Signaturen "Lisbeth" har invitert meg til å komme med mine synspunkter til denne tråden. Det har jeg - etter noen overveielser - valgt å gjøre, selv om minst én av deltakerne allerede har tilkjennegitt at han anser min troverdighet som tilnærmet lik null og at det til overmål, sannsynligvis, er synd på meg (?!). Jeg velger derfor å innlede med noen tanker om hvorfor jeg i det hele tatt er interessert i å forsvare omsetning av akvariefisk.
For dem som mener at trådens innledende spørsmål krever et enkelt svar, så anbefaler jeg at dere hopper over hoveddelen av dette innlegget og går rett til det siste avsnittet. Det er riktig at jeg arbeider som konsulent for norsk og internasjonal akvariebransje/zoobransje, derunder
Norges Zoohandleres Bransjeforening (hvor jeg er generalsekretær), men også
European Pet Organization (hvor jeg er president, og medansvarlig for zoobransjens arbeide overfor EU),
Ornamental Fish International (hvor jeg er tidligere president, nå styremedlem, og ansvarlig for arbeidet overfor CITES og andre aktiviteter rettet mot artsvern og bærekraftighet), samt flere andre organisasjoner - og noen få kommersielle aktører, i den grad slike oppdrag ikke kommer i konflikt med mitt behov for objektivitet på bransjenivå.
Hvorfor forteller jeg dette? Rett og slett fordi jeg går ut fra at det er på grunn av mitt arbeide med og innflytelse i slike organisasjoner dere i det hele tatt er interessert i hva jeg mener.
Med de nevnte klientene, disse vervene, burde det være ganske opplagt for alle at jeg har som målsetning for mitt arbeid å bidra til at virksomheten til akvarie- og øvrig zoohandel, dvs. alt som angår eksport, import, omsetning og hold av levende dyr og produkter til disse skal ha best mulige rammevilkår (juridisk og praktisk), og de best mulige forutsetninger for å leve videre (ideelt sett, kanskje til og med å vokse). Som dyrevenn, naturinteressert og biolog, forventer jeg også om å bli trodd på at dyrevelferd, dyrehelse, og de mange ulike natur- og miljøvernaspektene som berører hobbyene og handelen kommer høyt opp på min agenda. Dels fordi jeg mener disse temaene har en egenverdi og en samfunnsnytte, men også fordi zoobransjen må ta problemsområdene på alvor for å overleve.
Mine interesser og lidenskapen for arbeidet for zoobransjen ligger i utgangspunktet på at jeg anser dyrehold, i videste forstand, som gunstig både for det enkelte mennesket som holder dyr, og for samfunnet som helhet. Rikelig med forskning har påpekt alt fra gunstige helseeffekter, til større empati hos mennesker som driver med dyr, men fremfor alt vet alle vi som selv holder eller har holdt dyr at det er både hyggelig, utviklende og lærerikt.
Selv mer eller mindre ekstreme dyrerettighetsorganisasjoner har mange ganger måttet innrømme at mennesker som holder kjæledyr er mer opptatt av, og har større kunnskaper om dyrs velferd enn folk flest i samfunnet ellers. Fremveksten av interesse for dyrevelferd i Kina har f.eks. klar sammenheng med at flere mennesker får et personlig forhold til dyr ettersom interessen for dyrehold som hobby (fra hund til akvariefisk) har eksplodert der i landet i de senere år.
Og hvem tror dere er mest opptatt av at ferskvannsbiotoper i Amazonas eller korallrev i Stillehavet skal overleve for fremtiden? Den alminnelige Ola Nordmann eller akvarister på Akvaforum?
I tillegg er jeg genuint opptatt av at dyrehold skaper arbeidsplasser, fremfor alt innenfor produksjon og salg av fôr og utstyr. Akvariehandelen gir om mulig enda viktige arbeidsplasser innenfor oppdrett og fangst av levende dyr, fremfor alt i utviklingsland hvor akvariefiskfangst ofte er den eneste økonomiske nytten lokalsamfunn har av den naturen som omgir dem. Jeg kan ikke gå i detaljer på problemstillinger som angår dette, men vil anbefale dem som måtte være interessert å lese litt om f.eks.
