Superfine fisker er bare såååå sjalu ;D

En ting jeg lurer på. Når dere reiser til forskjellige land og fanger fisk selv. Er det noe spesiellt dere må gjøre for å få lov til å ta med fisk hjem liksom? Søknad å tillatelse?

Har lurt på dette lenge nå )

Jeg skjønner jo det at dere pakker fiskene spesiellt og slikt. Men om dere søker om tillatelse liksom, betaler ett eller annet?

hadde sikkert vært artig og spennede å prøvd en gang:p

*nysgjerrigper*

Hej Tom.

Jeg har været ude og samle blade idag. De kommer i karet i morgen. og så har jeg spagnum, som jeg plægger i filtret.

Min hun står og trykker sig lidt i et hjørne, er det fordi den er stresset efter jeg lige har fået den, eller er der noget andet jeg skal kikke efter?

Lækker side du gav link til der. Den kan jeg bruge til meget.... Skal nok lige få taget et par billeder og vise jer.

Shlush

..... Når dere reiser til forskjellige land og fanger fisk selv. Er det noe spesiellt dere må gjøre for å få lov til å ta med fisk hjem liksom? Søknad å tillatelse?......

Jeg har blitt stanset i tollen med over 200 selvfangede fisk fra Amazonas i en spesialbygd, meget stor koffert, og alle fiskene fikk jeg ta med hjem.
Mattilsynet fortalte meg at så lenge fisken reiser sammen med eieren (som bagasje), er ment for private akvarier og ikke for salg, og eieren går på rødt og viser fisken til tollerne, er det ingen hjemmel for å nekte slik innførsel.
Det kreves (med dagens lovverk) hverken tillatelse, betaling eller at eieren er registrert som importør for å ta med fisken hjem.

Neste gang du er på Kreta på ferie, kan du dra til øyas eneste, store innsjø på nordsiden av øya. Der lever det "millioner" av en artig levendefødende fisk, Gambusia sp. De er lette å fange ved stranden, og da kan du enkelt selv få oppleve gleden av å ha med selvfanget fisk hjem til akvariet ditt, uten å måtte reise til Sør-Amerika eller Afrika )
De lever fint i akvarium, og yngler villig.
(Riktignok er fisken egentlig satt ut der for mange år siden, for å bekjempe myggplagen, så den er ikke opprinnelig en naturlig forekommende art, men moro å fange og å ta den med hjem, er det lell).

takk Tom C ;D var jo kjempestilig det da )

Hvilken af de A Bitaeniata varianter er mere sjælne "shushupe", "shishita" eller "Rio pastaza".
Har set billeder af dem du har vist og den jeg har købt ligner en fra "rio pastaza".
Har set et billed af den variant på en anden internet side.

Mens Tom C er på reise - blåser jeg litt liv i denne tråden. Jeg vet at Sølvpil har Shushupe, og selv har jeg både "Haway" og "Shishita". Jeg har helt kontroll på "Shishita"-populasjonen min, men har kjøpt inn 2 eksterne bitaeniata. Er det finnefarge OG halemønster (som beskrevet her i tråden) som gjør at man kan skille på Haway og Shishita-hanner?
Haway´ene skal ha mest mulig ensfarget i halen og mer rustrød i finnefarge, hvis jeg leser kommentarene til bildene korrekt. MEN, så var det damene da...
Hvordan i huleste skiller jeg shishita vs haway-hunnfisk fra hverandre? Prøver å følge i Tom Cs fotspor med å ikke blande underarter - lokasjonsarter.

Hei jeg har mulighet til å bestille vf bitaeniata, usikker på lokasjon enda.
Har satt opp tre kar til å ta imot dem. Har røtter, eikeløv og planter klart.

Er det nødvendig med torvfiltrering? eller kan jeg bruke torvekstrakt.
Hvordan holde hardheten nede uten å starte en kjemisk fabrikk?

