Nåkka Ainna er i konklusjon innehaver av kromosom X, født med utovertiss, en ølbælmer, en fotballgærning, en gjenbruker av gamle sokker, en armhulesniffer, en høylydt utslipper av magegasser, en leserikkebruksanvisninger. Kort sagt, en mann!
Og nå også en far. 5 dager ut i mitt eget lille midnattssolens rike har den evige belysningen gitt et blad fullt av lyse, små ristende skapninger.

Gratulerer med yngel! så koselig!

p.s: kjønnskromosomet som kjennetegner mannen er Y

Ja, er du nå så sikker på det? Det finnes en genetisk lidelse der gutter og menn har to X-kromosomer og ingen Y. (de la Chappelle-syndromet). Kanskje jeg mente at fisken har nettopp denne lidelsen?

Videre vil jeg poengtere at jeg aldri tar feil, jeg har eventuelt bare mindre korrekt. ;D

hahahahaha! første gang jeg har hørt om en fisk med chapelles! *ler* men det er sikkert ikke umulig..

Beate

Hadde jeg nå bare funnet ut hvordan man abbonerer på en tråd!

Trådalternativer øverst på siden og abboner på tråd

Viktor du er genial!

Og nei, jeg snakker ikke om bandet. Jeg refererer til livet mitt. Denne gangen havner nok akvariet litt i skyggen av hva som ellers foregår i min lille boble kalt eksistens.

Vi kan jo gjøre unna akvaristikken for de icthyofile med en gang:
Alt er stort sett ved det samme gamle. Det ene av få notatverdige ting som har skjedd siden januar nede i Bøtta er at en scalare har flyttet ut. Leksparet er så dominante at situasjonen ikke er god nok for de andre to, og nå har altså Gunnar forlatt karet til fordel for egen kåk, Xbox360, Fjordlandmiddager og sene nattetimer på ymse nettsamfunn surfende gjennom trutmunnbilder av litt for unge scalarehunner. Vi som sitter alene igjen ønsker ham alt godt i sin nye tilværelse.

Akvariet har også oppnådd et nivå av "gjengroddhet" som har fasilitert skivesneglenes gjenkomst. Tidligere har klorekene plukka disse straks en av litt størrelse har vist seg, men nå er karet altså så tett beplantet at de igjen har fått rotfestet en liten populasjon. De dristigste av sneglene ender ennå opp som Kvikk Lunsj for rekene, men ikke ofte nok til at befolkningsveksten stagnerer.

Scalareyngelen for en tid tilbake, er som forventet oppspist. Frank & Friends (venusfisker) har nydt mangt et lite scalaremåltid til Satans store frustrasjon. Ikke sjelden har denne vakre skapningen kylt seg selv med dødsforakt etter en yngelknertende venus, for så å smelle høylydt inn i akvarieglasset. Effekten er minimal, men beskytterinstinktet er imponerende.

Advarsel:
Det som nå følger har lite med akvaristikk og desto mer med personlige anliggender å gjøre og jeg utnytter til fulle at dette kalles en PERSONLIG tråd. Jeg er heller ikke sikker på om jeg greier å skrive denne delen med særlig humor, være seg galgen eller andre typer.

På det personlige plan så har jeg flyttet. JEG har flyttet, ikke fiskene og ikke min tidligere samboer. Det er noe med det å oppleve utroskap som fort ender med at man befinner seg hjemme hos mor og far, uten hus, penger og bare med en dårlig pakket gymbag med litt for mange par sokker og litt for få boxere.

Når jeg ser tilbake, kan jeg se alle fellene som felte oss, men der og da så jeg det absolutt ikke. Jeg hadde vel lullet meg selv inn i en hverdagsdrøm om at det litt tamme hjemmelivet kom av at vi begge var slitne etter en strevsom desember, noe vi egentlig var.
Så da januar kom, gjorde jeg det en hver god far og mann bør. Jeg tok hovedansvar hjemme og lot min samboer få litt luft under vingene, kanskje mer enn vanlig.

