Åh, det var dumt, Ciklide! Men som du sier, har de gjort det en gang, så kan de gjøre det igjen!

Da har jeg begynt å samle regnvann!

Regnvann kan være ett effektivt middel for å sette enkelte arter fisk i lek.
Da Parosphromenusen gjerne leker i regnvann har jeg bestemt meg for å prøve samle litt slik at jeg kan tilby dem det.
Regnvann er fint da det har lav Ph, lav Kh, lav Gh og lav TDS.

Jeg valgte altså å ikke samle vann fra taket/takrenna fordi det er sinklegering i takplatene og jeg er redd det skal skade fisken. (Paros er skjør fisk) i stedet kjøpte jeg inn litt småtteri og vi satte opp en vanninnsamlingsplass i skogkanten, lett tilgjengelig fra huset. Tønna er på ca 75 liter (hvis dette blir suksess kjøper jeg nok en større på 200 liter) og jeg fant alt jeg trengte for noen hundrelapper på Jula. Man kan selvfølgelig bruke større presenning hvis man vil fange større mengder vann og skaffe større tønne.
For de som vil prøve noe lignende, her er handlelisten min:

[URL=https://www.jula.no/…/prese…/presenninger/presenning-343021/]Liten Presenning [/URL]

Vanntønne

[URL=https://www.jula.no/…/vanni…/vanning/vanntonner/nett-795017/]Myggnetting[/URL]

[URL=https://www.jula.no/…/vanni…/vanning/vanntonner/kran-669026/]Tappekran[/URL]

Lecablokkene, tau og steinbordet hadde vi liggende.
Per nå kan jeg sette ei bøtte under og tappe, men jeg kommer til å kjøpe en lang hageslange etterhvert og koble på. Det er fall ned til huset og til Akvariekottet så da slipper jeg bære

Vannet sildrer som bare det! Myggnettingen hindrer dødt løv og insekter i å havne nedi og råtne, så vel som ekorn og andre dyr som kan falle nedi og ikke komme seg opp igjen. Den har lodd langs kanten så den ligger stabilt.

Jeg kommer muligens til å sile av vannet en andre gang igjennom artemiasil hvis det blir mye smuss og pollen som slipper igjennom myggnettingen. Det gjenstår og se! Det skal regne mye i natt så det blir spennende å se hvor mye jeg har fått samlet opp i morgen tidlig!

Video som viser hvor effektivt oppsettet er ligger på Instagram på kontoen Theaquariumcloset. Jeg får desverre ikke lastet opp video her. Men jeg får lagt opp ett bilde!

HER er bildet!
Ble visst ikke med i forrige post

*Edit sidelengs og greier...

Reker!
Vi er nødt til å snakke om reker.
Akvariehobbyen er en bred hobby når du dukker inn i den, med flere kategorier/interessefelt som ferskvann, saltvann, brakkvann, sortvann, malawi, tangianyka, aquascaping, maller, corys, guramier, "monsterfisk" osv.
Ett annet interessefelt er reker.

Rekedelen i hobbyen er fortsatt ganske ny. Jeg har holdt på med dette så lenge at jeg husker når rekene begynte å dukke opp i denne hobbyen. Den gang var det kirsebærreker med rødskjær eller Krystallreker det var snakk om.
Av og til dukket det opp en kirsebærreke med knallsterk rødfarge i karet. Det var en Sakura reke.
Jeg husker også når krystallrekene dukket opp i svart.

I starten var de først og fremst på det private markedet, og etterhvert dukket de opp i dyrebutikkene også.

Nå, 12-15 år senere har rekedelen i akvariehobbyen tatt helt av.
For mens vi har sittet her i Norge og matet fiskene våre, har gjengen i Asia jobbet på spreng for å avle frem fargevarianter og mønstrede reker du ikke kunne forestille deg ville finnes for salg for 20 år siden.
Vi snakker alle herrens farger, og alle herrens mønstre.
Med tiden har de blitt mulig å kjøpe til fornuftige priser, og en og takke for at de er å oppdrive her til lands er Relicon Aqua.

