Fiskefellen har endelig klart å snuble seg bort til postkontoret og blitt sendt som pakke, ser jeg på postens sporingssider. Ryktet vil ha det til at det blir en større fiskefelle enn jeg egentlig bestilte. Siden det har gått så lang tid siden jeg bestilte den har den vel rukket å vokse noen centimeter ja, det vil jeg tro. Jeg får nye varmekolber til Corykaret og Knøtteliten også håper jeg, så da blir det slutt på angsten for glemselen når det gjelder både innplugging og utplugging av de varme små. Varmekolben du kan se på bildet av Corykaret er jo mildest talt massiv for en sekstiliter, så jeg håper ikke du trodde det skulle være sånn, egentlig. For det skulle det altså ikke, bare for å understreke det. Liksom.

Jeg gleder meg til å bytte kolbe, og jeg gleder meg til å bli kvitt det innvendige filteret om en måned og noen dager.

Om Knøtteliten tenker jeg forresten så at kanskje jeg skal flytte C. axelrodiene – de to som går der og de jeg har avtalt handel på – over i Scalarium når både fisk og akvarium er klar for det. Og så kan de to dvergguramiene flytte inn i Grunna. Knøtteliten kan da få lov til å bli «borte vekke». For jo mer jeg tenker på Scalarium på stua, jo mer tvilende stiller jeg meg til det. Stua har for mye lys på sommeren, og plassen der Knøtteliten og Grunna står, på gangen, er egentlig mye bedre egnet til akvarieplass. Samtidig har jeg uten tvil mer glede av akvariene som møbler på stua enn på gangen, vannbyttene blir lettere fordi jeg bare dumper slamsugevannet ut via stuevinduet på plenen, og plassen i stua hvor Scalarium er satt opp nå brukes jo ikke til noe vettugt likevel. Som leseren kanskje forstår, her i heimen er ubesluttsomheten konge. Vankelmodighet er sinnets hammock.


En napoensis i Sandsletta leker levende hammock.

Jeg finner bare en rubingurami i Grunna i dag. Det er hannen som ser ut til å ha blitt sneglemat, jeg ser ikke snurten av ham noe sted. Det forstår jeg ikke, men det er jo bare å innrømme at det er mye, akk så mye, jeg ikke forstår. Hunnen går der alene og ser veldig glad og fornøyd ut – mistenkelig glad og fornøyd – eller bør jeg skrive fordøyd? Er det kanskje flere enn edderkopper av arten Sort enke som spiser litt på ektefellene sine? Jeg bare lurer, jeg.


Cherrybarbehan som er en lykkelig - og levende - ungkar.

Men det er jo også sånn at guramihannene kan være så intense at hunnene blir helt matte – slik som hoa i Knøtteliten ser ut til å være. Jeg lurer på om jeg skal flytte henne over med en gang, for hun ser ganske sliten ut, stakkars. Kanskje en ferie fra mannen vil gjøre henne bare godt. Hun må riktignok forholde seg til en ny hoe, men i et større kar. Og jeg har ingen erfaring med at hoer er så veldig aggressive mot hverandre, når de er alene. Jeg skal se når jeg bytter vann i Grunna i dag, hva det blir til.


Napoensisene er godt fornøyd med forbedrede boforhold, virker det som. De takket huseieren i form av en liten seiersdans under strømmen fra ny, utvendig Eheimpumpe.

En herlig tråd!!!

Jeg synes det er stilig at du døper akvariumene dine!! Nesten så jeg har lyst til å døpe mine egne :o)

Og det er slett ikke bare du som er ubesluttsom når det kommer til plassering av kar. Jeg er ille til å ommøblere selv, men det er dumt at karene er såpass vanskelige å flytte på. Det er liksom ikke bare å dytte de tvers over stua for å se om de passer bedre der eller der.. Det går jo greit med sofaen, men ikke med akvariumet

Hvor mange kar har du oppe og går nå? Jeg telte de ikke, bare observerte mange flotte navn :o)

Tusen takk for det, Anita!

Etter Sandsletta kom i hus måtte jeg ommøblere hele stua etter karet, så jeg vet hva du mener. ;o)

Per i dag har jeg fem kar i drift og ett som er på vei til å settes opp. De er (i kronologisk rekkefølge):
Knøtteliten. Det første karet jeg kjøpte, et Resunkar på ca 65 liter. Det ble for lite for meg etter ca 1 ½ time.
Sandsletta er det største karet, et Caymankar på 230 liter
Grunna er et akvastabil på porsabein og på ca 110 liter.
Tjueliteren er det eneste uten «navn». Jeg kjøpte det av en nabo i fjor høst.
Corykaret er et akvastabil på ca 60 liter, som ble kjøpt på auksjon nå i februar.
Scalarium er et akvastabil på 200 liter som står tomt foreløpig.

