alle fiskene jeg hadde da, fordi jeg mistenkte akvastabilen å være lekk. Siden da har jeg lurt på hvor godt min gamle, sky Ancistrus ser. Jeg tror ingen av Malawiene spiste øynene før han ble adskilt fra disse. Men jeg synes det er forbaska vanskelig å se øynene godt. Ikke minst pga den kryptiske oppførselen. Han liker seg best inne i rota si...
Vi får se hva som skjer når det kommer enda en ancistrus i karet.

Dagens observasjon: Jeg festet en bit agurk til ei teskje og slapp den ned i akvariet. Kort tid etter var det en flokk keisertetra som ivrig beitet på... Agurk!

Disse dyrene skal jo spise krepsdyr og mark i naturen. Rart. Jeg slapp oppi litt granulat, og oppførte de seg slik jeg forventet.

Ellers så er de 3 små ancistrusene gjenstand for oppmerksomhet fra keiserne sin side, om det foregår noe finnenapping er vanskelig å se, men de små ancistrusene prøver å passe seg uten å skygge banen helt. Får se om disse tør spise agurken...

....Amazon-sverdplante. Det må stå høyt i kurs. Raspemerker på de fleste bladene. Et tydelig signal om at den ønsker noe mer enn tabletter, ja. Og da håper jeg bare at den snart lærer av de yngre ancistrusene og oppsøker den andre maten jeg legger i karet. Eller den er kanskje innkjørt i sverdplante, og trives med det?

Lenge var akvariet uten noen observerbar algevekst. Men så: BGA eller cyanobakterier på FILTERVEGGEN som dekker hele den ene kortsiden i 429 literen. Frustrerende..

Oftest står det jo om at årsaken til at man får BGA i akvarier er mangelfult stell; for mye næringsstoffer, for lite vannskift, for lite sirkulasjon etc. Og jeg som trodde at jeg hadde gjort ting riktig.

Nå er vel neppe dette akvariet ovebelastet: 11 keisertetra, 3 ancistrus, 2 værål, 2 perleguramier og 2 små buefinneciklider. Bortsett fra den ene ancistrusen er ingen av de andre fiskene spesielt store, og jeg tror ikke jeg forer de altfor gavmildt. Men man tar jo feil.

Hva bør man gjøre mot BGA i et såpass stort kar? Det er hurtigvoksende planter i akvariet, og nå har det kommet inn ekstra lys - slik at det er 4 lysrør (riktignok T8). Jeg er litt rådvill...

thankthefishtank

Oftest står det jo om at årsaken til at man får BGA i akvarier er mangelfult stell; for mye næringsstoffer, for lite vannskift, for lite sirkulasjon etc. Og jeg som trodde at jeg hadde gjort ting riktig.

Ja pøhh. Jeg er en samvittighetsfull akvarisk men har likevel slitt med BGA i det største karet mitt. De siste mnd har det minket veldig med BGA og det mens jeg prøvde uten vannbytte hver uke som jeg ellers gjør. For en uke siden renset jeg det utvendige filteret og byttet vann, og tenkte at det skulle sørge for at siste rest av BGA forsvant. Den gang ei! BGA har blomstra opp som bare det etter pumperens og vannbytte

(Jeg renset filtermedier forsiktig i akvarievann bare sånn at det er sagt)

Begynner å lure på om det er motsatt, at BGA liker rene kar

noen liker det ene, andre liker det andre. Jeg har lest mange ulike beskrivelser av BGA, også de som handler om giftstoffer som de kan skille ut, at jeg blir bare mer og mer imponert over mangfoldet i naturen.

Et sted leste jeg det som jeg slo meg til ro med - at cyanobakterier/BGA er blant de eldste livsformene på Jorda, og at å anta at man ikke har noen av dem i sine akvarier er fullstendig urealistisk. De er der nok uansett, om vi ser de eller ikke. Og det som bestemmer om de blomstrer opp eller ikke, er nok mange faktorer som vi kan kontrollere og ikke kontrollere.

En runde lurte jeg på om jeg burde sørge for å ha separat utstyr for hvert av mine akvarier (bøtte, håv, slamsuger osv), for å forhindre "smitte". I stedet har jeg prøvd å sørge for hyppige bytter, lav tetthet av fisk osv. Men de forbaskade algene kommer allikevel.