Jeg har nevnt Relicon Aqua flere ganger i tråden min før, rett og slett fordi jeg er jævelig fornøyd med dem.
De sender i posten året rundt, hvilket muliggjør det for folk over hele landet å kjøpe rekene og stadig nye reketyper gjør at det er spennende å se innom nettsiden.
Rekene er store, fargesterke og av gode stammer. Hos meg bærer de stort sett egg etter en måned eller to.

Reker har blitt en stor del av min akvarieinteresse. bla fordi de er flotte, kan holdes i små akvarier (ergo du har plass til flere akvarier) og fordi de er praktiske vaktmestere som hele tiden jobber rundt og spiser alger og matrester.
På Akvariekottet har rekene fått en egen benk med artsakvarier for de forskjellige typene.
Oppe i stua er ett custom 100 liters kar blitt en rekesuppe med flere av de kuleste typene reker jeg har.

Enkelt og greit om reker og rekehold:
Du har to typer.
(vel strengt tatt har du Sulawesi og noen flere typer men for enkelthetens skyld la oss fokusere på de to mest populære: )
Neocaridina og Caridina.

Neocaridina er kirsebærreka og alle de kule fargevarientene den har fått. Gul, grønn, blå, rød, svart, you name it.
Kirsebærrekene er stort sett ensfarget og av og til med en neonstripe langs ryggen.
Den trivest best i Ph 6,5-7,5 og med gh på ca 6-8
Temperaturen bør ligge på rundt 23C
Høy temperatur gjør som regel at de lever litt kortere.

Caridina er Krystallreka som tidligere bare var rød og hvit eller svart og hvit.
Nå har den alle mulige mønstre, og alle mulige farger. De fåes som flerfarget og som ensfarget.
De liker litt bløtere vann enn fetteren sin, og vil helst ha Ph på 5,5-6,5 Gh på 4-6 og temp på rundt 22C.

Caridina er blitt min favoritt.
Her er noen av grunnene:
1) Jeg har vann i kranen som passer Caridina best og det gir dem bedre forutsetninger for trivsel og overlevelse.

2) De har helt absurde farger og mønstre og blir ett fantastisk blikkfang særlig i displayakvariet mitt i stua

3) De krever lite sortering. Reker som trives formerer seg kraftig og produserer mye avkom. Kvaliteten på avkommet vil variere. Hos Neocaridina vil det av og til dukke opp reker som er nesten blanke i fargen. Dette er fargen de har ute i naturen. Disse rekene vil - dersom de ikke sorteres ut - formere seg og produsere nye brunblanke avkom. til slutt har du en fargeløs rekestamme i akvarie. Jo bedre kvalitet rekene dine har - jo mindre sortering må til. Men du må sortere ut fargesvake individer dersom du vil opprettholde en fargesterk stamme. Dersom du blander neocaridina av forskjellige farger vil de også krysse seg og få mange fargesvake avkom.

Med Caridina er det ikke helt på samme måte. Du må sortere der også, dersom du er veldig nazi på kvaliteten og mønsteret, men det skal gå temmelig langt før rekene blir fargeløse. Og når du mixer de forskjellige typene - slik jeg har gjort i stueakvariet, vil de krysse seg og skape nye spennende mønstre.
Det er altså mindre jobb med sortering. Her også - kjøper du en stamme av kvalitet får du også stort sett god farge og mønsterkvalitet på avkommet.
Jeg er ikke så opphengt i farger og graderinger, så jeg er ganske avslappet med sorteringen. Men jeg siler ut fargesvake individer når jeg ser dem og gir bort som vaktmestere til andre akvarister.

Jeg har altså mest Caridina reker og jeg holder dem i Ph 6.5, Gh 4 og 22-23C
Jeg har alle mine Caridina på bunn av soil.
Soil hjelper til med å holde Ph stabil og er bra for plantene. Du har rekevennlig og ikke-rekevennlig soil. Pass på at du kjøper en som er merket som rekevennlig! Jeg bruker Tropica sin og Dennerle sin.
Jeg bruker alltid vannforbedringsmidler og da helst Seachem Safe som fjerner både kloramin og amoniakk eller Seachem Prime. Jeg passer også på å la vannet stå over natten til temperering. Reker liker dårlig kaldtvannsbytter og kan i verste fall gå i sjokk og dø!

Jeg fórer rekene mine med dette foret, og med Repashy.
I tillegg beiter de på algene i karet og spiser matrestene etter fiskene i de karene hvor det går fisk.