Jeg tror, som jeg skriver i et annet innlegg nettopp, at det sist ankomne karet, Scalarium, skal få lov til å pensjonere det først ankomne, Knøtteliten. 60 liter er i grunnen for lite til det meste. Corykaret har jeg også et ønske om å bytte i en 80-100-liter med tid og stunder. (Det var en 80-100-liter jeg så etter, da jeg, til stor overraskelse for meg selv [Jeg er jo helt uberegnelig!] , kom hjem med Scalarium.)

Og når du skriver at det er stilig at jeg døper akvariene, - vet du det har jeg ikke tenkt på at jeg har gjort engang. Det har bare blitt slik, og det har ikke slått meg som annet enn naturlig. Kanskje fordi da jeg hadde ett akvarium, var det «Akvariet», men straks jeg fikk flere, måtte jeg ha et system for å skille dem, og hva er ikke mer naturlig enn et navn for rett «adressat». Jeg kunne jo ha brukt bare literbetegnelsene som «navn», men det blir litt tungvindt i mitt hode.

Dersom du «stjeler ideen» om navn på akvariene, så vær så god. Som Tor Åge Bringsværd har sagt det: «Hvis du og jeg har et eple hver, og bytter, vil vi fremdeles bare ha ett eple hver. Men hvis du og jeg har en idé hver, og bytter, vil vi begge ha to ideer.»

I går kveld kom fiskefellen endelig i hus. Ja, hva ellers tror du jeg har holdt på med?

Men snakk om skuffelse og mislykket prosjekt. Første fisk inn – og dumme som de er finner de jo overhodet ikke veien ut igjen heller – var fem platy. Neste fisk inn var en glupsk og pottesur guramihann. Tredje dyr inn var en eplesnegle – ål-ål-ål. Fjerde dyr inn var babycistrus, som skremte vannet av alle der inne, særlig platyene som ikke klarte å rømme fra ham men stanget i veggen i ett kjør. Femte fisk inn var en cherrybarbe som bare stakk nesen innenfor, før den så ut til å riste skeptisk på hodet og finne noe tryggere å bedrive. Coryene lå og snuste inn åpningen, men viste ikke antydning til å nærme seg å ta turen inn. De yngste og dummeste trilineatusene tok til slutt turen inn – men ikke en eneste napoensis.

Og det er nok en kombinasjon av sunt fiskevett og det at babycistrus og guramier og platyer stjeler seg vei først. Det kan avskrekke noen hver, fremtidsutsikten til å dele «celle» med den banden.

Hvis fellen skal virke etter planen, må den a) plasseres slik at det er dunkelt nok til at coryer tør å svømme inn b) plasseres eller anrettes slik at ancistruser og guramier holder seg unna, c) inneholde noe coryene ikke «klarer å si nei til».

Problemet er at fellen er ganske stor, slik at jeg må flytte på en masse innredning for å få den plassert. Dessuten må luken senkes nesten helt ned dersom glupske guramier ikke skal klare å svømme inn. De er jo for dumme til å la seg skremme bort, så selv med luken nesten helt igjen, blir de liggende foran åpningen og sture og sperre veien for annen fisk. Den lokkematen jeg kan friste coryene med, vil jo også friste alle andre.

Jeg tror enden på visa må bli at jeg bruker fellen i kombinasjon med håv, og at jeg må til med å ta ut så mye dekor og planter som mulig og bare blåse i om jeg stresser fisken. Etter fire lange, mislykkede forsøk gir jeg i alle fall opp å fange corydoras i selskapsakvarier i denne fella.

Jeg har latt fella stå i karet, kanskje i håp om en viss tilnærming fra coryenes side. Det har resultert i at babycistrus har annektert den som sin verdens største og lyseste «skiferhule». - Jommen sa jeg filtergørr!

- Og alt dette over skrev jeg i affekt og skulle til å poste på AkvaForum. Men så kom jeg til å lese Monas siste innlegg først, hvor hun skriver «Corydoras må ha sand!»

PLING sa det bak skallebrasken. Så jeg gikk ned og fylte bunnen av fellen med sand. Det tok to minutter, og så var første napoensis fanget. Av og til er jeg så dum at det nesten ikke skulle vært lov. Takk til Mona som reddet dagen! ;o)


Felleoppsett slik det ikke skal gjøres!


De sju som nå om få strakser skal bli åtte!

