Ser du har en artig liten Pseudomugil (ivant-et-eller-annet) art i hus. De var kjempefine. Men du, det mangler helt bilder av den arten i AFs fiskebase. Kanskje du føler deg kallet til å forsøke og få tatt noen brukbare bilder av arten og sende inn til basen? Basen lages jo ikke av seg selv, det er medlemmene som gjør den til det den er

Lykke til! Dette får du til med litt prøving?

Mona o:
P. ivantsoffi, ja, de er ganske fine! Men ikke spesielt vanlige, tror jeg. Jeg vet ikke om du la merke til det, men det er jeg som har skrevet profilen til denne arten i fiskebasen, og du kan tro jeg har prøvd ganske så hardt på å få gode bilder av dem allerede! X-D De er så håpløst virrete, og jeg er en like håpløs fotograf. Men en vakker dag skal jeg få det til, så takk for lykkeønskninger, det trengs, hehe! Kanskje du har noen gode fototips også - hva er stalltipset når fisk ikke vil stå i "ro"?

Livsforvalteren:
Ja, jeg burde virkelig prøve dette med blader, jeg blir jo litt nysgjerrig på hva som egentlig dukker opp, og om det er matnyttig. Link til nettbutikken kan du få med en gang: Interaquaristik. De har ikke svart meg ennå.

Angel4ever:
Har du prøvd å fôre med både mat som flyter og mat som synker samtidig, sånn at tetraene er opptatt med flytematen når synkematen kommer? Det er vel ellers ikke noe galt i å mate ciklidene med "sølvskje", så lenge de får nok mat? :-P Går det ellers bra med de to ciklide-parene?

De ottoene var bare helt skjønne, de er sååå fine når de henger sammen!

Jeg har bare såvidt kommer meg etter tapet av min vakreste dvergkulefisk, Tjukkebolla. Det var for noen dager siden jeg reagerte på at det bare var fire framme ved fôring. Da jeg tilfeldigvis (eller instinktivt?) kastet et blikk på gulvet ved siden av akvariet, så jeg en stakkars tørr fisk som lå der. Jeg er veldig lei meg, det er ufattelig kjedelig å miste en fisk på denne måten. Dette er jo noe som kunne vært unngått, hvis jeg hadde fått ut finger'n og sikra de åpningene i dekkglasset skikkelig. Over tid har de de små gumminettingene som har dekket hjørnene på dekkglasset forsvunnet, en etter en, litt sånn "umerkelig" (ignorant som jeg tydeligvis har vært). Jeg har glemt det litt, for jeg har jo aldri sett noen tegn til hopping. Men jeg burde ikke lent meg tilbake, jeg visste jo at det kunne skje, og nå har det skjedd. Det er trist, og en viktig lærepenge. Ved uvanlige hendelser måler jeg alltid vannverdier. Det var ikke noe galt der. Så hun kan kanskje ha blitt jaget eller på annet vis skremt til å hoppe (f.eks. blir de fort skremt av aktivitet i rommet utenfor når det er mørkt inne hos dem).

Tjukkebolla var en fin fisk. Da hun var ung, trodde jeg hun hadde litt psyko-tendenser, siden jeg en vakker dag så at hun beit Rasende Robert midt i planeten, slik at hun (Ransende Robert, altså) blåste seg opp. Men etter det har hun vært bare vært rolig og snill, såvidt jeg har sett. Hun var alltid først på plass når sneglemiddagen ble servert, og hun var den som var minst redd for kameraet

Samme dag som jeg oppdaget at Tjukkebolla hadde hoppet ut, så jeg en ny blåøyeunge i 30-literen. Her forleden var jeg litt lei av å ha moppen i 60-literen (pluss at jeg syns den nesten går i oppløsning), så jeg bare flyttet den over i tilfelle det skulle være egg der. Og det var det visst Da har vi blåøyebarna Lola, Lolo, og Lilo. :-P

Umiddelbart etter Tjukkebollas død fikk jeg en følelse av at "nå kan det være det samme", med tanker om å gi opp, kvitte meg med de resterende dvergkulene, bare putte oppi diverse annen usaklig fisk, og masse andre irrasjonelle tanker. Nå skulle jo jeg ha flyttet over ottoer til dette karet, men jeg mislyktes med å holde dem i live - de falt fra ganske fort. Jeg har én overlevende :-/ Så Grapejuice, jeg er så enig med deg, men min lille stakkar er nå helt ensom og alene

