Jeg bor på landet. Ordentlig på landet, uten naboer i noen siktlinjer. Jeg har 4 katter, som lever riktige katteliv, og holder det rent for mus rundt huset her. Huset er gammelt, og er ikke helt musesikkert, så kattene gjør en god jobb, vi har ikke har hatt mus i huset siden vi fikk dem.

Så til saken: I vinter dukket det opp en fremmed streifkatt som slo seg til under fuglebrettet og spiste de smulene som falt ned. Til å begynne med prøvde vi å jage den, men den kom tilbake, og den overnattet mellom hagemøblene som står lagret på den overdekte uteplassen vår. Vi oppdaget etterhvert at den så både tynn og pjuskete ut. Ingen i nærheten her visste hvem som eide den, men flere hadde observert den og mente det var en vill katt. Jeg mener også at jeg så den samme katten i området her i fjor vinter, og i sommer.

Det har jo vært så kaldt i vinter, og snøen kom tidlig, og ble liggende, så vi syntes vi måtte hjelpe dette stakkars dyret med litt mat. Brødsmuler fra fuglebrettet var ikke akkurat noe å holde seg i live med.

Siden den løp av gårde med en gang vi viste oss ute, satte jeg ut små porsjoner med lunken kattemat på uteplassen, som den kom og spiste med en gang jeg var ute av syne. Den slukte maten på et øyeblikk og gikk så tilbake til smulene under fuglebrettet.

Det tok ikke lang tid før den skjønte at det betydde mat når jeg hadde vært innunder taket på uteplassen, men det var fortsatt umulig å lokke den til seg. Jeg ble mer og mer sikker på at dette var en katt som var født ute, og aldri hadde hatt et nært forhold til mennesker.

Dette pågikk i hele november, desember og mesteparten av januar. I begynnelsen av januar hadde vi klart å lokke den inn på verandaen, men døra ut måtte stå åpen, og vi måtte være inne i huset. Våre egne fire katter mislikte dette sterkt, og knurret og spyttet og freste så snart denne inntrengeren viste seg. Nå var det jo så kaldt i denne perioden at våre katter nektet å gå ut, og når de først gikk ut en liten tur var det bare for å komme inn etter noen minutter. Så var det å gå og legge seg på et varmt sted, oppå akvariet eller i nærheten av ovnen.

Jeg hadde laget i stand en soveplass til denne katten på uteplassen, med et ullteppe å ligge på, og skjerm for vinden, og der hvilte den når den ikke satt under fuglebrettet. Når nattetemperaturen gikk ned mot og under -20 grader hadde den rim rundt hele ansiktet når den kom for å få mat om morgenen. Etterhvert klarte vi å lokke den helt inn i huset for å spise, men ytterdøra måtte stå åpen så den kunne styrte ut hvis den skulle bli skremt, og det ble den veldig lett. Det blir veldig fort iskaldt inne når det er så kaldt ute. Vi måtte fortsatt holde oss på avstand, og det var ikke til å tenke på å klappe den.

Nå endelig i februar kom det et vendepunkt. Vi kunne lukke ytterdøra mens den var inne, og den skjønte at vi åpnet for den med en gang den ville ut, og det var alltid med det samme den hadde kastet i seg maten. Vi måtte fjerne all kattekjeksen som vi alltid har stående framme til våre egne katter, for denne her spiste og spiste til det var tomt. Den fikk kun små porsjoner med boksemat med en liten skvett vann i så den skulle få i seg litt væske også.

Neste fremskritt var for en uke siden. Da tok jeg forsiktig på den, og den skvatt forskrekket unna. Neste gang jeg tok på den, var det visst ikke så farlig, men jeg prøvde ikke noe mer enn en lett berøring. Den holdt fortsatt avstand. Etter noen dager møtte den hånda mi på katters vis, og jeg kunne kjenne etter hvordan den var i kroppen. Den er absolutt ikke mager lenger. Den har masse tover i pelsen rundt halsen og på brystet, men på kroppen ellers er den ikke så verst. Det er en langhårskatt, og jeg vet hvor krevende pelsstellet er på slike.

Nå har den funnet ut at det er ok å ligge på kjøkkengulvet og sove, og riktig strekke seg ut. Når den ligger ute ligger den sammenkrøpet med potene under seg for å spare på varmen. Både i går og i dag har den ligget i ro inne i flere timer, og det hersker en slags våpenstillstand mellom den og våre fire andre katter. De er ikke venner, men flyr ikke i synet på hverandre heller.