Så er det endelig gjort - de siste to Corydoras napoensis er flyttet over til Corykaret. Jeg måtte til slutt ta ut alt jeg kunne av innredning fra Sandsletta og røske opp noen planter for å få fatt i dagens gjenstridige mallefanter, men trøsten er at jeg får kalle det vårrengjøring.

Hva gjør man ikke for fisken?

Nå er jeg helt utslitt og (fiske)pudding, og skal bare belønne meg selv med en kopp kaffe og to sjokoladekjeks, før jeg kryper til køys.

Napoensisene i Corykaret blir forresten tøffere og tøffere der inne, de ser ut til å storkose seg. Jeg skal fortsette med hyppige vannskift til dem i et par-tre uker til, og så tror jeg vi kan si at karet er "satt".

Nå får jeg se å vende oppmerksomheten noe mot Scalarium, for der har det skjedd nada på ei uke. Jeg må blant annet gå over silikonen og se om det bør gjøres noe med den før jeg tenker å å kjøpe bakgrunn og sånt. Jeg har også lyst til å bygge inn porsastativet med noen kryssfinerplater som jeg maler og skrur fast på enkelt vis. Jeg har bare ikke blitt enig med meg selv om hvordan jeg skal gjøre det med fronten, om jeg skal satse på dører eller ei. Hvis det ikke blir dører, blir det en type forheng i alle fall, og en hylle på den siden hvor pumpen ikke skal stå.

Og så må jeg måle og undersøke pris på dekkglass. Og så må jeg ... ;o) Men ikke i dag. Nuh får det være nok fisk for noen timer.

Inspirasjon og løsninger kan komme fra uventede hold
Kult at det lyktes til slutt Trude

Åååå... nå gruer jeg meg til jeg skal ha ut ca 30 cory og aspidoras fra min 450L Jeg skal nemlig fange dem inn med akkurat samme fiskefella......... Jeg har sett for meg at det blir et heldagsprosjekt, men kanskje det blir et umulighetsprosjekt? Har ingen planer om å tømme akvariet for å få tak i dem, det orker jeg bare ikke

Bra det gikk til slutt da, selv om du måtte til med håven

Nåvel Lisbeth, det kan være du er langt dyktigere til dette enn jeg, så jeg krysser fingrene for deg og foreslår i alle fall at du ikke stresser med prosjektet - for det blir bare - æh - stress. Uansett, lykke til på alle bauger og akvariekanter!

Takk til deg, og til Mona!

--

Fiskene i Sandsletta sliter fortsatt med ettersjokket fra da hele heimen ble snudd på hodet på en-to-tre. De kikker skeeeeptisk på meg og smyger seg mot nærmeste gjemmeplass når jeg kommer inn i stua.

Da er stemningen meget – mye – lystigere i Corykaret, der det svømmes oppad vegger og bortad røtter.

«Hæla i taket og tenna i veggen!» ser det ut som de skriker i lystig fryd, før de gjør noen krumspring hit og byks dit. Innimellom blir de så slitne at de må legge seg oppå mopanirota og gispe slik etter luft at en blir andpusten av å se på dem og engstelig for sykdom eller hva-er-det-som-feiler-den-fisken, før de brått og prematurt kaster seg ut i en ny raptus av fyke-hit-og-dit.

Det er som observatør under slike galskapens orgier at jeg tenker på Hestehviskeren. Og på Hundehviskeren. Jeg har mest lyst til å bli en slik Vindushvisker. Det ser jeg for meg må være en fin nisjenæring. Da jeg satt der i går og ventet på fisk som aldri i livet skulle gå i noen fiskefelle, hadde jeg nok, om jeg skal være ærlig, mest lyst til å bli en Fiskebrøler. Som den bolde leser forstår, jeg forblir ikke uberørt av fiskenes galskap. Eller er det kanskje andre veien det smitter verst? Gudene vet.

Jeg vet i alle fall at det nå ligger en liten videosnutt ute på Dutube, som er her:

<embed src="http://www.youtube.com/v/KtL3uYwOuFg&hl=en_US&fs=1&" type="application/x-shockwave-flash" allowscriptaccess="always" allowfullscreen="true" width="640" height="385"></embed>

De som ikke gidder se filmen får nøye seg med et bilde av fire fornøyde fisk.

Ha en god natt, Akvaforum!

Hærlig filmsnutt av dine cory. De ser meget fornøyd ut )

Tråden er lest (med mang en god latter) Du skriver bare helt fantastisk bra

VT

Takker så meget, Lisbeth og Grøten!

