- Hjem
- Forum
- Personlige akvarieblogger
- Småtteri og spekulasjoner (side 41)
Småtteri og spekulasjoner (side 41)
Er ikke sikkert der er så unge. Jeg har mine mistanker om at de ikke blir stort større enn det de fleste var i butikken, så hvis du ikke kjøpte de aller minste er det bare å se etter egg i buken og krysse finnene.LisbethSå kult! Da skal jeg stirre litt ekstra inn i karet mitt med disse rekene. men de er kanskje litt unge ennå. jeg syns jo at det var litt kjipt å kjøpe reker som ikke kunne forøke seg, så dette er en god bonus :)
Postet 24.10.10 kl 15:05
Utvidet cory-bestanden i dag. Ja, jeg har faktisk cory, men ingen snobbe-art. Her i huset er det kun fine lille pygmaeus som er tingen. Jeg er innom Dyrego OC rett som det er, men har klart å unngå å se at de hadde fått inn pygmaeus. Det ble straks mer liv i sør-amerikakaret når det kom fler. Tror jeg har over ett dusin nå.
Sånn ellers ble det med en ny guppystamme fra lørdagens OAK-auksjon, så nå har jeg endelig Blå lazuli triangelhale.
Tok en opprydding i et lite kar der jeg har foret et ukjent antall B. coccina-yngel og fikk endelig oversikt over hvor mange det var det. Tallet var to. Tror det til og med var en av hvert kjønn.
Calvusene som jeg antar har lekt har blitt skilt. Dvs. hunnen og sneglehuset hun vokter er flyttet til eget kar og jeg krysser finnene.
Sånn ellers ble det med en ny guppystamme fra lørdagens OAK-auksjon, så nå har jeg endelig Blå lazuli triangelhale.
Tok en opprydding i et lite kar der jeg har foret et ukjent antall B. coccina-yngel og fikk endelig oversikt over hvor mange det var det. Tallet var to. Tror det til og med var en av hvert kjønn.
Calvusene som jeg antar har lekt har blitt skilt. Dvs. hunnen og sneglehuset hun vokter er flyttet til eget kar og jeg krysser finnene.
Postet 25.10.10 kl 23:51
Postet 26.10.10 kl 00:05
Erik JohansenBra Bjørn mere cory :-)
Ja vurderer nesten å skaffe flere. Sånn at det virkelig kan myldre pygmaeuser. Litt kult når de nesten forsvinner i bunnslammet på jakt etter artemia og mikromark.
Sånn ellers ser jeg at det ikke henger helt på greip hva folk anser for å være et nanoakvarium. Det blir litt som at folk skal kalle en meter for både centimeter, millimeter, tomme eller fot.
Hvis det er slik at nano er mindre enn centi, mili og mikro hvordan kan da et kar på 40 liter gå for det samme som et på noen få milliliter.
Jeg har en del småkar men anser egentlig ingen av dem for å være nanokar. At noen har skrevet en bok der det står at et kar på noen få titals liter er å anse for å være et nanokar holder ikke. Jeg vet bare om ett kar som begynner å nærme seg nanokar og det er Slobodan Lazarevics 8ml.
Postet 27.10.10 kl 00:06
Postet 27.10.10 kl 04:53
Postet 27.10.10 kl 09:56
Postet 27.10.10 kl 11:17
Postet 03.11.10 kl 00:28
Har oppdaget at calvushunnen ikke er så opptatt av å passe på sneglehuset lenger, og jeg ser ingen småfnugg. Så jeg har mistanker om at det gikk skeis denne gangen, men vet ihvertfall at jeg har et leksvillig par.
Jeg kommer til å se det an noen dager til og så enten flytte henne tilbake til det gode selskap eller å flytte hannen, men det er mulig det kan bli litt trangt i det lille karet.
Jeg kommer til å se det an noen dager til og så enten flytte henne tilbake til det gode selskap eller å flytte hannen, men det er mulig det kan bli litt trangt i det lille karet.
Postet 03.11.10 kl 00:59
HumunukuSå jeg har mistanker om at det gikk skeis denne gangen...
Men det var helt til i dag.
For når jeg skulle före i karet med hunnen så jeg noe som pilte avgårde. Etter å ha sett nærmere etter er det ihvertfall et par yngel der. Kanskje 3-4 mm. Jeg er rimelig hæppi nå.
Så gjenstår det å finne ut hvordan jeg flytter hunnen. Når jeg flytter på lyset og dekkglasset stikker hun inn i sneglehuset, men får kanskje tak i henne i løpet av kvelden.