For reker kan gå med fisk.
Men det må være fisk som ikke greier spise dem og de må ha gjemmesteder. Jeg har Caridinaene i stua sammen med Moskitorasbora. De er små og greier ikke spise rekene. De tar nok rekeyngel - så sleng inn godt med Javamose og planter så yngelet kan gjemme seg. Mose er uansett ett lite must i ett rekeakvarium. Det liker de. De liker å gjemme seg unna etter skallskifte bla.
I tillegg kan det være lurt å sikre filterinnsug med feks en dertilegnet svamp.
i nanorekekarene mine bruker jeg bare luftdrevne svampefiltre.

Reker er iferd med å bli en veldig stor del av akvariehobbyen og jeg gleder meg til å se hvilke nye typer som dukker opp i årene som kommer!
Det ble ingen nye bilder i dag, men på Instagram på @TheAquariumCloset ligger det mye rekebilder.

God helg!

Endelig har jeg lyktes i å kultivere Daphnier!!

Dafnier er små vannlopper som finnes vilt i Norge som kan kultiveres og brukes som fôr til fisken. Den lever i ferskvann og vil derfor ikke dø når den kommer oppi akvariet.
Det betyr at de loppene som ikke blir spist ikke blir liggende å råtne og forrurense, men at de lever videre og blir spist på ett senere tidspunkt.

Jeg har prøvd i hele sommer uten å lyktes, men nå har det endelig blitt koloni.
Jeg prøvde i flere omganger. Med kranvann tilsatt seachem safe og jeg prøvde med akvarievann. Jeg prøvde med to forskjellige startkulturer og jeg prøvde med to typer egg. Med svampefilter og uten filter. Med luftslange og uten.

På det siste forsøket var jeg lur. Jeg slo noe av startkultur-dafniaen ut i hagedammen.
Forsøket inne gikk skeis men i dammen eksploderte kulturen. De formerte seg noe helt elstremt.

Jeg begynte å hove dem opp å sette i små smartbokser i vinduskarmen. Og det er dette som er metoden jeg har funnet ut av virker.
Jeg bruker vann fra dammen i boksene og vannet får temperert seg med dafniene inni så de ikke får temperatursjokk. Jeg skifter vannet svært sjelden og da med vann fra dammen. Ingen filtrering og ingen lufttilførsel.
Boksene får lys igjennom vinduet og står i ett rom på 22 grader. En gang i uka forer jeg kulturene med noen dråper vann og tørrgjær.
Jeg har små flyteplanter i boksene som dafniaene gjemmer deg i.

Når jeg skal fore med dem tar jeg boksen inn på akvariekottet og setter lys over boksen.
Med en pipette suger jeg opp loppene og siler av vannet i en artemiasil.
Deretter går de i akvariet.
Før jeg setter boksen tilbake i vinduskarmen legger jeg en liten luftslange ned i boksen og lar det boble svakt noen minutter for å tilføre oksygen.

Dette har fungert siden august nå.
Jeg har per nå tre kulturer i vinduskarmen - en fjerde på akvariekottet og en femte ute i hagedammen. Men jeg regner med dammen bunnfryser ila vinteren.

Håper på å holde kulturene i live igjennom vinteren iom at jeg har fisk som bare spiser levende fôr.

Etter 20 år i hobbyen og etter å ha etablert ett eget akvarierom gikk jeg i starten av 2019 litt i tenkeboksen.
Etter alle disse årene, hvor jeg har vært innom så mye av ciklider, tetraer, maller og reker så ville jeg finne "min" fisk. Jeg ville velge meg ut en art og gå inn for å prøve drette den og jeg ville fokusere på arter som trengte drettes på.