Må bare få si at dette er noen nydelige fisker og det går ikke ann å ikke få innsparisjon til å få enda flere apistogramma fisk i hus, så nå etter å ha lest denne tråden er det bare å tømme selskapskaret får fisk å gjøre det klar til apistogramma.
Det som er plannen er å ha to forskelige apisto raser i karet, men hvilken kan gå i sammen uten at de krysser seg og lignende? karet er 325l så det er god plass.
Noen forslag?

Jeg har fått hjelp av Tom C til artsbestemmelse på apistoer som skulle være samme art, og etter at jeg har stokket om på de har de begynt å yngle igjen
Har tenkt å kvitte meg med alle og kjøpe et parti VF det er fortsatt ikke sikkert det blir rett art, men forhåpentligvis samme art. Jeg håper det skal gjøre det enklere å identifisere og avle noen generasjoner framover.

Tom C har kanskje noen forslag til apistoer som lever i samme kolonier?

Catfish

....... så var det damene da... Hvordan i huleste skiller jeg shishita vs haway-hunnfisk fra hverandre? Prøver å følge i Tom Cs fotspor med å ikke blande underarter - lokasjonsarter.

Meget viktig, riktig og prisverdig holdning, Catfish, men dessverre: å skille disse visuelt klarer nok hverken du, jeg eller noen andre.
OG: Jeg har nå sett hvordan fiskere, som lever av å fange bl.a. Apistogramma, behandler disse etter fangst.
De ser ingen grunn til å forsøke å holde hunnene fra de forskjellige lokasjoner av Apistogramma bitaeniata adskilt, da de jo "son exactamente similare (er helt like)". Derfor blandes alle fiskene sammen i samme pose/beholder.
Hannene klarer de å skille visuelt etterpå, men mange ganger er det nok ganske tilfeldig hvilken lokasjon de medfølgende hunnene kommer fra.
Så når vi kjøper de i Norge, er det ofte satt riktig lokasjon på hannene, mens hvor hunnene kommer fra, ofte er tilfeldig. Noen ganger er vi heldige, andre ganger ikke.....

Den eneste måten vi selv eventuelt kan prøve å øke sannsynligheten for å få et par av en hann og en hunn fra samme lokasjon, er å gjennomføre en "Mate-choise"-prosedyre, der en hunn får velge fritt blant hanner fra forskjellige lokasjoner. Da vil hun som regel velge "riktig" hann. Men dette er jo ikke lett å få til i praksis.

Derfor prøver jeg nå, når jeg er på tur, å ta hånd om mine selvfangede fisker selv, der det er flere lokasjoner innvolvert og fisker fra disse kan forveksles. Jeg overvåker dem hele veien, fra fangst til pakking for hjemreise. Bare slik kan jeg sikre at lokasjonene holdes "rene".

Apistogramma bitaeniata "Shishita" rett etter fangst (ved Rio Shishita):



og hunner:



Apistogramma bitaeniata "Curutu" rett fra bekken (mellom Rio Shishita og Rio Curutu):

darwin

Hei jeg har mulighet til å bestille vf bitaeniata, usikker på lokasjon enda. Har satt opp tre kar til å ta imot dem. Har røtter, eikeløv og planter klart. Er det nødvendig med torvfiltrering? eller kan jeg bruke torvekstrakt. Hvordan holde hardheten nede uten å starte en kjemisk fabrikk?

Vannet som leveres i kranen i store deler av landet, er jo veldig bløtt. Vet du at dere har hardt vann der du bor, eventuelt hvor hardt?

I områder i Norge og Europa der de har veldig hardt vann, brukes ofte regnvann eller reversert-osmose-vann.
Ingen av disse metodene er spesielt vanskelig.

