for ei ukes tid sida, holdt jeg mine elskede juvel ciklider i eget akvarium med yngelet deres. de hadde gått der noen uker, glad og lykkelig sammen med beibisene.
siden jeg har hatt yngel på dem noen ganger tidligere vet jeg at etter 5-8 dager vil hannen begynne å spise yngelet og hua vil presse ham oppi ett hjørne. så jeg fulgte godt med på dem, vel vitenede om at hunnen og hannen snart ville krangle. så en dag, da jeg kom hjem fra skolen oppdaget jeg hannen i ett hjørne, og hunnen i ett annet med yngelet rundt seg.
JAJA! tenkte jeg, å hentet håven for å redde opp herr Juvel.
det var DA jeg oppdaga det. Fruen i karet hadde fått hele halet bitt av. å da mener jeg ikke bare ett lite rift i finnen, men HELE HALEN!
å fytti grisen det så stygt ut tenkte jeg, plompa herren oppi ett eget kar, og løp for å skifte vann i karet med fruen for å hindre infeksjoner.
jeg bytta bøtter med vann hver dag, men infeksjon var visst ikke til å unngå. å snart var det bommulsdotter på såret.
F*en tenkte jeg, å tok ut fisken å satte den i karantene.
jeg tilsatte salt og fulgte tipsene her fra akvaforum, å til min store glede forsvant infeksjonen! jeg hadde regnet med at halen ville vokse ut av seg selv igjen, men der fikk jeg nok ett sjokk. også denne gang da jeg kom hjem fra skolen. fisken gikk alene i karet, og det som var igjen av halen var skjelett og en liten kjøttklump helt ytterst på beinet.
ja nå har jeg sett alt! tenkte jeg sorgmodig å gjorde meg klar for å koke opp vann og avlive fisken. jeg visste jo ikke om den led eller ikke, å ville uansett ikke ha en fisk så skadet og fæl som denne var blitt nå..
men jeg var blitt så glad i denne herlige fisken..
jeg gjorde ett siste forsøk, å slo an ett triks jeg lærte meg en gang.
har du en fisk som ligger på bunnen alene i karet å ser ut som om den holder på å dø, så sett en liten sebraciklide i karet dens som selskap! sebraciklider er tøffe livlige fisk, som gir livslysten og motet tilbake til en skadet og undertrykket undervannskapning.
så jeg plasserte lille Herr Sebra Jr. nedi karet. gikk ut fra at sykdommen var fullstendig ute av drift nå, å dessuten tenkte jeg, så har jeg mange andre av denne arten! (stygt tenkt. jeg vet det!)
etter ett par minutter svømte Fru Juvel sammen med Jr. å jeg studerte nøye om hun hadde vanskeilgheter med å svømme.
beinet bare hang å dinglet etter, men fisknen kom seg overaskende bra framover!
jeg matet dem, å når Fruen så at Jr. åt, begynte hun å spise også!
jeg var overlykkelig!
hun svømte rundt der nede i karet uten problemer!
det faktum av at sporen er vekke så ikke ut til å plage henne så mye som jeg først hadde fryktet!
hun åt grådig, jaget litt etter Jr. og fant seg en egen liten revirflekk som Jr. pent måtte holde seg unna.
jeg lurte litt på det med at beient i halen vistes. jeg tenkte at hun kanskje kunne skade seg selv eller andre med de spisse beinbitene.
men da jeg kom hjem fra skolen idag, hadde hele dritten falt av. beinet er vekk. akkurat som om det er kuttet vekk.
såret der hvor halen kuttes, har begynt og gro, å fisken som har blitt god venn med Herr Sebra Jr. både spiser, svømmer, puster som normalt og vokter dagen lang!
hun skyr ikke lenger unna når jeg setter meg foran akvariet heller!
ute i naturen ville nok Fru Juvel vært ett meget lett bytte. men i akvariet mitt er hun trygg.
det er synd med halen da.. siden skjelettet osv videre, bokstaveligtalt falt av, kommer jo aldri halen til å vokse ut igjen.
men tror nok fortsatt jeg vil ha glede av henne i noen år.
selv om hun sikkert hadde det utrolig vondt en stund, er jeg eglentig glad jeg ga henne en siste sjanse før hu åkte i kaserollen.
hun ser ihvertfall ikke ut som om hun er i smerter nå lengre!
men jeg må inrømme at hver dag lurte jeg på om jeg skulle koke opp vann eller ikke.
å tenkte også å skrive ett innlegg her i forumet om det.
jeg tenkte hele tiden inni meg:
"Tenk om noen hadde kommet å bitt av føttene DINE Rannveig??!"
en gang jeg nevnte det for pappa sa han bare "ja da måtta du ha sotte i rulljestol!!"
heldigvis slipper fisken det da. noen fordeler må man jo ha ved å bo i vannet!!