En art jeg har hørt om helt tilbake til når jeg bladde i akvariebøkene mine som tiåring var Lakrisguramien.
20 år senere har jeg lært at en lakrisgurami ikke er en lakrisgurami. Det er en slekt med mange underarter - ofte svært like - og mange av dem er fortsatt ikke beskrevet.
Og i 2019 står de i fare for å forsvinne helt.
Takket være menneskets utbygging, palmeoljeproduksjon og lignende så står arten i fare for å forsvinne helt i fra naturen.
Derfor ønsket jeg å satse på nettopp Lakrisguramien.
Hvorfor har ikke flere denne fisken?
Vel, den er en noe sær fisk å ha. Den liker lav Ph, lavere enn vi stort sett har i kranvannet vårt og den kan være vrien i matveien. Ofte spiser de bare levendefòr. Den passer også best i artskar, da den er beskjeden av seg og den gjemmer seg mye bort i karet.
Etter å først å ha prøvd meg på Sjokoladegurami med det jeg vil kalle stor hell bega jeg meg over på Lakrisen og bestilte opp fisk.

Jeg tror lakrisene (Trolig Parosphromenus Bintan [muligens en uidentifisert variant av bintan] ) ankom i Juli. Perfekt tid mtp fòring. Det krydde av mygglarver i hagedammen og utover sensommeren satte jeg også ut dafnia slik at jeg kunne høste levende fòr helt til isen kom.
Utover høsten har jeg foret med nyklekket artemia og dafnier som jeg har kultivert i vinduskarmen (se tidligere innlegg) og nå har jeg endelig fått litt valuta for arbeidet.

I slutten av Oktober dukket det opp ett dødt yngel i Lakriskaret ved vannskifte. Det hadde ikke vært dødt lenge. Det var ikke særlig råttent.
I håp om at det skulle være flere (levende) yngel i den tett beplantede tanken fòret jeg med nyklekket artemia hver dag.
En mnd senere fikk jeg endelig litt belønning for strevet. Nok en gang ved vannskifte oppdaget jeg yngel - denne gang levende og så stor at det er liten fare for at den skal bli spist. Den gjemmer seg godt i blandt plantene og jeg har bare sett èn, men det er levende yngel!
Siden jeg er usikker på klekkedato skal jeg gi den en mnd til før jeg registrerer den hos Norsk Akvarieforbund (hvis den fortsatt lever om en mnd da altså..)
Ifølge kontakter i The Parosphromenus Project er nok yngelet ca en mnd, og det stemmer med når jeg fant død yngel sist.

Jeg har også kommet i kontakt med folk i Imazo - leverandør av akvariefisk til svært mange dyrebutikker (deriblant min lokale) i Norge, og de holder øynene oppe for meg etter nye Parostyper med lokasjon.
Med fangstlokasjon er det lettere å sette en korrekt ID på fisken. Disse blir ofte solgt som noe annet enn de faktisk er. (Mine var merket som P. Gunawani feks)
Det ligger nå altså an til at det meste av akvarier i reolen med 85 litere kommer til å bli Paroskar. Det er ihvertfall det jeg ønsker per nå.
2020 skal bli ett spennende år hvor jeg har planer om å holde ett høyt fokus på denne svært sårbare arten!

Jeg følger nøye med i karet for å prøve å få med meg egglegging neste gang. Da skal jeg prøve å hente ut eggene og klekke og fòre dem opp i en egen beholder!

Gratulerer med yngel på lakrisene! Håper det går bra med dem framover! Må være spennende og givende å jobbe med å redde en utrydningstruet art!

Gratulerer så masse Flott prosjekt. Masse lykke til. Gleder meg til å følge med.

Mvh

Vibeke

For et spennende prosjekt og så flott at du har fått yngel på dem!

Lakrisgrami er fisk jeg egentlig bare har hørt om, men som har gått under radaren litt for meg så langt. Blir morsomt å følge med på fremgangen din.

Tusen takk for tilbakemeldinger!
Ja dette var stas.
Herlig når research, planlegging og arbeid gir resultater!

Det er jo utrolig fint at du har planer om å prøve å være med på å ta være på disse sårbare artene. Jeg vil mene at det er en av de beste tingene denne hobbyen kan være med på å gjøre.

Og så er det jo flott for oss andre hvis det om noen år blir mulig å få tak i norskdrettede lakrisgurami som vi vet hvor kommer fra.

28 November og ny runde med yngel på Parosphromenus Bintan.

Ingen RO-vann og heller ikke regnvann da det er minusgrader her om dagen. Moro.
Forsøkte fange opp noen for å sette i egen dunk men de er for raske.
Jeg tror heller jeg satser på å hive nedi enda mer flyteplanter (jeg ser de stort sett gjemmer seg nær overflaten) og å fôre daglig med nyklekket artemia.