PIABA-prosjektet i Rio Negro. PIABA var tidlig ute med å ta slagordet "Kjøp en akvariefisk, redd regnskogen"! Senere har til og med
World Wildlife Fund adoptert dette slagordet.
Rent personlig er også svært opptatt av og interessert i utviklingen av bransjen i Sør-Asia, kanskje fremfor alt i Sri Lanka (hvor myndighetene anser at omkring 70.000 mennesker lever av akvariefiskproduksjon og fangst, og bransjen er så viktig at presidenten tar den med i sine budsjett-taler (søk på "ornamental" i
budsjettet for 2012).
Også i India er bransjen i sterk vekst, og bidrar ikke minst til en mengde kvinnearbeidsplasser på landsbygden. Særlig når en næring er i vekst, er det viktig å bidra til å styre og utvikle denne i en god retning, ikke minst med hensyn til dyrevelferd og bærekraft, men også med hensyn til en rettferdig fordeling av de økonomiske godene. I mars i år arrangerer School of Fisheries ved universitet i Kochi, Kerala, en konferanse nettopp med dette som hovedtema - og jeg har den store gleden av å få være med å påvirke dette. Les gjerne mer om
"Sustainable Ornamental Fisheries - Way Forward".
Så hvilke interesser er det da jeg forsøker å forsvare gjennom mitt arbeid? Svært forenklet kan man si at det er kampen for fortsatt samfunnsmessig aksept for hold av dyr som hobby, og dermed produksjon og handel gjennom kontrollerbare og kvalitetssikrede ledd. I en tid hvor stadig flere pressgrupper utfra dyrettighetsbaserte standpunkter kjemper for avskaffelse av all bruk av dyr - fremfor alt den de selv velger å definere som unødvendig - blir kampen for det motsatte stadig vanskeligere.
Uten dyrehobby, ingen zoobransje - og omvendt (faktisk!):
Uten zoobransje, heller ikke noen dyrehobby.Dersom vi skal klare å beholde dyrehold på hobbynivå for fremtiden innebærer det at både kommersielle aktører og hobbydyrholderne må bli dyktigere og mer ansvarlige. Dette har mange aspekter, og nesten ingen av problemene har enkle løsninger, med mindre man vil gjøre som dyrerettighetsaktivistene og rope på forbud mot alt, eller i det minste alt man ikke forstår hensikten med eller har personlig interesse av. I så fall kutter vi fort vekk det meste av dyreholdet, bit for bit - for det er alltid flere som ikke er interessert i en spesifikk form for dyrehold enn motsatt. Og de som ikke driver med dyr overhodet (det meste av Norges befolkning), skjønner knapt meningen med å holde dyr i det hele tatt (fortsett fra kanskje, til nød, hund).
Leser vi dyreholderforumer på internett ser vi at den enkle forbudsløsningen er populær. Vi trenger ikke å gå lengre enn til denne tråden for å se eksempler på at noen gjerne kunne tenke seg forbud mot fisker som andre på forumet er lidenskapelig opptatt av - og (må jeg få tilføye) er i stand til å holde under dyrevelferdsmessige forhold som er minst like gode, eller til og med bedre enn hva mange andre hobbydyr (derunder massevis av katter og hunder) lever under. Angriper andre personer derimot den spesifikke formen for dyrehold som man selv er interessert i (det må gjerne være
Corydoras, selv om jeg ikke er spesielt overbevist om at det fiskeholdet utgjør noen versting), er man straks i forsvarsposisjon og vil ha seg frabedt at noen klager på det.
Glem nå heller aldri, at når det finnes et bestemt utvalg av varer (deriblant akvariefisk, selv om det skjærer meg i hjertet å bruke ordet "varer" på dem – jeg følger bare forbrukerkjøpslovens oppfatning) i en butikk, så har det å gjøre med at det finnes en interesse for disse varene i markedet.
