Veldig enig med humunu der, jeg har nok samme filter for jeg har aldri oppdaget den rubrikken før jeg leste at den lå der. Å gjemme det blant reklame er nok ikke spesielt effektivt om målet er å få flere med. Det samme gjelder forøvrig plussmedlemskap. Det var min nysgjerrighet ut fra profilene som gjorde at jeg begynte å lete i fanene etter informasjon om plussmedlemskap. Dette burde også markedsføres langt bedre.

Enig med Liv og Humunu! Nå hadde jeg forresten glemt fotokonken selv om jeg ble forklart hvor den er for en stund siden. Jeg ser den bare ikke! Men nå skal jeg inn og stemme siden jeg fikk påminnelse i denne tråden

Å så nydelig pus, du er utrolig flink!!

Vallisneriaen jeg fikk av deg har blitt kjempeflott - vokser som bare det. Du hadde nok helt rett i at denne var mye enklere å få til enn nanaen

Regner med du har vært i profilen og tittet på tegningen av Scott. Han har en litt spesiell historie. Jeg drev med oppdrett og utstilling av siamesere den gangen, for rundt femten år siden må det være. Det innebar en del besøk hos dyrlegen for rutinesjekk, vaksinasjoner og slikt.

En av gangene så ble jeg sittende å vente i bilen en stund siden jeg var så tidlig ute. I bilen ved siden av så satt det nok også noen å ventet for i hattehyllen lå en av de vakreste kattene jeg hadde sett noen gang. Hun var hvit med flekker i sort/sølvstripet og aprikos, det som på "fagspråket" kalles sølvskilpaddetigret og hvit.

Jeg ble så nysgjerrig på denne katten at jeg gikk bort for å snakke med eieren. Måtte spørre om det var en rasekatt og om å få lov til å klappe litt på den. Katten var bare et par år gammel, kjempekos og så vidt han visste så var det ingen rasekatt i den. Litt motvillig så innrømmet han at hun skulle inn for avliving rett etter min time. Etter skillsmisse så var det ikke plass til pusen hos noen av de.

Jeg syntes det var for ille for slik en nydelig katt. Kunne ikke tenke meg at det ville bli noe problem å få den omplassert heller så jeg spurte om han ville overlate den til meg. Han ble selvfølgelig glad og sa at det måtte jeg så gjerne, men ville jeg ha kattungene også? Det var to stykker som lå i en eske. Det var to hanner på rundt 10 uker. Det går sikkert bra, sa jeg, og tok med meg esken også uten i det hele tatt å åpne den for å titte på kattungene.

Vel hjemme så ble alle sluppet ut og kattungene viste seg å være to sølvstripete hanner. Nydelige kattunger, og den ene var Scott. Broren, Sølve, ble raskt omplassert og levde lykkelig til han var langt oppe i årene. Moren Dis, ble overtatt av moren min. Hun fallt fullstendig for henne. Dessverre så ble hun overkjørt etter et års tid, men hadde det ihvertfall bra den tiden. Scott beholdt jeg selv.

Den gangen så var det åpent for å godkjenne huskatter med ukjent bakgrunn som Europe eller Skogkatt på spesielle vilkår. Dette for å øke avlsmassen. For å gjøre en lang historie kort, Scott ble godtkjent som Europè, vant masse premier på utstilling og ble Europa Champion som er den høyeste tittelen man kan oppnå, fikk masse fine avkom som også har gjort seg bemerket og han ble også ett år beste avlshann i Norge innen korthårsrasene. Han levde til han ble 12 år og var den siste katten jeg hadde. Her og her er et par bilder av han.

av korthårskatter, er sølv og svart mønstret, spesiellt sølvmakrell, noe av de fineste jeg vet av tegninger den katten var nydelig

For en fantastisk glad-historie Det kan ikke ha vært helt tilfeldig at du var der og la merke til den

Veldig merkelig sammentreff, det er sant. Jeg syntes han var en flott katt og utrolig snill både mot andre dyr og mennesker. Han hjalp til og med kattemoren med å bære ungene tilbake til kurven når de begynte å vandre for langt unna. Den siste tiden var han mye syk så det var nesten en lettelse da han ble avlivet. Trøstet meg med at han hadde levd 12 år lenger enn meningen var.