Alt dette bidrar jo til at jeg som akvarist føler meg litt mislykket akkurat nå. Men det går vel over. Brakkvann er fortsatt under planlegging, det eneste som står i veien nå, er at rommet der karet skal stå må ominnredes, og det sitter langt inne å starte med. Jeg kommer nok også til å skaffe noen nye dvergkuler til min gruppe på nå fire stk. Kanskje prøver jeg med noen flere ottoer også, men har egentlig ikke så lyst til det lenger.

Vakreste Tjukkebolla, hvil i fred!!

Jeg har de siste dagene fundert over hvorfor Kongen, den før så dominante blåøye-hannen, plutselig har sett så skranten ut. Blass, lut i ryggen, og tilbakeholden. Knekten og Prinsen har derimot blomstret, og er i stadig kamp om fruens gunst. I går fikk jeg meg en ubehagelig overraskelse da jeg studerte Kongen nærmere - det viser seg at han, med stor sannsynlighet, har Camallanus - røde tuster ut av rumpa. Dét er meget dårlige nyheter. Jeg begynner å se for meg at dette er kroken på døra for hele hobbyen...

Jeg vet ikke om dette er noe han har båret med seg (Kan de gå med parasitten en stund før den tar av? Det er jo mange måneder siden de flyttet hit), eller om det er noe som har kommet nå. Da må det i såfall ha kommet med ottoene, som han ikke har vært i direkte kontakt med. Dermed må parasitten ha kommet seg fra karet der de var i karantene via et eller annet redskap som jeg har vært dum nok til å bruke i begge kar? Hmm...

Den overlevende ottoen har vært alene i over en måned. Så her om dagen tenkte jeg det var trygt å flytte han til kulekaret. Der har han svirret rundt og kost seg med alger i tre dager (og kulene virker merkelig uberørte). Nå angrer jeg som en hund! I tillegg til at jeg gremmes over at jeg ikke har egne sett med utstyr til hvert kar. Dvs., kulekaret har jo stort sett sitt eget, men noen ganger blir det kluss i systemet med bøtter o.l., samt at jeg bruker samme pinsett i alle kar. Er jeg riktig uheldig nå, så er makkverket i alle tre akvariene. Jeg har lest at Camallanus kan være en lang kamp

Så blir jeg altså nødt til å medisinere, og antakelig må jeg ta alle karene. Esha ndx (levamisol) er på vei. Den er nok ikke sneglesafe, så da er spørsmålet: Hva gjør jeg med alle sneglene mine? Og hva gjør jeg med alt av utstyr som kanskje er infisert? Blir helt svimmel.

Edit: Hvorfor tror jeg det er denne parasitten? Fordi det så slik ut.

Her er fire ord som gjør den lykkelige ulykkelig, og den ulykkelige lykkelig:

Også dette går over


Kjøpe en matsikker plastkasse for snegleevakuering? Så dem rimelig på Biltema nylig. Er sikkert ikke en så svartmalt parasitt som noen skal ha det til Men ikke gøy å se sykdommen herje :/
--
Syns denne artikkelen ga god forståelse av dusten..

Håper du har rett... Jeg leste den artikkelen, og den var en grei innfallsport. Det som forvirrer mest er hvor hardt man må gå til verks. Med din Columnaristråd i minne, har jeg nå opprettet en egen sykdomstråd om denne driten her.

Lykke til, håper du finner ut av det! Vil følge med


Selv har jeg begynt å mistenke sykdom i Eventyret, men er usikker. Har "bare " mistet 5 (av opp mot 200) fisk, for det meste endlers-hunner. Mistenker bakterie eller parasitter, men er i observasjonsmodus nå. Prøver å se på det som en ny anledning til å bli kjent med fisken, men ikke bare lett :/

Uff altså, får håpe det ikke er noe alvorlig, men bare "naturlig frafall" (??). Kan det være at de bare er gamle og slitne? Det koster vel hunner endel å formere seg, men en viss levealder skal man vel kunne forvente hos endlers? Uansett, best å være på vakt, sykdom er jo noe utrolig herk.