Til Lisbeth, jo de ser meget fornøyde ut. Og jeg håper jo selvfølgelig at det skal bli mulig å få til noe egg etterhvert, men jeg må gå coryskolen og lære litt mer før jeg begynner noe som ligner oppdrett, så foreløpig ville sånt bare komme på grunn av flaksen.

---

Til Grøten, tusen takk for fine ord. Det er sånt som gjør det artig å fortsette skrive her inne!

---

Til noen hver: Dagen i dag har vært sløv, etter at forrige uke ble mer og mer stress på jobb og jeg dermed ble mer og mer sliten og matt og ... Jeg har byttet vann i Knøtteliten, der en helt forvirret dvergguramihann etterlyser husfruen. Jeg flytter ham nok oppi til de to damene i Grunna etterhvert. De to coryene på bunnen koser seg tilsynelatende, men eplesneglene sliter litt - det er mye babiser, og de har begynt å gnage på plantene. Så da fikk de squash, og så får jeg kjøpe noe salat over helgen. Jeg har fylt vann til å bytte i de fire andre karene i morgen, og så fikk beboerne i Sandsletta og Grunna en squash også.

Mer fysiske utskeielser har jeg ikke hatt gidd til. Men jeg har nå brukt litt penger, for jeg fant et restesalg på en dansk nettbutikk i dag, og har snopet bakgrunn til scalarium. Se bare her. Sjekk ut Restesalg i menyen til venstre, dere som har behov for akvating - særlig bakgrunner.

Det var dagens tips til de som gidder lese tråden min. Litt skal dere nå ha igjen for slitet!

Ellers har jeg brukt litt tid på å kikke på forskjellige corydoras, i bøker og på nett. Jeg har brått helt og totalt dønn forelska meg i Corydoras concolor. Ikke spør hvorfor, den er bare såååååå skjønn! *Sukk*


- Men de er ikke helt borte, disse heller.

Det er en annen akvarist i Trondheim som har dilla på coryer. Han har visst yngel på concolor og sier at det er en av de fineste coryene, så det er sikkert noe i det Jeg venter bare på leveringsklare ungfisk!

MarenB

Det er en annen akvarist i Trondheim som har dilla på coryer. Han har visst yngel på concolor og sier at det er en av de fineste coryene, så det er sikkert noe i det:) Jeg venter bare på leveringsklare ungfisk!;)

Nå ble jeg helt green laser av misunnelse, altså! ;o) Gratulerer likevel!

Her er noen årsaker til å misunne deg:

Fra neonfisken.dk
og
Fra iktusaqua.free.fr

Midt blant Corydoras som jeg søkte opp på nettet, dukket forresten denne merkelige kattemallen opp. Den er nok ganske sjelden i akvariehandelen, og sikkert vanskelig å holde også. ;o)

MarenB

Det er en annen akvarist i Trondheim som har dilla på coryer. Han har visst yngel på concolor og sier at det er en av de fineste coryene, så det er sikkert noe i det:) Jeg venter bare på leveringsklare ungfisk!;)

Ja dette er den desidert peneste coryen jeg noen gang har sett. Jeg gikk å sikla på en gjeng de hadde på Dyrego Oslo city. Jeg skal jo kutte ut cory så kunne ikke kjøpe selv men var sjokkert over hvor lenge de ble gående i butikken! Jeg reiv meg i håret hver gang jeg var innom der og de fortsatt var der -like mange som sist jeg var der! Jeg kunne ikke forstå at ingen så hvor fantastisk pene de var og tok dem med hjem!

Blir det søramerika-biotop på meg en gang i fremtiden skal en gjeng med concolor flytte inn!

Skratter godt av Kattemalle
Mvh VT

Må bare si at du har en helt nydelig avatar!

Takk Maren, det er C. gomezien som er en helt nydelig avatar. ;o)

Da jeg byttet vann i Grunna og Knøtteliten i går så jeg mitt snitt til å slenge dvergguramihannen over fra Knøtteliten til de to damene i Grunna. Du skulle sett på familiedrama!

Først ble han hudflettet av kjerringa si, ho jeg slengte over for ei uke siden. «Hvor blei det av deg, din stut, her har jeg måttet gå alene og snakke med nabokjerringa og latt som ingen ting og holdt fasaden mens du vasset rundt der hjemme i pyjamasen og ikke rotet deg hit på besøk, og...» Han tok det som en mann, stakkars. Trakk seg unna og bare dukket seg i håp om at stormen skulle blåse over. Da kjerringguramien hadde fått blåst av seg det verste, ja så trodde vel tufsegubben at nå var alt greit, så han svingte seg rundt og begynte flørte litt med den nye kvinnen i hans liv. Men da skulle du vært her, huj så grisebank han fikk av kjerringa si. Mens jeg så på kunne jeg høre stemmen til Hege Schøyen i Viggo Sandviks Fisking i Valdres ...