Jeg er egentlig en håpløs romantikker, trass min litt kyniske tilnærming til menneskeheten som art, så da hun utnyttet situasjonen og dro på byen og besøkte venninner hele tiden, ante jeg fred og ingen fare. Sjokket ble da også stort en mandagskveld da hun skyldtynget nikket bekreftende på mitt oppfølgingsspørsmål til frasen: "Jeg har noe jeg må fortelle deg."
Akkurat der og da døde jeg.

I fare for å være litt uforsiktig, så vil jeg ønske deg til lykke(!) med din nye tilværelse! Nå er det ikke lengre noen som kan hindre deg i å få så mange å så store akvarier som du måtte ønske!

Sender samtidig min dype medfølelse til Satan som har mistet sine håpefulle!

Fatt mot!

Faens kjipt.
Lykke til mann. Føler med deg der, var gjennom noe lignende for mange år siden. Ikke særlig skoj.

Gode hilsninger fra utflyttet trønder boende i Bergen
Ikke grunnen til at jeg bor i Bergen altså

Espen

Black_Flys

Faens kjipt. Lykke til mann. Føler med deg der, var gjennom noe lignende for mange år siden. Ikke særlig skoj. Gode hilsninger fra utflyttet trønder boende i Bergen Ikke grunnen til at jeg bor i Bergen altså ;) Espen

Takk, Espen.
Som andre mer kjente trøndere sier "Går det likar no". Det gjorde det for så vidt da jeg skrev innlegget også. Jeg har to andre små kvinner i mitt liv som trenger meg, så for deres del kan jeg ikke grave meg ned i sjølmedlidenhet. Dessuten er jeg vært borti liknende tidligere så jeg vet hvordan jeg skal håndtere situasjonen.
Men jeg må spørre, hva i all himlens herligheter fikk deg til å flytte til BERGEN!?

Det som er verst er at akvariet står igjen der vi bodde og det er for kaldt til å flytte dem... Derfor er det ikke all verden til nytt å melde annet enn det lille an info jeg kan skrape ut av eks'en. Og i motsetning til meg sitter ikke hun timesvis og stirrer inn i det.
Det jeg dog vet er at runde to med scalareyngel har come and gone. Og at den tredje scalaren må snart få seg et nytt hjem, da den blir jaget. Den spiser godt og er frisk, men det er ingen holdbar situasjon i lengden.
Og Frank, den tidligere neglisjerte venusen har vandret der hen. Uvisst av hvilken grunn, men det er nok en kombinasjon av de tidligere forholdene og hans relative alder som tok ham.

Når jeg henter akvariet hjem, kommer det nok til å bli noen forandringer i det. Ser for meg et mer artsrettet kar der de to scalarene utgjør hoveddelen. Vil ikke kalle det biotop da jeg ikke vil gå for full realisme, men i og med at Satan nærmer seg en størrelse der venusene lever farlig må jeg gjøre noen grep før de ender som levendefór. Må også gjøre det for scalarene sin del da 170l er i minste laget, selv om karet er relativt høyt. Å bli singel gjorde ikke akkurat underverker for økonomien min, slik at drømmen om et større kar må dessverre legges på is en stund. Men jeg innbiller meg at med litt kløktig planlegging og tilrettelegging skal de unngå stunting i hvert fall.

Mona har i tillegg inspirert meg såpass med sine utrolige cory-opplevelser at jeg vil se på muligheten for å anskaffe slike. Kuhli'ene og ancistrusen vil nok måtte vike plass, og også muligens rekene. Men disse vil jeg ikke kvitte meg med da jeg liker de alt for mye. Har en kompis med en 60l i kjelleren, så jeg tror jeg skal legge inn et bud på denne uten at jeg blir blakk av den grunn.