ok. helt til slutt i denne lille historien min, fyrer jeg av med ett spørsmål.
jeg vuderte jo sterkt selv å avlive henne en stund.
å kanskje skulle jeg ha gjort det.
det jeg lurer på nå er:

hva ville dere gjort i mitt tilfelle? avlivet fisken, (som og kanskje hadde vært til det beste) eller som meg, latt den være?
uff håper jeg ikke starter en stygg debatt nå! :-P

fisken hadde det jo sikker utrolig vondt, spesielt den første tiden?

Tror nok jeg ville avlivet fisken, siden denne skaden gikk helt inn til beinet, for å si det slik

Men det er jo tydelig at med godt stell, kan den komme til hektene, sånn noenlunde i alle fall, selv med en slik massiv skade
Godt jobba!

Tusen takk Frank! nå ble jeg stolt!
hehe... men jeg er rimelig sikker på at fisken ikke har det så vondt akkurat nå. den er like livlig som den konemishandleren av en make hun har.
spiser og svømmer.
det er veldig fasinerende å se hvor godt fisken klarer seg, med tanke på at hele halepartiet er vekke! det er kuttet omtrent der ryggfinnen slutter på ryggen på fisken.
men jeg er litt spent på hvordan paret vil fungere framover nå. har hatt dem separert etter "ulykken".
lurer på om de vil huske det, eller om det er som mange tror, at fisken svømmer èn runde rundt bollen, så er den kommet til en ny verden...
hehe..

Ciklide

det er veldig fasinerende å se hvor godt fisken klarer seg, med tanke på at hele halepartiet er vekke! det er kuttet omtrent der ryggfinnen slutter på ryggen på fisken.

Er det så ille altså!? Herregud, den er jo nesten halvert..uff, dette hørtes makabert ut.

Jeg vet ikke helt... er det ikke mest for din egen skyld at du holder den i live? For jeg synes egentlig dette høres ut som et tilfelle der avlivning nok ville vært det beste for dyret/fisken. Vi må prøve å tenke mer på dyrets beste og dets livskvalitet ved å holde dem i live, fremfor våre egne følelser og behov for å holde et kjært, men hardt skadet eller lemlestet dyr i live.

I dette tilfellet ville jeg valgt avlivning.

hm nja kanskje... halen er vekk ved enden av ryggfinnnen.
jeg hadde jo tenkt å avlive den, men som sagt så klarer den seg jo helt bra nå.
like frisk som han var før. men så klart, fisken er jo ikke lenger "hel" utesenemessig da..
jeg har foreløpig tenkt og la den leve (kall meg slem..) siden det som sagt går bra med den nå.
men var nok innpå å avlive den flere ganger mens den enda hadde ett åpent sår. sto faktisk med håven i handa noen ganger!! :P
men njoda, først var det vel mest for min egen skjyld jeg holdt fisken i live. var jo blit så glad i den. heh, man dreper ikke menesker med avkuttede bein heller! :P (jada.. jeg VEIT det ikke kan sammenliknes!!!)
det jeg tenker nå er eglentig hvorfor drepe noe som fortsatt nyter livet å klarer seg helt fint?
det er mulig jeg er slem men.. sånn er ihvertfall min reaksjon.

Wow, du var superflink til å få den fisken over en kritisk - eller la meg si garantert fatal skade. Og fru Juvel har nok gjort en tapper jobb med å forsvare yngelen sin fra en sulten gemal som ville på´n igjen...