Jeg greier ikke å finne ut hvor hannen har reiret sitt. Jeg har lagt nedi kokosnøtthuler til han, men dem er jeg 100% sikker på at han ikke bruker da jeg jevlig lyser inn i dem. Jeg har ikke sett han på ei uke (før idag) så jeg hadde ett lite håp om at han kanskje passet egg igjen.
Dette er stas!
Mor å far fikk ekstra mye daphnier i dag som klapp på skuldra.

Co2 for dummies!

Jeg tenkte skrive ett lite førjulsinnlegg om Co2, rett og slett fordi jeg googlet meg grønn om den slags selv når jeg først skulle teste ut co2.

Co2 tilførsel brukes altså for å forbedre planteveksten i akvariet. Kall det ett supergjødsel om du vil!

Alle de flotte planterike aquascapene som dukker opp på internett? - 98% av disse har co2 tilførsel.

Jeg er inget leksikon når det gjelder temaet, jeg har brukt co2 bare noen få år selv og frem til denne uka her har jeg benyttet meg av Nanokittet til Tropica. I og for seg fornøyd, men jeg ønsket å gå over på større flaske for å slippe bytte ofte.
Jeg anbefaler allikevel slike start kit dersom du skal prøve teste co2 for første gang i ett lite akvarium.
Noe av det som forvirret meg mest med co2 var alt utstyret. Hva trengte jeg egentlig?

I tropica sin pakke får du alt du trenger, bortsett fra en magnetventil som jeg vil påstå er ett must. -Mer om magnetventilen senere i innlegget! Tropicaflasken er bare 95g om kan ikke fylles opp igjen. Den må kastet og du må kjøpe ny flaske. Hvor lenge du har flaska avhenger av størrelsen på karet og hvor mye co2 du blåser ut. Selv hadde jeg en flaske i ca 3 mnd. Men da brukte jeg svært lite co2.

Brusmaskinene til Sodastream har blitt standard vare på norske kjøkken og i Sodastreamene bruker man co2 flasker eller patroner om du vil. Disse co2 Sodastreamflaskene kan også brukes til akvariebruk og det er nettopp det jeg og mange andre har gjort. Fordelen med sodastream er at disse kan du levere inn på ganske mange steder og du får pant for den gamle. Selv har jeg 5 flasker liggende. På den måten har jeg alltid en co2 flaske klar hvis jeg går tom.

Men først. HVA trenger man?
I oppsettet mitt har jeg:
- èn stk Sodastream Co2 patron
- èn stk Sodastream adapter (Jeg har denne)
- En Regulator (Gjerne med to klokker/trykkmålere som viser både trykket i flasken og arbeidstrykk)
- èn Magnetventil (Mange regulatorer selges med magnetventil. Det anbefales!)
- Slange beregnet for Co2
- Bobleteller - Jeg har denne som festes på regulatoren
- Diffusor (Jeg har av denne typen)

Hva gjør hva:
Sodastream patronen/flasken er åpenbart beholderen som inneholder Co2. Adapteret er en overgang som gjør at Sodastreamflasken passer innpå regulatoren.
Regulatoren er ett verktøy som viser hvor mye gass du har igjen på flaska, og dersom den har to klokker så viser den også arbeidstrykk - altså hvor mye trykk som slippes igjennom. På regulatoren kan du også skru på ett hjul som regulerer mengden gass som slippes ut.

Magnetventilen er en ventil som er koblet til strøm og som stenger av co2 igjennomstrømningen når strømmen er frakoblet. Dette er essensielt da plantene ikke tar opp co2 når lyset er slukket. For å hindre brå ph endringer (som i sin tur kan skade fisken din) og for ikke å blåse tom patronen fortere enn nødvendig er det greit med en magnetventil. Denne plugges i en timer og stilles inn etter når lyset slås inn.
Jeg lar co2 tilførselen skrus på èn time før lyset i akvariet skrus på, og co2 tilførselen stenges èn time før lyset slukkes.
Uten en magnetventil bør man ha en luftpumpe med luftstein som kan gå når lyset er slukket og som kan "lufte ut" co2en. Som sagt, det beste er bare å kjøpe en regulator med innebygd magnetventil med en gang. Mye ryddigere.