Postet 03.11.10 kl 17:07
Postet 03.11.10 kl 17:51
Calvusyngel
Da har jeg flyttet hunnen. Det gikk ganske greit å fange henne med en hvit håv. Så nå går hun sammen med hannen igjen i det gode selskapet. Puttet oppi et par nye sneglehus slik at hun har noen nye å velge mellom ved neste lek.
Hun var ganske fyldig over buken, så det kan hende det ikke drøyer så lenge.
Talte seks yngel etter å ha nistirret i karet en stund, men har mistanker og håper det er fler.
Det ser ut som de liker å ligge på steder der de får god kamuflasje mot bunnlaget, men et par har slått seg ned på toppen av en begrodd kalkstein.
Så "oppskriften" på å få til Altolamprologus calvus er å ha sneglehus til hunnen. At de har lekt kan "kanskje" vises ved at hunnen passer på sneglehuset hele tiden. Etter noen dager kan sneglehuset og hunnen (som sannsynligvis forsvinner inn i det når du skal fange henne) flyttes til et kar med vann fra lekskaret. Når hunnen ikke står med nesen mot sneglehuset hele tiden kan man begynne å fore litt med nyklekt artemia, og når hunnen ikke lenger står ved sneglehuset hele tiden kan det kanskje passe å flytte henne.
Så gjenstår det å få frem ynglene.
Hun var ganske fyldig over buken, så det kan hende det ikke drøyer så lenge.
Talte seks yngel etter å ha nistirret i karet en stund, men har mistanker og håper det er fler.
Det ser ut som de liker å ligge på steder der de får god kamuflasje mot bunnlaget, men et par har slått seg ned på toppen av en begrodd kalkstein.
Så "oppskriften" på å få til Altolamprologus calvus er å ha sneglehus til hunnen. At de har lekt kan "kanskje" vises ved at hunnen passer på sneglehuset hele tiden. Etter noen dager kan sneglehuset og hunnen (som sannsynligvis forsvinner inn i det når du skal fange henne) flyttes til et kar med vann fra lekskaret. Når hunnen ikke står med nesen mot sneglehuset hele tiden kan man begynne å fore litt med nyklekt artemia, og når hunnen ikke lenger står ved sneglehuset hele tiden kan det kanskje passe å flytte henne.
Så gjenstår det å få frem ynglene.
Postet 03.11.10 kl 18:37
Endret: 03.11.10 kl 18:40
Postet 03.11.10 kl 23:19
Takker Maren.
Det er alltid fint å ha noe man har lyst til en gang senere, og jeg kan varmt anbefale Calvus som en fin kandidat til et Tanganyikakar. Det er en rolig, grasiøs og særdeles fin art.
Jeg hadde ingen ambisjoner om å få oppdrett på calvus med det første i og med at de ikke var så store og gikk sammen med andre arter, så dette synes jeg er skikkelig moro.
Det er alltid fint å ha noe man har lyst til en gang senere, og jeg kan varmt anbefale Calvus som en fin kandidat til et Tanganyikakar. Det er en rolig, grasiøs og særdeles fin art.
Jeg hadde ingen ambisjoner om å få oppdrett på calvus med det første i og med at de ikke var så store og gikk sammen med andre arter, så dette synes jeg er skikkelig moro.
Postet 04.11.10 kl 00:00
Postet 04.11.10 kl 09:59
Takk Lisbeth.
Ikke bare er de fine å se på, men har en svært interessant adferd også.
Spesielt når de kommer i konflikt med annen fisk og krumer seg for at skjellene skal stikke ut og gjøre angriperen uinteressert i å fortsette. Bortsett fra at de er notoriske yngeltyver og er spesialisert til å slurpe i seg yngel fra de trangeste gjemmesteder er det svært fredelig, selv når de beskytter sitt revir.
Når det først dreier seg om yngel på tanganyikafisk kan jeg glede meg selv med å ha oppdaget yngel fra mine Lacustricola pumilus "Burundi, CI 2008". Dette er en særdeles fargerik variant av Tanganyika lyktøye som jeg fikk fra Alf & Anita. Jeg flyttet gruppen jeg hadde fra et kar på kjøkkenbenken for en uke siden, men lot det bli stående å putre med forhåpninger om at det skulle dukke opp "noe" i ettertid. Og i dag så jeg ett fnugg i vannflaten. Så nå blir det å legge inn et par dråper artemia i dette karet i fôrringsrunden og håpe på at det dukker opp fler.
Jeg fikk fatt på to par av denne arten i fjor sommer og mener å huske jeg så et fnugg i karet der jeg hadde dem, men det forsvant ganske fort og i ettertid mistet jeg begge parene.