Og det sier jeg med rette! Var innom min tidligere bopæl i dag før jeg dro på universitetet og da jeg først la øyene på akvariet trodde jeg en stakket stund at det var en akvatisk kopi av Amazonas. Alle planter har vokst noe sinnsykt og selv Bear Gryls ville hatt problemer med å komme seg gjennom dette uten tung bruk av motoriserte avskogingsmaskiner og lettkledde menn med svære underarmer og motorsag.
Så jeg gjorde som en hver ansvarsfull mann ville gjort; sa "huff" og tok en kopp kaffe.
Jeg gjorde et forsøk på å leke Folkeregister, men det var nesten klin umulig å få oversikt over innvånerne av denne snart verneverdige urskogen. Det skal være 5 kuhlii et eller annet sted der inne, men selv med stooor velvilje så jeg kanskje bare halen i en. Alle større fisker (over 4 cm) er "present and accounted for", men rekene er like borte som hasj på Rosklidefestivalen. Ancistrusen likeså.
Etterhvert ble jeg dog fylt med endeløs tiltakslyst (eller koffein som det også heter) og startet det møysommelige arbeide med å få gjenopprettet en form for balanse i planter-fisk ratioen. En kjapp måling viste ph på 6,5, 0 nitritt og kun moderate mengder nitrat, men etter å ha romstert litt rundt og pellet blader og plantedeler oppdaget jeg til min forferdelse blågrønnalger nede ved roten av en av de! Det har med andre ord blitt så tettvokst stedvis i karet at sirkulasjonen har så godt som opphørt. Under dette heslige lappeteppe av slimete bakterier hadde et 20-talls sandsnegler tatt bolig, men jeg inntok rollen som "Kommunal Ekspropriatør" og dermed var de uten tak over hodet. Hvorfor noen som lever i vann må ha tak over seg, er et for meg uløst mysterium... (Bløt vits, bløt hobby).

Jeg skulle gjort en god del mer, men det ble med strakstiltakene og et delvannsbytte før jeg måtte forlate dette floriske katastrofeområdet. Det ser sånn høvelig greit ut nå, men ikke opp mot de standarder jeg tidligere har satt for det. Likevel ser fiskene ut til å ha det fint. Kjemien er god, det er veldig lite avfall på bunnen og systemet virker å være godt og stabilt.
Dog yngler sandsneglene så hardt at kaniner klør seg i hodet og spør: "Hvordan gjør de det?"
En god del av de vandrer konsekvent over glasset, så jeg så meg nødt til å redusere antallet noe. Men det er vanskelig å få tak i 2 mm lange snegler med fingrene så det ble ikke store innhugget i populasjonen. En 15-20 stykker forsvant nok, men nå etter rensen ser jeg i hvert fall 3 ganger det antallet sakte krypende over sanden. Og det teller sikkert 3 ganger det igjen totalt. At de opprinnelige 4 små sneglene kan lage så mange......?

Hva kan vel glede en mann mer enn at hans mor kjøper fisk til ham? Jo, at den samme damen har tatt seg bryet med å memorisere hvilke han ville ha, hvorfor og hvor mange de trenger å være! Whoopie!
Jeg må likevel ta en sjanse da karantenekaret gikk fløyten under flyttingen. Cursed be all this slippery ice!

Så i går ble det satt inn 5 stk. C. atropersonatus, og 3 Apistogramma cacatuoides. Jeg hadde ikke opprinnelig planer om å anskaffe alle disse samtidig, men moder'n var så opprømt over å ha truffet blink at jeg ikke hadde hjerte til å fortelle henne at det var kanskje litt overilt å kjøpe alle disse. Særlig ciklidene var jeg litt i tenkeboksen på fordi jeg var usikker på om de ville gå med scalarene og cory'ene. Har observert at flere rapporterer om stridigheter mellom nevnte arter, men alt virker såre vel foreløpig. Nå er scalarene utenfor leksperiode, og vil nok være det ennå i litt over en uke, men jeg har tatt mine forholdsregler og lagd en veritabel kretansk labyrint av huler, gjemmesteder og bladhauger for at mine vakre, små skal kunne finne ro og lykke i karet.

Flyttingen av karet gikk greit. Som sagt måtte jeg vinke farvel til karantenekaret på grunn av det flotte underlaget Norge er dekket med om dagen, men ingen personskader å rapportere. Men moder'n har plukket fisk med omhu, og hun kunne fortelle at hun ikke så en eneste avdød i de karene hun valgte fra. Ikke at det betyr all verden, siden betjeningen kan være av den flinke sorten og rydde bort the dearly departed. Så vi satser på at alle er sunne og friske og ikke bringer med seg spanskesyke, svinedeiliginfluensa og star-trekfeber.