- Men, når hunnen er så og si 100% restituert etter karantenetid - og så god som hun kan bli igjen - med en kort og helet stuss. Hva da...
- Vurderering videre blir vel: klarer hun seg i et vanlig kar sammen med flere fisker uten å bli et mobbe-offer? Har hun god appetitt og generelt god helse ellers selv om svømmeferdighetene er noe redusert?
- Virker hun som en taper, etter "sykehus & karantene-opphold", er det klart bedre å la henne slippe, og gi henne en hederlig begravelse i hagen!
- Hannfisken, derimot, har tydeligvis et gemyttproblem. Han hadde jeg fulgt nøye med neste gang han vibrerer til lek overfor ei ny hue...
- Kanskje på tide å fortelle HAM at varmt vann koker ille fort opp?
- Selv lot jeg kun hunnjuvelene mine gå alene sammen med ungene, og det fungerte fint. Opplevde aldri at alenemammaene spiste yngel - og jeg håper de bidro til god oppdragelse de første kritiske ukene
Uansett:
- ikke la hunnen og hannen få være alene sammen uten at du er tilstede de første dagene, i hvert fall. Hun vil sannsynligvis ha litt andre bevegelser og kanskje ikke følge med i leken like godt som før, og da...
- Fiskers evne til EMPATI er oppskrytt. Han vil nok gå på med samme stil som før uten å ta hensyn til at dama halter. Be sure!

Personlig hadde jeg pensjonert fisken - om den kan gå i fred med mindre fisk i et større kar og ha det bra der, men jeg hadde i minst 14 dager etter re-introduksjon til en større fiskeflokk vært skvetten for nye skader og mobbing. Jeg hadde ikke satt henne i lek igjen, fordi det er stress.
Tror også jeg hadde selektert vekk den hannfisken...
Dersom JEG hadde fått vondt inni meg av å se på fisken med amputert akterspeil, hadde jeg avlivet den tvert og tenkt: "Argh, jeg må følge bedre med neste gang, lære av egne feil og bla-bla"... Ja, jeg er sikker på at fisk føler redsel og smerte - men ikke på et så høyt bevissthetsnivå som pattedyr og primater. Personlig synes jeg du gjorde en rekke gode vurderinger underveis, som f.eks. å gi henne selskap i isolat-karet og riktig pleie og rent miljø... Og, håper hun har noen flotte døtre til å overta som nye avlsmærrer i flokken...

tusen takk for rosen Catfish! joda. siden du har hatt den fisken selv kan vel både jeg og du skrive under på at nye "hopper" det er det mer enn nok av!! hehe..
men jeg har hatt det i tankene selv å pensjonere henne.
akkurat det med mobbing. de fleste fisk i hovedkaret, er mindre enn hua, så det er eglentig ikke det jeg frykter mest. Juvelciklider er jo uansett flinke til å sette seg i respekt!
om ikke det går så setter jeg henne i 85 literen på heltid sammen med en flokk tetra eller noe.
å om jeg nå skulle bruke henne i avl igjen kan du skrive opp at jeg skal være flinkere til å fjerne hannen fortere! hehe.
det med hannen ja. jeg skal vente noen uker til. slik at jeg er 110% sikker på at hua er back in action, før jeg setter henne sammen med hannen. å prøver ut hvordan det går. selv om hun er rask selv uten hale, så vil hun vel ikke være like flink i å gjemme seg unna om han finner ut at han ikke liker henne mer. så følge med må jeg nok ja!!
jeg har tenkt å introdusere henne for flere fisker, slik at hun blir enda tøffere, å ikke bare er vant til denne ene lille sebra`n før jeg begynner med det da. sakte men sikkert, flere og flere fisker.
det jeg er mest spent på når det gjelder å introdusere fruen i karet igjen er hvordan gamle og pensjonerte enkefru Sebra vil reagere. hun kom godt overens med fisken forje gang de møttes. men da var jo Juvelen "hel"...
men blir hun like god venn med Juvelen som sønnen, lille herr Sebra Jr. går hun nok en trygg tid i møte.
det er kun ÈN fisk enkefru Sebra aldri har likt. å det er ironisk nok Herr Juvel!
derfor holder jeg de to avskilt.
om det nå ikke skulle ordne seg mellom Herr og Fru Juvel, og det blir skillsmisse i gården, har jeg tenkt å ta livet av Herr Juvel ja. men er det noe jeg absolutt hater, så er det som dere kanskje har skjønt, å avlive fisk. så hehe.. om Fruen blir akseptert i hovedkaret kan jo Herren muligens gå i 85 liter`n på heltid da.