Verst er det likevel i Malawikaret. Der går 4 golden, og en krysning av Lab.caerulus og lab. hongi - og der er det mye BGA. Innimellom har jeg vært inne på tanken om å kvitte meg med disse fiskene, siden dette karet blir befengt med BGA. Alternativt har jeg lurt på om jeg skulle kjøre en 14 dagers mørkelegging av dette karet og sette det opp på nytt, og la Malawiene komme på "ferie" i 429 literen. Ulempene er vel at det blir et stort sprang i vannverdier for de stakkars fiskene, og at det også vil bli et stort problem med å få tak i de igjen.. Er det ok for Malawiene å være uten lys og mat i ei uke/14 dager?

Du som har peiling på labyrintfisker - mine to perleguramier viser stor vilje til å beite på filterveggen, og malletablettene. Men de er usedvanlig trege når jeg tilbyr granulat og flakfor. Kan nesten virke som om de bruker veldig mye tid på å bli husvarme. Ellers ser det ut til at de har det fint i 429 literen.

Hadde man bare kunne holdt seg til fisk som setter det samme krav til vannet, og ellers går overens. Det er selvfølgelig vanskelig.... Æsj.

thankthefishtank

Alternativt har jeg lurt på om jeg skulle kjøre en 14 dagers mørkelegging av dette karet og sette det opp på nytt, og la Malawiene komme på "ferie" i 429 literen. Ulempene er vel at det blir et stort sprang i vannverdier for de stakkars fiskene, og at det også vil bli et stort problem med å få tak i de igjen.. Er det ok for Malawiene å være uten lys og mat i ei uke/14 dager?.

Jeg mørkla min 450L i 3 dager eller noe, i alle fall til all BGA var død. Men den blomstret like fort opp igjen når lys og mating kom i gang igjen

Mine fisk var veldig bleke og rare etter 3 dager i mørke, men kunne ikke se at de led av det. Men 14 dager er kanskje litt drøyt? I dont know..

thankthefishtank

Du som har peiling på labyrintfisker - mine to perleguramier viser stor vilje til å beite på filterveggen, og malletablettene. Men de er usedvanlig trege når jeg tilbyr granulat og flakfor.

Guramier bruker litt tid på å spise, de smaker, spytter ut og smaker igjen.. ofte har andre fisk spist opp maten rett foran truten på dem fordi de spytter den ut så mange ganger før den svelges.. Men prøv med frossen artemia eller mygg. Det går ned på høykant hos mine guramier

Ser ut til at variasjon alltid er bra.. Får prøve å klekke artemia. Frosne mygglarver går i alle fall ned. Nå så jeg noe mistenkelig i går. Mine buefinneciklider - de havnet i karet for ei uke siden - har tydeligvis lagt egg på ei rot (ikke inne i ei hule). Perleguramiene satte i alle fall pris på denne maten.

Buefinneciklidene er små, knapt 4 cm. De holdt seg sammen som et par i butikken, men brukte den første uken i karet på at den ene jaget den andre. Eggene var såpass små at de var vanskelig å se, men de vordende foreldrene hadde lite å stille opp med når Hr. Perlegurami ville spise.

Artige cilklider i alle fall, og gøy å se hvor raskt den ene skiftet farge og ble mørk. Nå blir det ikke noe yngel av disse foreløpig men... Neste gang forsøker de vel inne i en mindre hule.

thankthefishtank

Ser ut til at variasjon alltid er bra.. Får prøve å klekke artemia.

Nyklekt artemia blir nok litt smått. Jeg mente voksne store saftige artemia som du får i frysedisken. Mine guramier digger det

Jeg trodde at jeg skulle fiske opp en keisertetrahunn som ville prøve lykken lengre oppe i elva, men den fisken jeg håvet fram fra det lille svømmearealet bak filterveggen var nok en fisk som hadde vokst opp der - og allerede blitt 2 cm!

Jeg hadde aldri tenkt at denne filtersvampveggen skulle fungere som en akvariedeler. Plassen bak er ikke rommelig, men bestemt av den plassen som Eheim pumpa krever, og ellers er blåsvampen trykket så langt tilbake som mulig. Jeg har sett at det er bra sirkulasjon der, og at det er leveforhold for mikroorganismer. I alle fall flyter det litt belegg som små hinneaktige kolonier der. Jeg tror også at det må være noen måneder siden det kunne ha flytt vann ufiltrert inn fra akvariet..

Ut fra det jeg har lest her på forumet så kan det visst dukke opp fisk her og der, men denne gangen ble jeg litt overrasket. Og jeg sparer penger til oppvekstkar...