Selv torvfiltrerer jeg alt vannet før jeg bruker det i karene, da senkes ikke bare pH betydelig (fra 8,2 til 4,3-5), den allerede lave hardheten halveres også.
Men hvis du har betydelig lavere pH fra kranen enn det jeg har her, og vannet er rimelig bløtt, vil det være tilstrekkelig å tilsette litt torv- eller sortevannsekstrakt.
De kan leve bra med pH på 6-tallet, mens yngling ofte krever noe lavere pH.

ctammer

...... etter å ha lest denne tråden er det bare å tømme selskapskaret får fisk å gjøre det klar til apistogramma. ....

Et meget bra valg
Lykke til!

ctammer

....Det som er plannen er å ha to forskelige apisto raser i karet, men hvilken kan gå i sammen uten at de krysser seg og lignende? ...

Det er som regel liten sjanse for at Apistogramma-arter krysser seg med hverandre. Hos Apistogramma er det hunnen som velger hvilken hann hun vil leke med, og hun velger nesten alltid riktig type hann.
Krysning skjer i tilfeller der artene er meget nær beslektet med hverandre, dvs tilhører samme gruppe, komplex eller subkomplex. Eksempler på dette er f.eks mellom Apistogramma panduro og Apistogramma nijsseni eller mellom Apistogramma agassizii og Apistogramma gephyra/ Apistogramma cf. gephyra.
I tillegg omhandler de fleste rapporter om krysning mellom nærstående arter innenfor Apistogramma-slekten "no choise"-situasjoner, dvs. at det f.eks. ikke finnes en fisk av motsatt kjønn av riktig art/lokasjon tilstede, bare en fisk av motsatt kjønn av en nær beslektet art. Og som kjent; i nøden "spiser fanden fluer".
Kun få tilfeller er omtalt å ha skjedd der det har vært valgmulighet mellom samme og en nærstående arts motsatte kjønn, et av disse tilfellene var mellom Apistogramma macmasteri og Apistogramma viejita, andre tilfeller var mellom arter tilhørende Apistogramma-eunotus-komplekset.

To arter i en 325-liter kan gå fint, vel og merke dersom karet innredes med naturlige visuelle, fysiske revirgrenser, som røtter, planter etc.
Man bør bl.a. vurdere artenes aggresjonsnivå, størrelse, om de er polygame/monogame (førstnevnte danner ofte større revirer), om de liker samme vannverdier (pH, temperatur, sortevann/klarvann,), og eventuelt hvor nær beslektet de er.
I naturen har jeg for eksempel flere ganger fanget Apistogramma agassizii og Apistogramma bitaeniata på samme sted, Apistogramma barlowi sammen med Apistogramma agassizii, og Apistogramma sp. "Nanay"/"Melgar" sammen med Apistogramma cacatuoides.

Lykke til !

De bildene, nå blir jeg syk av lengsel.

jeg har lesjen om hele dene tråden og jeg bjynte faktisk o sikle over alle di fine Apistogramma bitaeniatabildene du har lagt innd her Tom

"I naturen har jeg for eksempel flere ganger fanget Apistogramma agassizii og Apistogramma bitaeniata på samme sted, Apistogramma barlowi sammen med Apistogramma agassizii"

Jeg satte igang et selskapskar på 530 liter siste uke i januar i år. Brukte fiskeløs innkjøring med salmiakk i ca 5 uker. 8. mars kjøpte jeg de foreløpig siste fiskene, bla. 2 Apistogramma agassizii hunner og venter på at Dahls skal få inn hanner.

Hjemmesiden din har også fristet meg, og jeg lurer på om du kan tenke deg å gi noen tips. Jeg har et 250 liter akvarium som står tomt i påvente av at jeg klarer å bestemme meg for type fisk jeg vil ha i det. Bor i Rygge med meget bløtt vann, hardhet både KH og GH mellom 0 og 1, pH 7,0 fra krana, og vil ha fisk som ikke krever for mye manipulering med vannet. PH i selskapskaret legger seg på ca 6,5 pga. et par svært store røtter.