Forresten veldig bra at vallisneriaene trives hos deg Liv. Det skjer ting i asia-karet mitt også når det gjelder plantene. Skal komme med nye bilder om en stund

Awwww søt liten kattehistorie Jeg hadde nok gjort det samme, verken jeg eller typen ville latt en katt bli avlivet så lenge vi har plass til en til

Utrolig fin kattehistorie -og nydelig katt!

Forresten du skriver: Den gangen så var det åpent for å godkjenne huskatter med ukjent bakgrunn som Europe eller Skogkatt på spesielle vilkår.
Vet du hvorfor det ikke er sånn nå lengre?

Det ble stoppet da antallet katter i rasene ble stort nok til at det ikke lenger var nødvendig å utvide genpoolen for å unngå innavl. I tillegg så hadde antallet rasekatter økt såpass i Norge at man var redd for at huskattene det gjaldt kunne være blandinger. Det er jo ikke "farlig" i og for seg, men en del recessive farger kunne på den måten plutselig dukke opp på raser hvor fargen ikke var godkjent.

Norsk skogkatt ble godkjent som rase internasjonalt så sent som i 1977 og rasen måtte selvfølgelig bygges fra grunnen av ved å plukke ut langhårede huskatter med det "riktige" utseende og avle på disse. Jeg husker ikke helt årstallet, men mener den ble lukket for novisegodkjenning helt på slutten av åttitallet/begynnelsen av nittitallet.

[URL=http://no.wikipedia.org/wiki/Europ%C3%A9_(katt)]Europèen[/URL] ble godkjent internasjonalt i 1982 og ble grunnlagt på den korthårede skandinaviske huskatten. Den ble lukket for novisegodkjenning noen år etter skogkatten.

Takk, da vet jeg det Veldig god info!

En helt utrolig historie!! Håper den er skrevet ned en eller annen plass!?!

Jeg har ihvertfall fått skrevet den ned her

I dag fant jeg en død dvergøksefisk i søramerika-karet. Det døde en i høst også. Mistenker at de begynner å nærme seg maks alder siden de nå er rundt tre-og-et-halvt år gamle. Ser det står oppgitt forventet levealder fra 2-4 på de mindre øksefisk-artene så jeg kan vel ikke regne med at jeg får beholde de stort lengre. Ingen av de to jeg har mistet har sett syke ut på forhånd heller.

Har nå bare fire igjen av de seks jeg startet opp med, men det blir nok ikke til at jeg kjøper flere øksefisk. Morsomme fisk, javisst, men de krever at det tas hensyn til de både når det gjelder mat, ro og jevn vekst av planter i overflaten. Disse liker ikke stress av noe slag og får lett hvitprikk om det skjer. Det er derfor begrensninger på hvilke fisk de kan settes sammen med også.

Med unntak av den tiden jeg hadde guppy så tror jeg de har trivdes i karet. De har til og med lekt innimellom. Selvfølgelig, og heldigvis, har eggene blitt spist

Jeg har forresten antydninger til lek på de to nøklene også, men mistenker at jeg kanskje har tatt feil og har to av samme kjønn. Begge rister og styrer i nærheten av hverandre og graver små groper i sanden, men mer blir det ikke. Henger sammen nesten hele tiden, men skulle de komme bort fra hverandre et øyeblikk så er det masse risting når de møtes igjen. De er så søte at

Nå ble jeg litt nysgjerrig, Astrid

Har nemlig fått C. strigata på hjernen (marmorert øksefisk). Jeg bare må ha.

Er øksefisk vanskelige på noe vis? Vet at de hopper, så da må jeg lære meg å sette på plass fóringsluker og slikt... og at de har lett for å få hvitprikk. Men de er jo så flotte!