Oppsettet ble også en del annerledes enn først tenkt. Særlig siden karet fikk nye innbyggere, men også fordi jeg har fått en million avleggere av samtlige planter. Særlig vallisneriaen, men også Echinodorusen (ikke bleheri, men en annen variant) har tydeligvis funnet ut at formering er gøy. En påstand jeg villig støtter, særlig de utallige forsøkene er morsomme.

Jeg nærmer meg grensen for hva karet tåler og hva som er forsvarlig å ha. Antallet fisk har nå bikket 20, så det eneste jeg ser for meg av nye fisk i fremtiden er otto'er. Da er jeg nådd maksimum føler jeg selv. Per dags dato bor det nemlig ingen dedikert algespiser i karet. Av en eller annen grunn ender alle ancistrusene mine opp likbleke, urørlige versjoner av seg selv. Jeg tester og tester og fórer variert, men jeg får dem ikke til. Hadde jeg kunne påvise sykdom, hadde det vært så sin sak, men ingen andre fisker er utsatte for plutselig død eller sykdomstegn. Ett eller annet er det, så jeg vil ikke ta livet av flere. Derfor otto. Kanskje disse finner karet bedre egnet.

Hei Viktor!
Gratulerer med ny fisk! For en herlig mor du har som forsøker å lyse litt opp i hverdagen.
Krysser fingrene for at samboerskapet skal gå bra. Mellom fiskene altså

Hei og godt å se deg tilbake.
nag ancistruser så ble mine L-204 helt like.
Var borte på juleferie hjemme i kjære Trondheim. Kom tilbake til Bergen og jammen meg var det ikke noen snøfargete maller jeg hadde. Ikke noe sykdom. Bare disse 4 og ingen andre fisk. Så finner du svaret på gåten videresend det til meg også.

Og flink mor du har. Hehe

Espen

Tre dager er gått siden de nye ble innsatt og alt virker å være vel. Var litt spent på om cory'ene ble mange nok (5 stk) og karet godt nok innredet for at de skulle trives, men trivsel ser ikke ut til å være et problem. Jeg har mye lesing foran meg angående corydoras ennå, men med den lille kunnskapen jeg har, tror jeg jeg kan slå fast at de virker å ha det bra. De er aktive, bukene er blitt litt mer velfylte,de er blitt sterkere i fargene og de klumper seg ikke sammen under røtter og overheng annet enn for å slappe av.
Også Apisto'ene ser ut til å ha funnet seg godt til rette og viser ingen tegn til aggresjon mot de andre fiskene. Scalarene gir som håpet fullstendig f*** i de nye fiskene, og selv under fóring går alt så fint for seg som man kan forvente.

Jeg må si at Mona er skyld i at jeg ønsket corydoras, men at de skulle være så yndige og vakre skapninger hadde jeg ikke trodd. At en kvinne blir sjarmert når en søt liten "bebartet" en blunker småfrekt til deg på andre siden av akvarieglasset, er ikke unaturlig, men jaggu må jeg ikke ta meg selv i å knise litt jeg også når det samme skjer.

En dag igjen til den virkelige seriestarten. Evig svart og hvit, til Dovre faller!

Nydelig seier på røkkeløkka.

Ja Mona og Sølvi har skyld i min fascinasjon i corydoras.

Fantastisk humor

I beste Agatha Christie-stil og i tråd med den passerte høytid har jeg et aldri så lite mysterium i karet.

Ved tre anledninger har jeg nå observert fisk med avspiste/avrevne halefinner. Og det går verst utover guppyene. En hann og en hunn har begge måtte bøte med halefinnene og dermed livet til en ukjent finnespiser. Også den ene apistogrammahunnen møtte samme ublide skjebne. Hendelsene skjedde over et tidsrom på fire dager.

De hovedmistenkte:
Satan - Pterophyllum scalare:
Dette ellers så prektige morsemnet, kjent for sin nådeløse appetitt på ancistrusyngel, ble sist observert med sin make ved 17.15-tiden i dag. På spørsmål fra etterforsker sa mistenkte ingenting, bare svømte rolig avsted og gjenopptok sin tilsynelatende evige søken etter noe å spise.
Mistenkte er lett gjenkjennelig med sin høyreiste figur og majestetiske fremtoning.