Noen nye ivantsoffi-bilder i dag:

Hann og yngel:


Hunn (Dronninga):


Den nye Kongen (Knekten) tøffer seg:

Er det virkelig 1,5 ÅR siden jeg skrev her sist? Oi...!! Det har vel sin åpenbare årsak, nemlig at det som vanlig har skjedd rimelig lite her. Brakkvannskule-prosjektet ble lagt på is igjen, på ubestemt tid, for jeg orker ikke å drifte et stort kar, og jeg orker ikke å fortsette med snegleoppdrett. Dermed har jeg fortsatt de samme karene, men litt forandring er det:

112 liter: Huser i dag 8 dvergkuler - 3 feiende flotte damer i sin beste alder (Lyda, Rasende Robert og Pene Marlene - snart 3,5 år gamle) og 5 nye, bittesmå ungfisk (antakelig 3 hunner og 2 hanner). Og de samme amanorekene som før, samt kanskje en otto jeg aldri ser. Min eneste hann fra tidligere, Lillegull, avgikk ved døden for noen måneder siden. Det var utrolig trist, han skrantet i lengre tid og tilslutt klarte han ikke mer Jeg har begynt å fôre med svartorm etter at Lillegull reiste til de evige jaktmarker. Det har gjort underverker på de 3 gamle. Lyda hadde nemlig også begynt å bli faretruende tynn. Etter noen dager med intensiv fôring med svartorm, la Lyda kjapt på seg, og ble fin og feit. Jeg skal prøve meg på kultivering av svartorm, og vil bruke 20-literen min til dette i stedet for til snegler. 112-literen skal forøvrig settes om, med utskifting av substrat og planter, i løpet av sommeren.

63 liter: Her bor det 7 Corydoras sterbai, 6 pygmegurami, rili-reker, og en av blåøye-ynglene som vokste opp (den andre fant jeg en gang inntørket under akvariebenken). Foreldregenerasjonen døde ut en etter en. Plantene vokser og trives i dette karet, og det er deilig å slippe at de blir oppspist av Sulawesi-sneglene som bodde her før...

30 liter: Mine resterende (etter salg av en del) Sulawesi-snegler, som stadig forøker seg, bor her nå. Jeg klarer visst aldri helt å gi slipp på dem, selv om det har vært planen kjempelenge, hehe...!

Ellers er det ville, munnrugende Betta jeg har mest lyst til å prøve meg på framover. Vi får se om det blir noe av! Akkurat nå er det fullt opp med de karene jeg har, og vår fine, rampete hundevalp!

Jeg får vel poste litt bilder etterhvert også.

Her om dagen fant jeg dessverre Pene Marlene død inni Vallisneria-buskaset. Meget leit! Det var ingen antydning til problemer i forkant, hun var i fin form dagen før. Da har jeg bare Lyda og Rasende Robert igjen av gammel-kulene. Det er ganske vemodig

Men så har jeg jo også den nye gjengen, bittesmåene! Fargene har begynt å ta seg opp, og de har nok også vokst litt allerede. Det er helt tydelig 2 hanner og tre hunner, og det forundrer meg at dette er så godt synlig når de er så små. Er de eldre enn man skulle tro, kanskje de har levd under trange kår der de kommer fra? Eller er gammel-kulene mine bare giganter? I går fikk jeg for første gang se en hann-dvergkule reise kjølen skikkelig på både rygg og buk, mens han jaget den andre hannen. Søte, feminine Lillegull gjorde aldri noe liknende, men han hadde jo heller ingen rival den tida han levde. Det virket som den småhissige hannnen hadde noe monkey business på gang baki buskaset, sammen med en av de nye hunnene, som var ganske så tykk. Og Lyda var sånn halvveis involvert, det virket som hun snappet opp noe fra bunnen baki der? Kan det ha vært lek allerede da?? Jeg tviler. Men moro å se på dem, i alle fall. Jeg har tenkt å få oppdrett på dvergkuler før jeg gir meg med denne arten, hehe

Forleden lekte også sterbaiene i 63-literen, egg på glasset hist og her. Og for noen dager siden så jeg en liten yngel. Den har jeg ikke sett igjen, så det spørs om de listige pygmeguramiene har vært på ferde... Jeg skal forøvrig snart begynne å teste Seachem-buffere for å få redusert pH noe. Det blir litt gøy

Har ellers litt trøbbel med å finne fram i bildearkivet fra mobilen, så bilder får nå bare vente, gitt!