Ser ut til at jeg uten vanskeligheter kan senke pH ned til et nivå hvor Apistogramma vil trives. Kan du si noe om antall fisk, om jeg eventuelt kan blande to av de artene du beskriver å ha funnet i samme områder samt antall av hver type som er optimalt for deres trivsel.
Hilsen Sigmund

jeg har en bitaenata, som har bodd i alle akvariene mine, den begynte i 63l og er nå i 240l. dette er den tøffeste fisken i akvariet, banker nøkklene så de skvetter rundt i akvariet, men appsolutt den vakreste fisken jeg har, den har drept 3 hunner så nå får`n ikke flere damer.

de selger denne fisken på dyrego, Oslo city, Jim er mannen dere bør prate med når det gjelder anskafelse av denne vakre fisken.

Når jeg skrev at jeg har hardt vann er jo det bare bambus, som TomC høflig påpekte.

Nå er det bare en uke igjen til fiskene kommer og jeg gleder meg
Skal sette opp torvfiltrering nå i påska på minst et kar.
Har lagt ned torv og sand som bunnsubstrat i de andre karene. Bruker store røtter og kokosnøtthuler. Tror det skal få Ph ned tilstrekkelig.

Kanskje TomC kan tegne og fortelle litt om hvordan han har satt opp filtrering og vanntank, skjønte jeg det rett at du filtrerer vannet før det kommer i luftetanken?

Beklager at jeg ikke før nå har fått med meg at det var postet spørsmål i denne tråden. Svarene kommer derfor dessverre kanskje litt sent for "530"....

530

.......8. mars kjøpte jeg de foreløpig siste fiskene, bla. 2 Apistogramma agassizii hunner og venter på at Dahls skal få inn hanner.

Slik er det jo flere som gjør, og ikke noe galt i det.....
Jeg gjør sjelden slikt, fordi:
Siden den første Apistogramma, med sin mors omsorgsfulle assistanse, vrikket seg ut av egget sitt for anslagsvis 2,5 millioner år siden, har denne slekten utviklet seg med stor suksess, og "befolket" store deler av den nordlige delen av Sør-Amerika, øst for Andesfjellene.
Gjennom allopatrisk artsdannelse (deler av en populasjon blir geografisk atskilt fra resten av stammen) ble, i løpet av mange tusen år, mange nye arter dannet. Slikt skjer også i dag, rett foran øynene våre, men i et så sakte tempo at vi lett overser det. Veldig mange geografisk atskilte populasjoner er i dag "i ferd med" å bli egne arter.

I forbindelse med doktorgraden sin forsket Jonathan S. Ready et al. (Colour forms of Amazonian cichlid fish represent reproductively isolated species. J. S. READY, I. SAMPAIO, H. SCHNEIDER, C. VINSON, T. DOS SANTOS & G. F. TURNER, 2006) på forskjellige geografiske populasjoner av Apistogramma caetei.
Resultatene av forskningen var at de enkelte populasjoner av denne arten ble dokumentert å oppfylle kriteriene for å være egne, selvstendige arter. Fisk fra de forskjellige populasjonene kunne i de fleste tilfeller ikke skilles fra hverandre med det menneskelige øyet, men forsøk viste at hunnene kunne differensiere mellom hanner fra de forskjellige populasjonene, og når de fikk valget, valgte hunnene alltid hann fra samme populasjon som hun selv var fra.
Analyse av mitochondriell DNA fra de enkelte populasjonene, viste også signifikante forskjeller. Disse to forhold rekker for å klassifisere en egen art.