Bobletelleren: Bobleteller er din guide til hvor mye gass som slippes igjennom. Bobletelleren fylles ca 3/4 full med vann og gassen bobler opp og forteller deg hvor mye co2 som slippes igjennom. Hvor mye co2 du skal bruke avhenger av flere ting. Hvilke planter du har, strl på akvariet osv.
I min 100 liter med forholdsvis enkle planter slippes èn boble annenhvert sekund ut. Mange andre har feks to bobler i sekundet.

Slangen: Co2 slangen er en slange som minner veldig om luftslange bare at den er mer solid. En co2 slange bør brukes da denne ikke lekker co2 slik en luftslange vil gjøre. Pass på at slangen er festet skikkelig.

Diffusoren: Diffusoren er sluttstykket på hele co2pakka. Du får mange typer diffusorer - kort og greit "kverner" den co2en igjennom en keramikkplate og lager bittesmå bobler som slippes ut i vannet.

Du trenger selvfølgelig ikke kjøpe alt dette nytt. Mange selger brukte co2 kit for en rimelig penge. Jeg kjøpte mitt brukt feks.
Dersom du bruker mye co2 - ikke gidder å skifte/fylle på flaska så ofte eller har stort akvarium kan du velge en større co2 flaske på feks 4 kg i stede for Sodastreamtypen.

Jeg har kun co2 i ett kar og det er stuekaret på bildet. Jeg må ha co2 for at [URL=https://tropica.com/en/plants/plantdetails/Eleocharisparvula(132C)/4572]eleocharis parvulaen[/URL] skal legge seg som ett teppe langs bunn.
Mange plantetyper kommer ikke til sin rett uten tilførsel av co2 og riktig lys.
Jeg leker med tanken på å gjøre om 400 literen neste år og da med co2 anlegg.
Det har vært en gamechanger ift plantevekst her i huset og det er ikke så vanskelig som det hørest ut.

Bildene:
Bilde 1: 100 literen i stua med Co2 anlegget
Bilde 2: Co2 oppsettet
Bilde 3: en separat magnetventil, noen regulatorer med èn trykkmåler, en bobleteller og diverse diffusorer

Det nærmer seg vår. Isen ligger fortsatt i hagedammen, men snart forsvinner den og jeg kan endelig begynne å fange dafnier, mygglarver og annet snadder til fiskene igjen.
Kultiveringsprosjektet mitt av dafnia har gått sånn passe bra.

Som skrevet tidligere i tråden hadde jeg tre bokser med dafnier som jeg har foret med i vinter. To av disse kulturene har dødd av uviss årsak, men den tredje er i full vigør. Jeg har sluttet å fòre med dem, slik at de skal få ta seg opp litt. Det blir deler av denne kulturen som tømmes ut i dammen igjen når isen blir borte. Jeg er ganske sikker på at dammen bunnfrøs i vinter og jeg tror ikke at dafniene fra i sommer har overlevd det. Ideelt sett hadde jeg ikke bare hatt 1 av 3 kulturer igjen, men sånn går det av og til. Jeg regner allikevel prosjektet som vellykket. Jeg har holdt liv i kulturen i hele vinter.

Ett annet prosjekt som går svært bra er Lakrisguramioppdrettet.
Jeg har masse yngel og har satt opp ett eget kar for yngelet. Jeg fòrer dem med nyklekket artemia. Foreldrene produserer stadig nytt avkom. Yngelet går hos foreldrene den første tiden. Det er mye planter i karet så de har gjemmesteder. Når de blir litt større tåler de etter min erfaring flyttingen litt bedre og flyttes over i ett annet kar i reolen. Karet har bar bunn, røtter, eikeløv, planter og ett HMF filter.

Ila av året er planen å få tak i litt flere typer paroshphromenus. Arten jeg har nå er trolig en variant av "bintan". Desverre har det ikke dukket opp noe på fiskelistene som har fanget interessen min enda. Jeg er veldig konsekvent på at fisken skal ha fangstlokasjon. På denne måten er det lettere å sette en korrekt ID på dem.

Jeg har også bestemt meg for å begynne med Discus igjen. Jeg holdt Discus for 10-12 år siden, og la opp da jeg begynte å jobbe turnus og ikke var så mye hjemme lenger.