Dersom man ikke tilbyr det markedet vil ha, blir butikken stemplet som snever og dårlig. Dersom markedet etterspurte slørhalegullfisk og guppy, og ingenting annet – så hadde det vært disse som fantes i zoobutikkene. Dersom aviser og internett ikke drev "reklame" for tatoverte og selvlysende fisker, hadde det ikke vært så mange som ville anstrengt seg for å få tak i dem. Dersom markedet ikke hadde vært interessert i paroon-"haier", så hadde de butikkene som tok inn mange av dem hatt et problem.
Problemet med feilaktig dyrehold lar seg ikke løse ved kun å se på størrelsen på fisken, heller ikke størrelsen på akvariet, eller kunnskapen til akvaristen. Noe av det verste dyreholdet i akvariesammenheng har jeg sett hos kunnskapsrike, erfarne akvarister (men jeg har - fremfor alt - også sett mye av det beste dyreholdet innenfor samme gruppe).
I Tyskland har man, som noen ynder å påpeke, et "forbud" mot akvarier under 54 liter. Jeg tror den som er mest påpasselig med å etterleve forbudet er den tyske zoobransjeorganisasjonen ZZF, som er veldig nøye på å påse at ingen fisk holdes i for små akvarier under deres store, internasjonale fagmesse Interzoo i Nürnberg. Langveisfarende, utenlandske utstillere har mange ganger opplevd å se deres miniakvarier bli tømt for minifisk rett før messen åpnes for publikum.
Hvordan forklarer man da at Tyskland er foregangslandet fremfor noen på området "NANO-akvarier"; hvor respekterte, kunnskapsrike akvarister skriver glimrende fagbøker om hvordan holde fisk korrekt i akvarier på 10-15-20 liter. Rett nok skriver de oftest i en fotnote at det etter tysk lov er forbudt å holde fisk i så små akvarier, men hvor mange lesere bryr seg om det, tror dere. Og hvor er egentlig fornuften i forbudet i utgangspunktet?
Mangel på lover, og dårlige lover, fritar ikke næringsdrivende eller hobbydyrholdere fra et selvstendig etisk ansvar. Jeg liker å si at, dersom du ikke kan forsvare en handling overfor deg selv, så skal du iallfall ikke utføre den. Vi behøver ikke å vente på lover og regler, for de slår ofte feil.
Om man ikke har, eller kan klare å lage, lover og regler som gir de resultater man ønsker, så får man forsøke å påvirke aktørene til å bruke fornuft. Dette er en viktig oppgave for en organisasjon som Norges Zoohandleres Bransjeforening, og foreningen kommer stadig med anbefalinger overfor medlemmene. Mange medlemsbedrifter (sannsynligvis de fleste) følger disse anbefalingene. Det vet jeg bl.a. utfra de henvendelser sekretariatet får fra medlemmer.
Jeg mener å vite at NZBs medlemsbedrifter overveiende er både godt oppdatert på etiske og juridiske problemstillinger, og interessert i å følge gode etiske retningslinjer, derunder dem som NZB anbefaler. NZBs meninger er derimot ikke nødvendigvis sammenfallende med hva alle bransjens ulike kunder og kundegrupper til enhver tid måtte mene. Det har blant annet med det å gjøre at vi forsøker å sette problemstillinger i et videst mulig perspektiv. Enkle løsninger finnes, IMHO, svært sjelden.
Men nå, likevel, til det enkle svaret, for dem som forventer et slikt:NZB har ved flere anledninger gitt anbefalinger til foreningens medlemmer vedrørende fisker som ikke bør tilbys i alminnelig salg. Senest gjorde vi det i januar 2011, da vi sammen med vår svenske søsterorganisasjon ZOORF publiserte et sett etikkregler for salg av fisk, som også noen av de største grossistene på fiskemarkedet ønsket seg.
Dere finner et sammendrag av disse her. Jeg er selvsagt på det rene med at mange akvarister ikke vil være fornøyd med disse anbefalingene, men de har allerede gitt positive resultater, og det UTEN at vi har tatt med oss arter som er viktige for mange akvarister og faktisk KAN holdes aldeles utmerket korrekt i akvarier (som f.eks. ferskvannsrokker) i "dragsuget".
Mvh
Svein A. Fosså