Jeg har sluppet en stim på 10 rødmunntetra opp i akvariet mitt, der det går 12 keisertetra av variabel størrelse. Men de tre hannene er utvokste.
Rødmunntetraene holder seg sammen som en gruppe, og uforsker akvariet i flokk, og det har blitt bedre. Men første dag holdt de seg nede i et hjørne av akvariet for seg selv, og da observerte jeg at den ene keisertetrahannen hadde en atferd som liknet mest på jakt. Denne keisertetrahannen er 6 cm lang og jeg tror lengden på rødmunntetraene som han jaktet på var 3,5 cm. Nå kan det god være at dette bare var "for å hilse", men det så faktisk ikke slik ut. Forholdene ser mer avslappede ut nå, fiskene får nok mat, og ingen rødmunntetra har blit spist.

Men jeg ante ikke at keisertetra kunne være så aggressive mot andre tetra.. Selv om det nok er helt naturlig. Fisk spiser fisk osv. Og der i gården er ikke alle snille med hverandre...

Nå har jeg i går observert at både en av mine keisertetrahanner, og en av mine Black Molly, klør seg mot planter i min 429 liter. Kjedelig.

Jeg vet at mange skrur opp temperaturen, og lurer på om jeg kan gjøre det. Hvor stor sjanse er det for at jeg ender med å få mer, og ikke mindre trøbbel, om jeg skulle ta feil? Jeg har en mistanke om at det er Oodium.

Og da er moroa å fiske opp to værål fra et stort akvarium... Blir ikke lett.

Selv klør jeg meg av og til når det klør

Jeg vet at det er et vanlig kjæledyr-fenomen, om man kan kalle det det - at man kan bekymre seg for om fiskene er syke.

I og med at man kan studere de, men ellers ikke snakke med fisk, så blir det hva man tolker. Og da kan man tro at det er snakk om ektoparasitter, hvitprikk, oodium osv. Og man kan bli ivrig etter å pøse på med medisin.

Men hos meg er det ingen som dør - i alle fall av de fiskene som ser ut til å klø seg litt. Og i og med at dette er den eneste indikasjonen jeg har på noe som KAN være et sykdomstegn, så har jeg tenkt at inntil jeg har kraftigere indikasjoner på at noe er galt så lar jeg fisker klø seg, en gang i blant. Det skal jo ikke være bra med for mye medisiner...

Men hvordan er det med andre - har dere fisk som av og til klør seg? Og som dere mistenker å være friske?

Oppdaget ancistrusyngel i dag. Fisket opp den ene etter den andre, 6 stk totalt, på litt over 1 cm lengde. Var glad for å ha et annet akvarium som er tryggere for de enn 400 literen, der de har selskap av raske carnivorer. Jeg tror mine grønne dvergacaraer er de mest ihuga jegerne i dette akvariet - ut i fra hvor grundig jeg så de undersøke kriker og kroker.

Så håper jeg bare de vil trives godt sammen med molly- og guppy-yngel.

Og det slår meg hvor mye lettere det er å få yngel når man har akvarier med fisk i forskjellige størrelser. Burde nok skaffe meg enda flere...

Når er det ancistrusyngelen utvikler piggene på siden av kroppen? Hvis noen vet dette og har lyst til å svare er jeg takknemlig. Stor jobb å lese alt om ancistrus her gitt...

thankthefishtank

Men hvordan er det med andre - har dere fisk som av og til klør seg? Og som dere mistenker å være friske?

Ser en sjelden gang at en og annen fisk klør seg hos meg uten at jeg bekymrer meg noe over det Ikke opplevd sykdomsutbrudd enda hvertfall. Ville ventet som du sier til du ser sterkere indikasjoner på at noe er galt.

Og det er slik at det er ikke så ofte jeg ser kløing, og det er helst etter mating noen ganger. Men fiskene lever, og ser friske ut.

Jeg trodde at jeg hadde fått bendelorm i akvariet, og uansett var det nok en orm. Men nøye observasjon av fiskene har ikke ført til noen nye oppdagelser. Så jeg venter med medisiner etter råd om å ta det med ro. Takk til dere som har kommet med tips i alle fall.

Er man hjemme og er syk, så er det glimrende å ha et stort akvarium å følge med på. I dag tror jeg at jeg så predasjon: en perleguramihann som gjorde et byks, med påfølgende tygging. Atferden i akvariet tyder på at jeg ikke har klart å redde alle ancistrusynglene, og i dag så jeg en liten pusling som hadde funnet et trygt sted. Det som havnet i munnen på guramien var nok et søsken.

Nå har jeg reddet sju stk siden jeg oppdaget yngelen... Og på sikt vil jeg ha en liten flokk som kan komme tilbake på jobb i akvariet hvor de ble født, etter at de har gjort tjeneste blant små guppyer... Ja, ja...