Drømmen er et kar med et par A. panduro, otto og strigata når jeg får plass

De nøklene dine høres fantastisk søte ut!

Det var egentlig den marmorerte jeg var ute etter, men var litt problemer med å få tak i de så jeg valgte dvergøksefisken istedenfor. Angret ikke, liker jo små fisk, men det er ikke tvil om at de marmorerte er mer slående i fargene.

Det er bare to ting man trenger å ta hensyn til når det gjelder øksene. Unngå stress og sørg for et godt tildekket akvarium. Den sammensetningen av fisk som du nevner må vel nærmest være perfekt for øksefisk.

Vær også obs på at de er noe territorielle. Det står ikke så mange plasser, men mine har sloss ganske voldsomt til tider om ikke vannflaten har blitt delt opp med litt flyteplanter så den underlegne kan skjule seg litt. I tillegg så må de ha godt med svømmeplass, selv om de for det meste holder seg i ro. Det sier seg derfor selv at de krever et større kar enn man skulle tro ut fra størrelsen på fiskene.

Mine har heller ikke vært kresne i matveien, men de spiser ikke mat som ikke flyter. Her hos meg har det gått i vanlig flakfôr, forskjellige granulat som flyter lenge nok til at de rekker å hente seg en bit, frysetørkede mygglarver og fryste mygglarver som de kunne spise direkte fra pinsetten jeg pleier å holde biten i mens den tiner i overflaten. Og de er store i kjeften og har skarpe tenner. Glad de ikke er større egentlig

Wow, takk skal du ha for god info, Astrid! Det blir liksom ikke det samme å lese slike info-ark. Ingenting slår å høre på egenerfaring

Glad for at den planlagte fiskesammensetningen høres bra ut. Det skal bli mitt lille Peru. Ekstremt synd at jeg ikke kan ha en gruppe cory der

Kanskje 110 liter blir for lite, da? Siden de trenger en del svømmeplass og kun bruker overflaten.

Nei, tror nok det skulle gå greit med en liten gruppe, men du behøver kanskje ikke kjøpe 10 stykker på en gang. Du kan jo eventuelt starte forsiktig og heller supplere med flere om det ser ut til å gå greit. Det er jo ikke sikkert de marmorerte er like hissige som mine dverger heller. Jeg har hatt bare seks og det ser ikke ut som om de er så veldig avhengig av stort antall for å trives.

Selv et par dårlige bilder sier vel mer enn tusen ord

Bildene er tatt mens de er under innkopping i posen. De ser sunne og velfødde ut. Hentet de i butikken rett fra levering slik at de skulle slippe to akklimatiseringsrunder. De hadde bestilt 10 stykker til meg, men det var tretten i posen og det ser ut som om det er ca halvparten av hvert kjønn. Ingen døde fisk i posen heller og alle ser kvikke og raske ut.

Målte ph-en i posen før jeg startet innkoppingen. Den var på hele 8! I karet lå det på rundt 6 så jeg hevet denne til 7 før jeg tømte den første vannskvetten over. Sitter bare å gliser her nå

ÅÅÅÅÅ endelig da! Jeg kan bare forestille meg hvor fornøyd du er akkurat nå! Unner deg det skikkelig

Da er det bare å følge med i tråden din om afrika

Grattis!

Takk Den største hannen er allerede i gang med flørting og jaging mens de fremdeles er i posen. Ser ihvertfall ut som om jeg har vært heldigere med kvaliteten på fiskene enn mange andre her inne. Gleder meg til å slippe de ut, men tør ikke koppe for mye i gangen heller selv om de ikke ser ut til å ha noen problemer med det foreløpig.

Glad det er såpass mange gjemmeplasser i karet for det er tydelig at de er litt jagete innbyrdes. Må vel sette opp artemia-ufoen min også så de får noe smågodt i morgen. Regner med de finner nok å spise i karet i dag siden det har stått såpass lenge uten fisk.