Jeg har i det siste fått skikkelig discussug igjen og planlegger en gruppe på 6-8 stk i 400 literen sammen med Kardinaltetraene evt at jeg bytter dem ut med rødmunntetra.
Jeg kommer til å prøve lage ett slags biotopinspirert oppsett, og jeg har alltid vært svak for dette Discusoppsettet til Rita A her på AF.
Opprinnelig tenkte jeg kjøpe ungfisk for å fòre opp, men jeg tror søren ikke jeg gidder. Jeg legger heller litt mer penger i det og kjøper stor/voksen fisk. Helst F1 (F1 betyr første kull av viltfanget fisk) og helst privat av en seriøs oppdretter i stede for butikk så jeg kanskje slipper unna gjellemark som jeg vet Discus har slitt mye mer før.

Slenger med noen bilder av discusene jeg hadde før.
Dette var Discus kjøpt i dyrebutikk, og selv om de var fine så var de ikke på langt nær den "kvalitetsdiscusen" som mange av oppdretterne satser på.
Jeg vil som sagt ha viltfargede Discus denne gangen. Men jeg er svak for blå turkis, så det spørst om ikke det lurer seg inn en liten en av dem også!

Hva er dine akvariemål ila 2020?

Det ligger allerede en god artikkel om artemia her inne ”Artemia fra A til Å” men jeg tenkte forklare litt om hvordan jeg klekker og forer med artemia.

Artemia er ett lite saltvannskrepsdyr som når det klekker i fra egget har en liten plommesekk på magen. Denne plommesekken gjør at dyret er utrolig næringsrikt og førsteklasses fòr til yngel og små akvariefisk.
Plommesekken brukes opp ila ett døgn og etter det er ikke artemiaen like næringsrik lenger. Derfor lønner det seg å fòre med dem ila ett døgn.
Jeg fòrer både yngel og småfisk som Moskitorasbora og Lakrisgurami med dette hver dag så jeg setter en ny ”sats” med artemia annenhver dag mer eller mindre.

Artemiaklekkerne er mange. Man kan lage DIY variant av brusflasker (jeg slet med å få disse tette så jeg foretrekker kjøpevariantene) eller man kan kjøpe klekkere. Variantene er mange. Jeg har testet både ”UFO”, sylinder, brusflaske og varianten jeg bruker nå.

UFO er fint fordi man strør eggene langs ytterkanten. Artemiaen svømmer mot lyset og når de kommer til hullet i midten av ufoen er det en sil i bunnen du kan håve dem opp med. Man får praktisk talt med null eggeskall - som kan være skadelig for noen yngel.
Artemia trenger derimot lys for å klekke skikkelig og oksygenrikt vann. Det får de ikke i denne klekkeren så klekkeprosenten er lav.
Varianten jeg bruker nå og som jeg er mest fornøyd med er den billigste av dem alle. Kjøpt på Ali Express. [URL=https://www.aliexpress.com/item/33015197221.html?spm=a2g0o.productlist.0.0.117cfb87ylIbBH&algo_pvid=475c4187-8556-4714-b9e4-75e3ff2c29b9&algo_expid=475c4187-8556-4714-b9e4-75e3ff2c29b9-19&btsid=0be3764315838735962942084e40f9&ws_ab_test=searchweb0_0,searchweb201602_,searchweb201603_]Her[/URL] Denne klekkeren henger i den ene reolen på akvarierommet og er seriekoblet til luftpumpa som driver reolene. Den tar altså ikke opp plassen på benken slik de andre klekkerne gjorde. Den er liten men perfekt størrelse for meg. Jeg klekker små mengder - ofte.

Slik gjør jeg det:
Først trenger du Artemiaegg. Ebay egg gjør ikke nytten. Gode egg med god klekkeprosent finner du feks hos Akvarieboden. Eggene fra Akvarieboden klekker ila 12 timer - hvilket er bra når man setter sats hver dag. Eggene oppbevarer du i fryseren. De blir ødelagte i romtemperatur og vil ikke klekke.