Nåkka Ainnja - Pterophyllum scalare:
En kjent person av etterforskningsteamet og Satans trofaste make. En hissig, liten, marmorert fyr med kjente aggresjonsproblemer, særlig rundt lekstid. Kjente karakteristika er en bøy i den høyre bukfinnestrålen, en skade av ukjent opprinnelse. Han har ved flere anledninger vært observert sidelengs jagende de andre invånerne og må sies å være en av de mest sannsynlige gjerningsfisk. Mistenkte nektet avhør.

Robespierre - Macrobrachium dayanum:
Denne autoritære herren foretrekker sine ofre allerede døde, men hans relative størrelse tatt i betraktning, og hans naturlige væremåte så må han sies å i det minste være kapabel til en slik ugjerning. Dog må det nevnes at han på ingen tidligere tidspunkt har utvist noen form for aggresjon mot ofrene. Han er meget beskyttende overfor sine tilholdssteder og sin mat, men nøyer seg stort sett med å strekke armene truende i "været".
Da teamet konfronterte mistenkte, svarte mistenkte med å rulle med øynene og klø seg på ryggen.

Marie Antoinette - Macrobrachium dayanum:
En yndig frøken som ofte er sett bærende på sine egg. Hun er i utgangspunktet den minst sannsynlige gjerningsreken, hennes spede form og natur tatt i betraktning, men en psykotraumatisk analyse gjort på hennes forhistorie viser en kvinne utsatt for til tider voldsomme påkjenninger av sin artsfrende. Hun er heller ikke ukjent med å konsumere avdøde skapninger, og en av de flittigste man kjenner til innen skivesnegl-desimering.
Hun vurderes likevel som et mulig vitne til hendelsene. På spørsmål fra teamet om hvor hun befant seg under de aktuelle tidene, svarte mistenkte med å klatre opp på en rot og forsvinne inn i en mosedott. Handlingen tillegges vesentlig interesse.

Det ligger også til saken at en hann i slekten Apistogramma cacatuoides avgikk ved døden i samme tidsrom, men liket bærer ingen tegn til ytre traume og saken vurderes derfor som urelatert til finnespisingen. Dødsårsaken er ukjent, men siden familiens religiøse overbevisning går i mot obduksjon og med de preliminære etterforskningsresultatene i hende, vurderes dødsfallet som hjertestans og behandles derfor separat fra denne saken.

Det finnes foreløpig ingen konkrete vitner eller spor av noe slag i denne saken.

Hehe.
Jeg tror det er ap. cacatuoides hannen som har faket sin egen død for å skjule disse hendelsene,

Ingen andre mistenkte fisk i karet?

Jeg ble annbefalt å lese denne tråden, noe jeg nå har gjort. MÅ jo sies at det ikke var lett da det hele tiden ble abrutt av kraftige latter kuler, en å annen tåre falt her på siste del, men ser du har fått retta på barten og er i gjenge igjen. Keep up the good work som det heter på ny Norsk.

Mvh VT
PS ja tråden skal følges

Black_Flys

Hehe. Jeg tror det er ap. cacatuoides hannen som har faket sin egen død for å skjule disse hendelsene, Ingen andre mistenkte fisk i karet?

Feika død!? Jeg håper inderlig ikke det, for i så fall feiket han så godt at han nå tilbringer tiden omgitt av gamle kaffefilter og halvspiste brødskiver. Jeg er ingen ekspert på Apisto'er, men jeg kan ikke si å ha lest at det er listet som verdikrav.

De andre invånerne i karet er stort sett Otto'er, cory'er og noen venuser. Man kan selvsagt aldri eksludere muligheten for at jeg er den eneste som har Mordercorydoras...

Grøten

Jeg ble annbefalt å lese denne tråden, noe jeg nå har gjort. MÅ jo sies at det ikke var lett da det hele tiden ble abrutt av kraftige latter kuler, en å annen tåre falt her på siste del, men ser du har fått retta på barten og er i gjenge igjen. Keep up the good work som det heter på ny Norsk. Mvh VT PS ja tråden skal

Alltid herlig med ny input! Og artig at du liker skribleriene. Ja, det ble en smule personlig en vending, men jeg håper folk tåler det også.
Likevel må jeg spørre av ren, pur, selvgod og intenst barnslig nysgjerrighet: Hvem anbefalte tråden?