<embed src="http://www.youtube.com/v/iNpHwJJKwCA&hl=en_US&fs=1&color1=0x234900&color2=0x4e9e00" type="application/x-shockwave-flash" allowscriptaccess="always" allowfullscreen="true" width="480" height="385"></embed>

Akk ja, sann!


Her er stakkaren.

Jeg fikk byttet vann i Corykaret og i den lille tjueliteren også. Der, i tjueliteren, bor det bare planter – og noen ikke-inviterte og uglesette pestsnegler. Men jeg gjorde nå som jeg skrev om tidligere, jeg satte blåfilter i den gamle eheimen, og nå durer og går den der. Stille og snilt og greit Vest-Tysk filter til den lille planteboksen.


Prinsen av Corykaret viser seg litt frem for fotografen. Men han er så propell, det blir ikke særlig vellykkede bilder. Jeg må nok fôre med Valium først. ;o)

Først av alle karene i går, fikk Sandsletta vannbytte. Alle de «gamle» coryene gjemmer seg veldig nå etter jeg fanget napoensisene – det er bare gomezi og de små, nusselige trillene som kommer frem i karet. Jeg tror jeg bare har meg selv å takke. Jeg har vent dem på at de får mat ganske seint på kvelden, så da bryr vel ikke trillene seg om å komme frem for å spise før det er mørkt i karet.

Eplesneglekarten har eksplodert i Sandsletta. Jeg la inn en «gis bort»-annonse her inne, så får vi se om noen er interessert i snegler. Og så får de få salat og agurk i dagene fremover, både der og i Knøtteliten.

Corykaret har jeg bestemt meg for å ha sneglefritt – slik at jeg kan kjøre ned pH-en litt og se om det øker trivselen på fisken. Foreløpig stresser jeg ikke med det, men lar eikeløvene gjøre litt, og så skal jeg etterhvert se på ulike løsninger på pH-senkning. Jeg gjør ikke noe før jeg vet i alle fall litt om hva jeg driver med, er sikkert.


T-posisjon? Jeg tror du er på tok, vi som holder på å lære oss L!

Stakkars Gurami gubben, føler med ham hehe

Mvh VT

Jeg har viderebrakt medfølelsen, Grøten. Han satte pris på støtten, sa han! ;o)

Det er jo tirsdag i dag, og jeg skulle egentlig til hamsterhuset for å leke Grethe Waitz – eller kanskje det var travmerra Molly. Vel, uansett så droppet jeg det, for uka er travel nok som ho er. Jeg har brukt tiden godt, og heller tatt mål av det meste som kan måles av scalarium med stativ, slik at jeg kan begynne planleggingen litt.

Jeg har som før nevnt bestilt en bakgrunn, og jeg har en del andre ting planlagt til bestilling i midten av april, blant annet pumpe og varmekabler til bunnen, ja alt av smårekvisita som hører med et akvarium – dere vet vel hva som trengs – og så har jeg planlagt noen plater til å kle inn stativet. Men alt har bare tatt smått form i hodet, og med målene på plass kan jeg kanskje begynne å planlegge mer seriøst.

Dagens tips til de som leser tråden min? Det må være å abonnere på denne kanalen på Youtube.

Elles fant jeg en grei forklaring på måling av fisk. Så nå skal jeg ta tommestokken i bruk på dem også, og måle TL og SL og opp og i mente. Kanskje jeg regner ut til slutt hvor stort volum med fisk jeg har, sånn bare fordi det er påske. Eller, jeg tror ikke det. Jeg har for mye annet å henge fingrene i denne påska. Jeg har bare to sikre fridager denne høytiden, kanskje tre - «hvis ingen går i fella, men passer seg for den». Og uansett er det jo slik med fridager og meg, at vi har det fryktelig koselig sammen men, som Bowie synger, «Time flies when you're having fun. Break his heart. Break her heart.» Tiden løper fra meg, og jeg jager etter, som en forsmådd tufs. Det er ingen trøst i at det blir jo bare verre med åra.


Napoensisene fikk reke av meg i dag. Og da ble de så mette at de lå bittelitt i ro, tro det eller ei.

Er det perlegurami den guramien på bildet over her?

Flotte cory, fått skikkelig sansen for disse fiskene i det siste. Blir nok en flokk flekket pansermalle hos meg om en 6 ukers tid