Nå er jeg spent på om denne ville katten kommer til å bli såpass tillitsfull at det går an å håndtere den. Det er foreløbig langt igjen, når jeg sammenligner den med de fire andre kattene vi har. Egentlig har jeg nok med de andre fire kattene vi har fra før, de er søstre fra ett og samme kull og kastrerte. Den nye er sannsynligvis en ukastrert hannkatt. Det vil vel vise seg utover våren, eller rettere sagt, jeg vil vel kjenne det på lukta.

Til slutt: Jeg vet at dette er et akvarieforum, men jeg vet også at mange av dere har katt og andre dyr, så jeg tar sjansen på å poste dette her i off topic, og håper noen har hatt glede av å lese det.

Så koselig historie ^^

Ikke mange ville brukt tid og krefter på å mate og temme en villkatt, når de i tillegg hadde 4 katter fra før. Mange ville nok skutt "det stakkars dyret".

Jeg håper den finner seg til rette, og at den blir akseptert i kattefamilien også etterhvert

Så flott å lese om folk som bryr seg om dyr :o)

Håper du kan gi katten en ny, bedre og trygg tilværelse, det fortjener den :o)

ps, husk at katter er kvinnenes talerør direkte til gudene, og det lønner seg derfor å stelle pent med kattene ;o)

heldige katten

Godt å høre at folk bryr seg!=)) Må få en oppdatering på denne i fremtiden!=) Lykke til videre!=))

Så spennende :o Her må det komme oppdateringer! Koselig historie!

Smarte katten som valgte å sitte under akkuratt ditt fuglebrett ;D

Her har det kommet mange hyggelige kommentarer!
Det er litt tidlig med oppdatering, for det har ikke skjedd noen nye fremskritt. Vi har heller hatt et lite tilbakeskritt som måtte tas inn på nytt.

Sist helg hadde vi besøk av to små barnebarn, 1 og 3 år gamle, og det ble såpass urolig i huset at katten måtte fores utendørs, og det tok litt tid å lokke den inn igjen etter at disse hadde reist søndag ettermiddag. Den var veldig skvetten og mistenksom etterpå, og det ville vel jeg også vært tenker jeg.

Vi har tid til å ta oss av en slik katt fordi vi er pensjonister og er hjemme hele dagen.
Jeg er imponert over hvordan denne katten har klart kulda i vinter, selv om pelsen ser helt enorm ut. Det ble en selvfølge å prøve å hjelpe den.

Jeg kommer tilbake med nye oppdateringer underveis. Jeg er også spent på hvordan dette går.

Har opplevd dette selv med flere villkatter. Der jeg kommer fra (Kirkenes) så er det mange russiske krabbebåter, og de har ofte katter i båtene. Mange ganger kommer disse kattene hjem til oss for vi er så altfor snille å gir di mat. Alle kattene vi har hatt har vært slike villkatter, men da mest fra de var "kattunger".

Har også hatt en mons som ikke hadde noen å være hos. En gammel oppklort katt som hadde arr over øyet, 2 store blomkålører og hjørnetenner som var knekt på langs. Han var også så vill at han ikke engang turde å se på oss, og sprang om han så oss. Etter at vi hadde matet han ute i noen uker så klarte vi å venne han til å se oss gjennom døra når vi matet han. Deretter så kunne vi sitte å se på han med døren åpen når han spiste på verandaen. Og senere så tok han mat fra hånden, og kunne bli klappet på. Etter noen måneder så begynte han å komme inn for å spise og vi kunne til og med bære på han, men siden vi allerede hadde ei hokatt, og villkatten var en ukastrert hann, så måtte vi passe på hele tiden at han ikke markerte seg inne. Han var også så gla i mennesker etter de 3månedene det tok å venne han til oss og andre nabounger som kom på besøk, at om vi ikke passet på så markerte han på oss også:P
Han ble utekatten vår i 1år, siden han godt kunne forsvinne for noen måneder(spesielt om sommerer) for så å komme tilbake. Vi misstenkte han for å ha eiere som muligens var borte om vinteren. Han kunne godt sove ute omså i 25minus, men noen ganger, når jeg var hjemme på ferie, så sov han i en stol ved senga mi. Dessverre kom han ikke tilbake denne sommeren/høsten og vi har ikke sett han siden.