Eggene klekkes i saltvann. Du kan blande selv - 1 liter ferskvann uten klor + 30 g salt uten jod og ett knipe natron - eller du kan gjøre som meg og bare hente sjøvann i fjæra.
Jeg har tre store Farrisflasker med sjøvann som jeg har lagret på Akvariekottet. Siden jeg bruker bare 250ml i gangen i klekkeren min (Jeg klekker små mengder ofte) har jeg sjøvann lenge.
Temperaturen i vannet er vel 23-24C.

Sylinderen er koblet til en luftslange i bunn med ett kryss som leder ut til en andre slange som brukes for å tappe ut artemiaen.
Teipen rundt sylinderen gjør at lyset slipper inn i bunn av sylinderen og artemiaen svømmer ned dit når de skal høstes. Eggeskallene flyter opp i toppen.
Når jeg skal høste kniper jeg av lufta og venter noen minutter til artemiaen har samlet seg i bunn. Så siler jeg dem av i en [URL=https://www.aliexpress.com/item/32794372127.html?spm=a2g0o.productlist.0.0.29c41c78EFnSY9&algo_pvid=3e23a79e-2892-4343-8e87-47c7343b714f&algo_expid=3e23a79e-2892-4343-8e87-47c7343b714f-14&btsid=0be3764315838742730562209e40e9&ws_ab_test=searchweb0_0,searchweb201602_,searchweb201603_]artemiasil[/URL] og skyller dem i ferskt kaldt vann for å skylle av saltet. Deretter suger jeg dem opp i en liten pipette og sprøyter dem inn i de forskjellige karene.

Når jeg har tappet tom sylinderen vasker jeg den med en flaskebørste og varmt vann og skyller igjennom slangene. Deretter kobler jeg den opp igjen, fyller den med nytt sjøvann og en knipe nye egg. Dette gjør jeg som regel på kvelden, og da er det klart for fòring neste dag.

Jeg har prøvd å fòre opp kulturer til voksen artemia men jeg har ikke hatt noe hell. De som gjør det har gjerne større beholdere (typ badekar) og fòrer med spirulinaalger.
Jeg har så mye annet jeg mater med så jeg dropper å prøve fòre opp kulturen. Næringsinnholdet er uansett høyest når artemiaen er nyklekket.

Man får også kjøpt såkalte avskallede artemiaegg. Det er nyklekket (død) artemia uten skall. Disse kan man bare kaste rett opp i karet. Det er ett fantastisk alternativ men jeg har en del fisk som bare spiser levende fòr så jeg benytter meg først og fremst av å klekke selv.

Har du klekket artemia selv før?

Så fint at du inspirerer folk til å klekke artemia!

Ciklide

Har [I]du[/I] klekket artemia selv før?

Jeg klekker betydelige mengder hver eneste dag. Mine klekker etter ca. 24+ timer.

Ciklide

Man får også kjøpt såkalte avskallede artemiaegg. Det er nyklekket (død) artemia uten skall.

De har IKKE klekket, det er egg som har fått fjernet skallet kjemisk (med klor), og det sies da at siden de ikke har brukt energi på klekkeprosessen, er de enda mer næringsrike enn nyklekkede nauplier (larver).
Det finnes avskallede artemiaegg som fortsatt er levende også, disse kan klekkes. Men de er mer ferskvare, sjelden i handelen og dyre. Men man slipper jo da å få skall blandet med de nyklekkede naupliene.

Ciklide

Man får også kjøpt såkalte avskallede artemiaegg ...... Disse kan man bare kaste rett opp i karet.

For all del, ikke gjør dette hvis man bruker det til små yngel. Disse eggene er helt tørre, og trekker til seg masse væske. Da sveller de.
Egg som blir liggende på vannoverflaten bruker tid på å bli gjennomfuktige. Spises de av små yngel, sveller de i yngelens bittesmå mager, og dette kan være fatalt.
Jeg bløtlegger alltid eggene 10-15 minutter før jeg har de i karet.

Takk for input! Fikk beskjed om at avskallet artemia ikke trengte skylles eller bløtlegges. Jeg forer vel og merke bare voksen fisk med dette.

Neida, ikke nyklekket som i at de har klekket selv ser at det ble litt feil formulert.

"Ciklide"

Svar Hei Jeg lurer på hvordan har det gått med lakrisguramiprosjektet ditt? Jeg er litt nysgjerrig på disse fiskene.  

.