Apistogramma agassizii har hatt en enda mer suksessfull utvikling enn Apistogramma caetei, og har invadert store deler av slektens utbredelsesområde. Arten betegnes som sterkt polykromatisk, dvs. at det finnes flere fargevarianter av den.
Gjennom alle disse årene har det vokst fram mange spesielle former/varianter av denne arten, og en del av disse er knyttet til spesielle områder, har sine spesielle kjennetegn, og er lett gjenkjennelige for oss. Så Apistogramma agassizii er ikke nødvendigvis bare Apistogramma agassizii.
Eksempler på slike stammer er Apistogramma cf. agassizii "Pastell", Apistogramma cf. agassizii "Ampiyacu", Apistogramma cf. agassizii "BBCE" (Betyr Broad Black Caudal Edge = en bred, sort søm rundt halefinnen) , Apistogramma cf. agassizii "Netz" (hos denne varianten har skjellene en sort kant rundt seg slik at hele kroppen synes å ha et nett-aktig mønster), Apistogramma cf. agassizii ("Tapajós"), Apistogramma cf. agassizii (Trombetas), Apistogramma cf. agassizii (Rio Purus), Apistogramma cf. agassizii (Madeira, yellow), Apistogramma cf. agassizii (Rio Marañon) m.fl.
Betegnelsen cf. settes i navnet nettopp fordi man ikke er sikker på at dette (lenger) er helt samme art.
I tillegg finnes det jo et uttall oppdrettsvarianter, spesielt fra Tsjekkia og land i Asia, fra tilfeldige "krysninger" av populasjoner til de ekstremt røde, framavlede variantene som "Super red" og "Fire red".
Alt dette for å underbygge at når du handler Apistogramma på denne måten, er sjansen for at du får kompatibel fisk, fra noenlunde samme "stamme/variant", mindre enn om du kjøper dem sammen.
Får du fisk fra ytterpunktene av variantene, dvs. fisk som står lengst fra hverandre utviklingsmessig sett, er det en bitte liten mulighet for at eventuelt avkom får ørsmå deformiteter i skjellene, som man kan få fra andre ”hybrider”.
Man bidrar jo ikke akkurat til å holde variantene/lokasjonene "rene", men dette er vel bare mulig om man kjøper viltfanget fisk med garantert, kjent lokasjon. Jeg mener heller ikke at dette er et ansvar som hviler på den vanlige akvarist.
Spesielle akvariestammer vil alltid eksistere og videreutvikles, man skal bare være klar over at det er dette man i tilfellet har. Og i slike tilfeller kaller man dem bare Apistogramma agassizii.

(Ønsker du deg en "ren" variant, kan du f.eks. få en ung trio (F1) av en Apistogramma agassizii variant jeg fanget i Leticia, Colombia i oktober i fjor, av meg:



Dette kan vi eventuelt ta på epost)

530

.... Jeg har et 250 liter akvarium som står tomt i påvente av at jeg klarer å bestemme meg for type fisk jeg vil ha i det. .... PH i selskapskaret legger seg på ca 6,5 pga. et par svært store røtter. .....Kan du si noe om antall fisk, om jeg eventuelt kan blande to av de artene du beskriver å ha funnet i samme områder samt antall av hver type som er optimalt for deres trivsel

Antall fisk og sammensetning forøvrig som fungerer bra i et kar, er ingen eksakt vitenskap. Det finnes enkeltindivider av Apistogramma som er de rene bøller, og det finnes de som er "snille" som lam. Så noe som fungerer fint i en situasjon, kan bli katastrofe en annen gang.
Man bør i alle tilfeller ha beredskap for å flytte på fisk, om sammensetningen ikke fungerer.
På den annen side, om det blir mye aggresjon, vil ofte ting roe seg etter hvert når krefter er målt og roller og revir er fordelt i karet.

I et kar med bunnflate 50x100cm ville jeg selv antakelig bare plassert en trio av en polygam art. Men kunne også prøvd f.eks. med et par av to forskjellige monogame arter, eller kanskje 1 trio ( 1 hann + 2 hunner) av to forskjellige polygame arter. Sistnevnte etablerer ofte større revir enn førstnevnte, og dette øker sannsynligheten for at en hann etablerer hele karet som sitt revir. Følgen av det siste kan bli katastrofal for de andre.
Vær oppmerksom på at hunnene vanligvis etablerer og forsvarer et revir på ca. 30 cm i alle retninger rundt åpningen på hulen sin.
Med flere hanner i karet MÅ karet ha mye strukturer som røtter og planter, slik at fiskene ikke ser hverandre hele tiden. Disse barrierene fungerer ofte også fint som naturlige revirgrenser. En Apistogramma hann KAN etablere et stor-revir på opptil 3 kvadratmeter, så disse barrierene er viktige.
Når man velger arter velger man selvsagt arter som liker samme vannkvalitet, har noenlunde samme temperament og størrelse, og tilhører arter som ikke står hverandre for nær utviklingsmessig sett.