Mitt tips er å være nær katta så ofte som mulig, men da bare sitte ved siden av å se på andre ting/holde på med andre ting. Sitt slik at siden din er vendt mot kroppen til katten for da har du en ikke-truende adferd. Du burde blinke sakte med øynene akkurat slik som en katt og gjerne ha øynene igjen noen sekunder før du åpner dem.

Du er et godt menneske, og det var en særdeles heldig katt som kom til deg Lykke til videre

Hei!
Det var artig å lese om villkatta som du klarte å temme, Kine Kristine.
Det er så rart, når en sånn katt dukker opp, man føler at man må hjelpe den.
Først bryr man seg ikke noe særlig om den, det ser ut jo som den klarer seg bare den får litt mat. Så begynner man å se etter den og lure på hvor den har gjort av seg når den ikke dukker opp. Til slutt begynner man å bekymre seg om den hvis den ikke viser seg.

Katta "mi" har nå flyttet innendørs om nettene. Den får ligge innestengt på kjøkkenet, og ser ut til å være vel fornøyd med det. Der er den skjermet for resten av kattefamilien. Det begynte natt til sist søndag. Da var det -25 grader da vi skulle gå og legge oss, og den nektet å gå ut, og jeg hadde ikke hjerte til å jage den ut. Den hadde ligget inne i varmen hele kvelden, så jeg tok sjansen på at det skulle gå bra, og det gjorde det. Nå har den ligget inne hver natt siden. Når jeg kommer ned om morgenen, sitter den i vinduet og ser på fuglene på fuglebrettet. Da går den gjerne ut, men kommer inn igjen for å få mat etter en stund. Siden er den ute helt til kvelden, og lever som før. Det har vært ganske lave nattetemperaturer hele uka, og den skal få være inne om natten så lenge det er kaldt i alle fall.

Nå får jeg lov til å klappe den, og da maler han (det er en hannkatt) og kommer med kurrelyder. Malingen er så lav at jeg nesten ikke kan høre det, men den er der.

Jeg har fått lov til å klippe vekk de verste tovene han hadde på halsen, og han begynner å se riktig pen ut. Pelsen på resten av kroppen kjennes helt fin ut heldigvis. Så har han fått ormekur, for jeg så at han hadde bendelorm.

Det eneste problemet nå er den ene av de øvrige kattene mine. Hun oppfører seg som en ordentlig furie, legger seg på lur og farer på ham og hyler og skriker når har kommer i nærheten. Som regel klarer han å stikke av eller gjemme seg under noe. Han går ikke til angrep selv. De tre andre er heller ikke noe særlig fornøyd med nykommeren, men lager ikke så mye bråk.

Sånn er tilstanden her nå. Fortsettelse følger.

Det var flott å lese at du tok deg av katten. Veldig fin historie Jeg er veldig glad i katter, men selv har jeg en nydelig kanin og 3 flotte kampfisker.

Takk Gud for at det finnes mennesker som deg!

Jeg er tilknyttet dyrebeskyttelsen, men jobber kun med hjemløse og/ eller mishandlede katter. Selv har jeg 7 stk, med broket fortid. 2 av dem er født ville. Den ene ble tatt inn så tidlig at den er som en "vanlig" huskatt. Den andre har fortsatt (og vil nok antagelig ha resten av livet) mye av "villkatten" i seg. Nå har han vært her i over 3 år, og han fungerer som en vanlig huskatt så lenge alt er som normalt. Men han takler dårlig endringer i rutiner. Fremmede mennesker er skumle, og å få han med til dyrlegen er et prosjekt for seg selv. Allikevel er det kanskje denne katten jeg føler meg mest knyttet til. Jeg tror det er er fordi vi har jobbet så hardt. Joda, jeg har lagt ned litt tid på han, men det er allikevel han som har gjort største jobben. Og han er så takknemlig. En katt som har levd et hardt liv setter pris på å bo i et møblert hjem med fulle matskåler på en helt annen måte enn en katt som aldri har sett livets bakside.

Det første jeg ville gjort hvis jeg var deg er å få han kastrert. Det vil gjøre livet mye enklere for både han og dere. I tillegg hjelper du til å med å forhindre at det fødes så mange kattunger som det gjør i dag.

Å få tilliten hos en slik katt er en utfordring, med 2 skritt fram og 1 tilbake i lang, lang tid. Men belønningen er formidabel, den følelsen man får når man lykkes kan nesten ikke sammenlignes med noe.

At det er gnisninger mellom nykommeren og de fastboende kattene er ganske naturlig. Som regel går det over etter litt tid. Noen få individer takler ikke å leve sammen med andre katter, men det er sjelden. Og ettersom den katten som viser mest sinne er vant til å leve sammen med andre katter tror jeg ikke det er det som er grunnen. Hun vil nok bare fortelle han i klartekst at han bare må finne seg i å være under henne på rangstigen.

Lykke til videre, til både deg og pus.

Til slutt må jeg bare ta med hvorfor jeg har satt villkatt i anførselstegn. Det er fordi det ikke finnes villkatter i Norge. Alle katter her i landet er innført fra varmere strøk, og de er dårlig rustet til å klare seg i vårt klima. Og alle sammen, uten unntak, har enten en gang vært noens katt - eller er avkom fra en.

Jeg blir så glad når jeg hører så flotte historier om dyr som blir tatt godt vare på og har det bra.

Jeg setter stor pris på kommentarene deres i denne tråden, og nå er det tid for litt oppdatering, igjen.

Katten har ikke flyttet inn for alvor, han føler seg ikke trygg for de andre kattene som bor her, og er ute for det meste, også om nettene. Han viser bare vennlighet og nysgjerrighet overfor dem, og vil absolutt ikke bråke med noen av dem. Han viser underdanighet mot alle fire og er helt tydelig nederst på rangstigen og innretter seg etter det. Det er bare en av kattene mine som helt godtar at han er her. Jeg blir forresten aldri klok på rangordningen kattene i mellom, for ingen av dem er perlevenner, og det virker heller ikke som det er en bestemt som er øverst på rangstigen heller.

Vi var litt spente på hvordan det skulle gå når det ble varmere i været og kattene våre ville være mer ute, og det har gått helt fint, de har ikke kranglet og bråkt med nykommeren utendørs. De deler uteområdet som om de aldri har gjort annet.

Han kommer hver dag og får mat inne på kjøkkenet, og er ikke lenger så forsluken at jeg behøver å rasjonere den ut, det ser ut som han har magemål. Ikke sitter han under fuglebrettet lenger heller, så han har nok funnet ut at den maten han får av oss er bedre.

Han lar seg klappe og stelles litt med når han er inne, og da viser han tydelig at han vil være venner med oss. Ute kan vi derimot ikke røre ham, da bare løper han sin vei, så det er fortsatt et stykke igjen til vi stoler 100% på hverandre. Vi øver oss litt hver dag.

Når det gjelder kastrering, er jeg ikke fremmed for tanken, men å få ham inn i et transportbur og frakte ham til dyrlegen vet jeg ikke helt hvordan vi skal få til. Jeg er så redd for å ødelegge den tilliten vi har greid å bygge opp.

For det meste holder han seg rundt huset, men av og til er han borte nesten et døgn, og når han da dukker opp igjen, spiser han seg mett på normalt vis og strekker seg ut på kjøkkengulvet og hviler en stund før han vil ut igjen.

Vi har prøvd å finne et navn til ham, men kaller ham vekselvis Svarten, Svarteper, Svartepus, Feiern osv, vi er ikke noe flinke til navnesetting. Han er helt svart og har grønne øyne som riktig lyser opp i alt det svarte. Jeg vet ikke helt hvilket navn han ender opp med. Kanskje noen har et forslag?

søt historie!

da jeg var mindre og hadde katt, kom det en katt til oss, men den ville ikke annet enn å ha kos, så den må ha rømt/blitt forlatt og kommet til oss med håp om kos og mat.



Navneforslag:

Mørkpells, Skygge, (kommer ikke på fler for øyeblikket)

Her er et bilde av den stakkars hannkatten som brukte å bo hos oss om vinteren.

Ojj han var ikke vakker, stakkar. Men veldig godt å høre historier som dette

Tove, har du noen bilder du kan legge ut av katten du reddet? (gjerne de andre kattene dine også)

:o)

han høres ut som Landstrykern ;o)

Her er bilder av "Villkatten min", Det ene ute i sneen, og det andre inne i gangen.