Denne sommeren fikk jeg en gruppe som har gått på kjøkkenbenken frem til nå. Først flyttet jeg en hann med to hunner, men jeg tror hannen stresset i hjel hunnene i løpet av noen dager. Så jeg bestemte meg for å holde dem i en gruppe for å spre eventuelt stress på flere individer.
Ikke bare er de fine å se på, men har en svært interessant adferd også.
Spesielt når de kommer i konflikt med annen fisk og krumer seg for at skjellene skal stikke ut og gjøre angriperen uinteressert i å fortsette. Bortsett fra at de er notoriske yngeltyver og er spesialisert til å slurpe i seg yngel fra de trangeste gjemmesteder er det svært fredelig, selv når de beskytter sitt revir.
Når det først dreier seg om yngel på tanganyikafisk kan jeg glede meg selv med å ha oppdaget yngel fra mine Lacustricola pumilus "Burundi, CI 2008". Dette er en særdeles fargerik variant av Tanganyika lyktøye som jeg fikk fra Alf & Anita. Jeg flyttet gruppen jeg hadde fra et kar på kjøkkenbenken for en uke siden, men lot det bli stående å putre med forhåpninger om at det skulle dukke opp "noe" i ettertid. Og i dag så jeg ett fnugg i vannflaten. Så nå blir det å legge inn et par dråper artemia i dette karet i fôrringsrunden og håpe på at det dukker opp fler.
Jeg fikk fatt på to par av denne arten i fjor sommer og mener å huske jeg så et fnugg i karet der jeg hadde dem, men det forsvant ganske fort og i ettertid mistet jeg begge parene.
Denne sommeren fikk jeg en gruppe som har gått på kjøkkenbenken frem til nå. Først flyttet jeg en hann med to hunner, men jeg tror hannen stresset i hjel hunnene i løpet av noen dager. Så jeg bestemte meg for å holde dem i en gruppe for å spre eventuelt stress på flere individer.
Postet 04.11.10 kl 12:14
Den som venter, venter. Den som får se, får se.
Og endelig etter å ha ventet vel og lenge fikk jeg endelig Parasphaerichthys lineatus, også kjent som Dvergsjokoladegurami, i huset. Den aller minste av labyrintfiskene. 1,9 cm og skumredebygger.
Det er ikke så mye info å finne om denne arten, men det ser ut til at den ikke skal ha så surt vann som andre sjokiser. I en artikkel i ZZA skriver Horst Linke at de forekommer i vann der det gjerne er over pH 8 og vanntemp fra 15-25 C.
Har nå en bønsj gående i et romtemperert kar og har sørget for god sirkulasjon da det kan se ut til at de trives med litt bevegelse i vannet.
Sånn ellers ser det ut til at calvusyngelen har det bra. Og lyktøyeynglene er fremdeles synlige uten at jeg har sett fler enn de to-tre jeg oppdaget her om dagen. I tillegg har jeg mistanker om at det kanskje er Julidochromis transcriptusyngel på gang. En av de mindre individene ser ut til å vanke ved et sneglehus og jager gjerne unna annen fisk.
Jeg er på nippet til å flytte mine Synodontis lucipinnis til et større kar og har da et kar ledig for evt. flytting av transcriptus.
Og endelig etter å ha ventet vel og lenge fikk jeg endelig Parasphaerichthys lineatus, også kjent som Dvergsjokoladegurami, i huset. Den aller minste av labyrintfiskene. 1,9 cm og skumredebygger.
Det er ikke så mye info å finne om denne arten, men det ser ut til at den ikke skal ha så surt vann som andre sjokiser. I en artikkel i ZZA skriver Horst Linke at de forekommer i vann der det gjerne er over pH 8 og vanntemp fra 15-25 C.
Har nå en bønsj gående i et romtemperert kar og har sørget for god sirkulasjon da det kan se ut til at de trives med litt bevegelse i vannet.
Sånn ellers ser det ut til at calvusyngelen har det bra. Og lyktøyeynglene er fremdeles synlige uten at jeg har sett fler enn de to-tre jeg oppdaget her om dagen. I tillegg har jeg mistanker om at det kanskje er Julidochromis transcriptusyngel på gang. En av de mindre individene ser ut til å vanke ved et sneglehus og jager gjerne unna annen fisk.
Jeg er på nippet til å flytte mine Synodontis lucipinnis til et større kar og har da et kar ledig for evt. flytting av transcriptus.
Postet 09.11.10 kl 00:56
Postet 09.11.10 kl 04:35
Postet 09.11.10 kl 08:36
Endret: 09.11.10 kl 08:39
Postet 09.11.10 kl 17:14