Tja, hva har skjedd siden sist? Jo, følgende:

- Omgjøring i kulekaret. Nytt bunnlag, nye planter. Her om dagen så jeg noe som liknet på lek der også, så det var interessant! Gamle Fru Rasende Robert ble beilet til av begge hannene, de forfulgte henne over hele karet og gnikket seg inntil henne... Merkelig oppførsel, og overraskende at gutta ikke sloss med hverandre. Frua virket dessverre ikke særlig imponert, hun så blass og litt desperat ut. Da det var ro og fred igjen senere på kvelden, kom fargene hennes tilbake. Om det ble egg eller ei vet jeg ikke, det er ihvertfall lite sjanse for at noe kan vokse opp der akkurat nå.

- Oppdrett av C.sterbai. Sterbaiene har lagt egg endel ganger, og for et par uker siden bestemte jeg meg for å redde de eggene som var igjen (de fleste blir jo spist). Først reddet jeg 3 egg, og la de i en soddbøtte med brusestein og vann, mose og litt catappa fra 63-literen. Omtrent samtidig med at de klekte, ble det lagt nye egg, og jeg reddet 5 av disse over i samme beholder. Alle disse klekte også. Jeg har dermed 8 yngel som jeg driver og fôrer opp på levende artemia. To fra de siste kullet ser ut til å være albinoer, faktisk.

- Lek på T. pumila. Da vi kom hjem fra siste sommerferietur, var det over 30 grader i alle akvariene. Et par dager senere fikk jeg bevitne pygmeguramiene i lek - morsomt å se! Hannen hadde laget skumrede under et langt blad av Cryptocoryne crispatula 'balansae', og han la eggene der etterhvert som de ble skvisa ut av damen. I går lekte de igjen, etter at alle hannene hadde hatt en skikkelig oppvisning med "slossing" og klikkelyder dagen før. Pumila-far vokter på ny sitt lille skumrede med egg på samme type blad. Det skulle vært artig med oppdrett på disse, men jeg vet ikke helt hvordan jeg skulle få til det uten å la dem leke i et eget kar. Jeg tror ikke jeg bare kan flytte blad og far over i noe annet? Da vil jo sikkert skumredet gå i oppløsning. Jaja, jeg har vel nok med de cory-ynglene uansett

All denne fiskeromantikken gir grobunn for at litersyken fester grepet! Nå lefles det nok en gang med tanker om flere tanker... Nr. 1 må bli å oppgradere coryene, de trenger mer plass nå som de kanskje blir over dobbelt så mange (krysser fingre). Pumilaene kan bli der de er. Usikker på dvergkulene, kunne faktisk tenkt meg å nedgradere dem. Og så har jeg jo fortsatt ekstremt lyst på sjokoladegurami og munnrugende betta (B. albimariginata eller B. channoides, helst), OG mye annet. UFF!!!!!

Edit: har ihvertfall ett bilde å bidra med denne gangen - cory-yngel.
Edit 2: nå får jeg ikke til å legge inn bilde?? Hmm...

Får legge bildet i egen post, da. Altså, cory-yngel. Jeg la oppi endel planter en helg da jeg skulle reise bort, så de kunne ha noe biofilm å beite på. Det gikk bra, alle overlevde uten fôring.

I går oppdaget jeg nok et skumrede i 63L, og fikk igjen se eggleggingen. I dag plukket jeg ut en liten haug med frittsvømmende yngel fra forrige skumrede. Jeg hadde dem over i en isboks med plastfolie over. Blir artig å se om jeg klarer å få til disse også! Mye på gang nå, og det ligger an til at jeg skaffer et nytt kar... Det får bli med grunnflate 80x35, så kan jeg bruke det gamle armaturet fra 112L, samt Eheim pro3-filteret. Dermed trenger ikke dette å bli en veldig dyr affære. Men jeg vurderer å skaffe et porsa-stativ eller to ettersom benken 63 og 30L står på er type Ikea-papp og sikkert kan svikte når som helst!

I dag med bilder av Pumila-far og -mor 2 i aksjon, skumredet også godt synlig. Og ynglene til Pumila-far og -mor 1 nederst.

Er ikke de mest iøynefallende fiskene i verden dette, men de har tonnevis med sjarm!
Hmm...kanskje jeg må ha pygmè-gurami igjen jeg også???

Artig med forøkning i karene og som Viktor nevner, pygmeene er virkelig sjarmerende småtasser! De har i alle fall her en glupende apetitt og rimelig greit utviklet jaktinstinkt, så jeg har skrinlagt alle tanker om å ha reker i samme kar som dem..

Det hadde vært gøy om du hadde greid å få yngling på dvergkulene, det later jo til å være en viss interesse, i alle fall fra herrenes side?

Viktor

Er ikke de mest iøynefallende fiskene i verden dette, men de har tonnevis med sjarm! Hmm...kanskje jeg må ha pygmè-gurami igjen jeg også???

Ja, det må du! Enig i den beskrivelsen - noget blasse, men sjarmerende! Det stilige er hvordan de plutselig glimter til med et lett dryss av turkis glitter på kroppen, lysende blå øyne og rødmende finnetupper, det har litt med belysningen å gjøre, og også humøret de er i. Plutselig er de helt "WOW!!", og to sekunder senere er de like grå igjen.

Ellers kan nevnes at alt av yngel fortsatt lever (litt vanskelig å si ang. de små fjonene av noen guramiyngel, men alle urørlige rusk jeg har sett har vist seg å bare være rusk og ikke fisk, og de tynne strekene som flyter piler av gårde ved forstyrrelser), så det er jeg godt fornøyd med, som den noob jeg er på dette.

Bilde 1: Pumila-far driver nå på med egg og yngel nesten hele tida. Her ser vi nyeste skumrede med små yngel som har blitt flytta fra blad til vannoverflata, slik han tydeligvis alltid gjør når ynglene er ca en dag gamle. Denne gangen skal jeg ikke prøve å ta dem ut og over i en boks, for den metoden fungerte ikke da jeg prøvde det.



Bilde 2: Cory-barna er gjenforent med foreldrene. En liten tass her, med ganske så god kamuflasje mot biltemasanda.



Bilde 3: Enda et par cory-barn, den blurrete i forgrunn er albino.



Coryene skal altså over i eget kar, porsa-rør og akvarium er i hus, men det tar litt tid å få gjort noe med saken.

Aqualibre

Artig med forøkning i karene og som Viktor nevner, pygmeene er virkelig sjarmerende småtasser! De har i alle fall her en glupende apetitt og rimelig greit utviklet jaktinstinkt, så jeg har skrinlagt alle tanker om å ha reker i samme kar som dem.. ;) Det hadde vært gøy om du hadde greid å få yngling på dvergkulene, det later jo til å være en viss interesse, i alle fall fra herrenes side?

Så snodig! Dette innlegget har jeg ikke sett før, selv om jeg har vært innom og skrevet her siden det ble postet. Meget rart...

Så du har også pygmeer, Aqualibre? Gøy Glupende apetitt, ja, det kan jeg skrive under på! Merkelig at det fortsatt er reker i karet de går i, men så er det jo en sann jungel inni der som rekeyngel kan gjemme seg i. I tillegg er de like virile som guppyer... Konstant noe skumrede-drama på gang! Dvergkulejentene er ikke like "lette på tråden", gutta prøver seg fortsatt, men jeg har fortsatt ikke sett noe egglegging.

For en ukes tid siden (+/-? Aner faktisk ikke, tida flyr!) satte vi opp porsa-reolen, og fikk de to karene som skal stå øverst på plass. I dag fylte jeg 112-literen på reolen med bunnlag, så nå nærmer det seg at Cory-familien kan flytte inn! Det skal være en haug med redmoor-røtter der også, men til tross for timesvis med koking, er de ikke innstilt på å synke ennå. Coryene trenger et sted å gjemme seg når den tid kommer, så da får vi gjøre en midlertidig innredning og veie ned en rot med stein eller noe. Noen planter er kjøpt i dag, noen er bestilt og kommer i dyrebutikken torsdag. Dette blir et 100 % Sør-Amerikansk kar: Rio Guaporé. Neste fisk som skal inn, når coryene har funnet seg til rette, er etter planen Nannostomus trifasciatus. Og det blir ikke det siste som skal i hus, heller... :-O