Har man bare karet "til pynt", og ikke er interessert i avl, kan man f.eks. fylle karet med 15-20 voksne hanner. Med så mange i karet, og total mangel på feminin in(kon-)spirasjon, vil vanligvis ingen av dem prøve å etablere noe eget revir, og fred og ro vil herske.

Lykke til!

Kom på nå at tittel på denne tråden er Apistogramma bitaeniata, og så sitter jeg her og skravler i vei om Apistogramma agassizii! Ja,ja, vi får heller prøve å holde oss til topic fra nå av.....

darwin

......Kanskje TomC kan tegne og fortelle litt om hvordan han har satt opp filtrering og vanntank, skjønte jeg det rett at du filtrerer vannet før det kommer i luftetanken?

Jeg har skrevet litt om dette tidligere, i denne tråden. Se om ikke du får svar godt nok der.

Takk for svar, det skal bli lett å ordne torvfiltrering nå .
Lurt å filtrere før vannbytte så man får målt.

Er vel litt of topic dette?

PS kommer sikkert til å spørre om identifikasjon når fisken kommer, og det er sikkert en annen art, men så lenge det er apistoer blir det sikkert bra.

Gjelder dette med ungkarsgrupper også for bitaeniata? og hvorfor blir ikke de underdannige hannene "skjulte?" (hehe ser for meg endel uønsket oppmersomhet for en forkledd hann med ti ivrige apisto hanner rundt seg).

Hei, da har jeg kjøpt et parti med VF bitaeniata heretter omtalt som sorgens kapitel

Først trodde jeg ikke mine egne øyne, bare hanner?

Vel de var ganske så skrale der de lå i posen så jeg tenkte at de ser vel annerledes ut om et par dager når de får akklimatisert seg litt.

Annerledes ble de ja, de døde som fluer (ikke av dårlig vannkvalitet hvertfall)
og nektet å spise.
Så begynte de å spise microorm og myggiser og da kondisjonen ble bedre var det lett å se at dette var hanner ja.

Hmm noe beroliget av tanker rundt ungkarsgrupper begynte jeg å fordele de over tre kar.
Den første sikre hannen var lett å fange da den angrep håven (noe som burde vært et forvarsel) Den har tatt livet av de to neste som flyttet etter.

Så da sitter jeg igjen med 6 av 15 fisk og alle er hanner og den ene er antakelig broren til tomandre sin fisk. Så da er jeg tilbake til utgangspunktet med at jeg må skaffe hunner og de blir helt sikkert av en annen art og så må jeg skille og skaffe hanner til disse osv (høres jo ikke helt galt ut det heller når jeg skriver det sånn)

Foreløpig har ikke dette svart til forventningene, men du verden for en vakker fisk da

Fortsetter litt på denne tråden om Apistogramma bitaeniata-varianter, med noen bilder av en variant jeg fanget i Rio Tigre (Amazonas, Peru) sist oktober.

Apistogramma bitaeniata fra Rio Tigre blir sjelden fanget og eksportert, da det er langt (og dyrt) å reise til disse biotopene.
Varianten har lenge vært kjent og ettertraktet for sin utsøkte fargeprakt. Særlig er andelen rødt i finnene spesiell.
Selv om fargene muligens kan bli noe forsterket av blitz'en, var dette, mildt sagt, noe i overkant av hva jeg hadde forventet:

Hunnene ligner andre A. bitaeniata-hunner:



Hannene, derimot, er ganske spesielle: