Veldig fint har det blitt, Kuledrøm !
Du har nok en løsning i litt forsiktig gjødsling, som sagt. Men forsiktighet er bra, siden lyset er litt på den svake siden. For ye og for lite forderver alt...
Det er nok ikke det som kalles brunalger du har, det ser helt annerledes ut og går som regel mest på glasset som mellombrune flate flekker. Dette er nok grønnalger som ikke er grønne...de kan ha slik farge også. Puss forsiktig med tannbørste. Jeg fik også disse på Anubias og fant ut at de faktisk trengte litt mer skygge. Nå er det tettere i karet, og Anubiasene er rene og pene. Det gråsvarte belegget er en ulempe ved sentvoksende planter.
Hva slags sverdplante(r) er det du har ? Det er høyst ulikt for hver art hvor mye lys de trenger.

Brune grønnalger, ja! Hehe, skal visst ikke være enkelt... Men det er nok noe i det du sier. Jeg holdt på å bli sprø av at flytebregnene tok overhånd, så jeg fjernet ganske mange av disse for en tid siden. Da ble det jo mindre skygge også. Grunnen til at jeg trodde det var brunalger, var at jeg hadde lest i en tråd eller flere at brunalger er sånt brunt belegg som er ganske lett å fjerne, og er vanlig i nyoppstarta kar. Syntes det passet

Hvordan er egentlig rådasand (0,8-1,2 mm) for plantene som tar opp næring gjennom røttene? Jeg lurer veldig på å skaffe sandsnegler og sette dem inn en mørk kveld mens kulene sover (og se om de i det hele tatt kan overleve i kuleland), da jeg har hørt at dette er "helt nødvendig" når man har sand. Men det gjelder kanskje finere sand enn dette?

Sverdplantene er jeg usikker på, de sa amazonsverdplante i butikken. Fulgte ikke med noen lapp med navn.

Brunalger ser mere ut som brune slimflekker, og setter seg som sagt på rutene. Det du har er mere grå-brunt og "støvete".

Det er forskjell på om sverdplanten er en E. bleheri eller en E. amazonicus. Den sistnevnte trenger mye mer lys. For å gjøre forvirringen fullstendig, kalles ofte E. bleheri for amazonas-sverdplante

Rådasand i den dimensjonen klarer seg bra uten sandsnegler, ihvertfall hvis du ikke har ekstremt tykt bunnlag. Og plantene klarer seg også med den sanda, den har brukbar sirkulasjon, er lett for røttene å få feste i, og med litt rotgjødning blir det fint.

Hurra!! I dag kom endelig AquaEl-akvariet som jeg har ventet på i mange dager Zooservice hadde det ikke på lager da jeg bestilte, men det hastet jo ikke å få det heller. Dette skal bli moro! Her skal det dyrkes både epler og kirsebær!

Måtte jo bare sette det opp på kjøkkenbenken med det samma, men her skal det selvsagt ikke stå. Men HVOR skal det stå da? Ehhh... Vet ikke helt ennå. Må finne på noe lurt, det er litt manko på egnede akvariemøbler i dette hus. Og manko på stikkontakter på egnede steder!

Lurer også fælt på om jeg skal ha mørkt eller lyst substrat i dette karet? Klarer ikke helt å bestemme meg. Lurer også på å prøve med noen flere ulike snegler i tillegg til eplene..? Mye å ta stilling til! Jeg vil ihvertfall at dette skal bli et fargerikt og artig kar.

I går var vi på Oslo dyrebutikk (TAM Alna), og der hadde de et kar med ganske så skrale dvergkuler. Disse var helt innhule i buken, kunne se ut som den sedvanlige parasittinfeksjon viltfanga dvergkuler ofte har. Enda verre var det at de gikk i et kar med andre fisk som de drev og nappet finnene av. Det så virkelig ille ut! Jeg tror det var coryer som fikk kjørt seg, noen hadde nesten ikke hale igjen

Nåvel, jeg fikk da ihvertfall sett hvordan en hanndvergkule med rynker ser ut i "RL". Fine, skimrende streker ved øynene og litt bortover kroppen. Da jeg kom hjem, sjekket jeg om jeg kunne se dette på noen av mine. Bestilte jo i utgangspunktet 2 hanner og 4 hunner, men jeg har ikke hatt noen idé om dette stemmer, jeg har ikke klart å se mannlige trekk på noen. Men jammen meg! Jeg oppdaget nå at Lillegull hadde bittesmå metallic-streker ved øyet på sin høyre side! Denne minste lille tassen, så gul og pen, glad i mat, nysgjerrig, snill og grei, er altså en gutt, som holder på å bli en mann! Da mistenker jeg at alle de andre fem er jenter, til og med Rasende Robert!

Og så må jeg tilstå at vi kjøpte en hushjelp til dvergkulene. Hun heter Fru Amano, og er fortsatt i live... :-O Dette var jo egentlig ikke helt etter planen, nei. Til mitt "forsvar" må jeg si at denne komboen er noe jeg har sjekket ut på nett ganske mange ganger nå, og jeg har fortsatt til gode å se en uttalelse fra noen som har mislyktes med å ha amanoreke sammen med dvergkuler. Men huff - jeg angrer litt, innrømmer det. Foreløpig har ikke kulene brydd seg om henne. Faktisk så tror jeg de syns hushjelpen er litt skummel når hun kommer i rasende fart gjennom karet! Jeg syns også hun er litt skummel... I dag har hun roet seg ned, hun styrer og hun steller, som tante Sofie. Men du verden så mye bæsj hun strør rundt seg!! Hvor kommer det fra dette at reker forurenser lite?? De har kanskje en særdeles næringsfattig bæsj, da eller...? Nå får vi se hvor dette bærer, hvis dette funker, skal Fru Amano få noen flere ansatte i rengjøringsbyrået sitt.

Det ruller og det går med dette første akvariet. To måneder med kulefisk, og noen dager med amanoreker. Alt går såre vel, får man si. Lite næring, men driver med sakte opptrapping av gjødsling. Alger er en saga blott, rekene konverterer det meste til fantasillioner av små, firkanta "pakker" som gir substratet en mørkere karakter... Heldigvis ser ikke pakke-situasjonen ut til å påvirke vannverdiene i særlig grad (kunne jo håpet på litt nitrat, men nei, da), og en god del kommer med ved lett slamsuging.

Sneglefarmen er derimot en evig hodepine. Skivesneglene formerer seg litt, damsneglene ikke. Jeg gjetter at skivene spiser opp evt. egg som dammene legger. Har også endel problemer med vannkvaliteten der, blir fort grønt og ekkelt. Lite kar, lite planter, usystematisk fôring og stell. Sneglefarm er vanskeligere enn kulefisk!! Fristet til å gi den opp, men han vesle spisevegreren må ha de sneglene. Han er den eneste som får snegler foreløpig, for det lyktes ikke å få han til å spise mygglarver likevel. Da vi fikk kulene, var han en av de største, nå er han den minste Håper at å fylle magen hans med snegler hver dag vil gjøre han større og tøffere på sikt.

I morgen får jeg hentet grusen til "Frukthagen", men så mangler det fortsatt en skjenk som det skal stå på. Så dette går saaaakteeee....... 60-literen får jeg heller ikke satt opp ennå pga. mangel på møbel. Vurderer å la ungene bestemme fisk denne gangen. Kanskje jeg må ofre cory og otto? :,-( Får sette opp noen alternative fiskesammensetninger.

Tror dattera syns det er litt moro med kulefisk, da. Hun har tegnet en fin forside på akvarie-notatboka mi

artig tråd

Artig tråd har masse skivesnegler, og damsnegler som formerer seg som bare det! Hvis du vil kan du bare komme innom å hente hvis du er interresert

Bor på torshov i Oslo

Hyggelig at dere syns det, da Er jo litt moro å skrive om sine erfaringer i fiske-faget.
Takker for tilbud om snegler - skal si fra hvis jeg en eller annen gang skal til Torshov-området!

Damsneglene har jeg forøvrig ikke særlig lyst til å bruke som fôr, for de syns jeg er så fine. Når 60-literen kommer opp, skal de få flytte dit. Unner dem å få bo i litt flottere omgivelser, rett og slett

En fordel/ulempe med å ha for mange jern i ilden (akvaristikk, hage som skal tas fra scratch, mm), er at når ting må utsettes, får man mulighet til å utvide sin horisont og ombestemme seg mange ganger... Her har jeg altså to tomme akvarier, og klør meg fortsatt i hodet. Har lagt min elsk på suller, så dette må faktisk inngå.

Alternativer for 63 liter:
1. Sulawesisnegler og kardinalreker (heve pH og GH) - Danau Matano-biotop (eller ihvertfall rent Sulawesi-kar) skulle vært helmaks, men har hørt at kardinalreker er veldig vanskelige å få til (hvis de ikke er verre enn dvergkuler, kan det gå...)?
2. Sulawesisnegler, eplesnegler + gul sverddrager (heve pH og GH) - antakelig enklere å få til enn alt. 1, og gir litt større frihet fram i tid. Men sverddrageren spørs det om er å oppdrive noe sted, så den kan evt. utgå.
3. Cory og otto, + noen enkle reker (samme som kranvann) - ville vært behagelig å slippe å endre vannverdier, men så må snegler utgå. Det passer dårlig nå som snegledilla har angrepet meg!

Alternativer for 30 liter:
1. rød krystallreke + gul eller oransje sakurareker + Neritina + Planorbis (heve GH) - får jeg til dette da? Visstnok ganske vanskelige de CRS-rekene, noe å tenke på med så lite kar. Men de er veldig flotte!
2. røde kirsebær-/sakurareker + eplesnegler (heve pH og GH) - kjekt og greit, kanskje, men kan fort bli overbefolket med epler (fordrer at jeg ikke fyller karet helt opp)?
3. kirsebærreker, eplesnegler + sulawesisnegler (heve pH og GH) - denne er mindre aktuell siden sullene blir store og trenger god plass på bunnen.

De fleste alternativene her innebærer å heve både pH og GH, så det får jeg vel bare finne meg i da, sjøh! Hvorfor gjøre det lettvint når det kan gjøres komplisert :-S

Men ooops! Nå var det hagen sin tur til å få oppmerksomhet. Pallekarmer skal opp, og her er snegler IKKE velkommen!

Blir ikke så ofte jeg skriver i denne personlige tråden, av den enkle grunn at alt går sin gang og lite nytt skjer. Fortsatt bare ett kar. Dagens målinger viser pH=7,2, NO2=0, NO3=1, PO4=0,02. Som normalt, men endelig med NOE utslag på NO3.

Jeg startet med 6 kulefisk for nesten 3 måneder siden, og 4 amanoreker i påska. Alle 10 lever fortsatt og holder på med sitt, ingen sykdom, ingen problemer med vannverdiene. Det eneste som bekymrer meg, er at Pene Marlene har mistet apetitten (samt at "Han gale" fortsatt ikke vil spise myggiser, men slik har det jo vært hele tida). I et par dager slet Pene Marlene med at hun ikke klarte å svelge mygglarvene (hun hadde samme problem da hun var mindre), de ble bare sittende fast i munnen. I ett tilfelle hang det en gjennomsiktig "mygglarvehams" delvis ut av munnen hennes i et par døgn! Etter det har hun ikke rørt mygglarvene. Hun sniffer på dem, men det blir med det. Håper dette bare er en "fase", hun spiste jo veldig godt før. Skulle vært interessant å skille de to spisevegrerne fra de fire matvrakene, kanskje det ville utgjort en forskjell i form av matro??

Må konkludere med at fôring er den vanskeligste delen av det å ha dvergkulefisk. Alt det andre er relativt enkelt, og det tror jeg er fordi kravene er såpass strenge og spesifikke, som igjen gjør at man ikke tillater seg selv noe særlig slark.

I går kveld satte jeg opp 30-literen med svart Dennerle-sand, et par stein, vann, varmekolbe (en dustete en som man ikke kan stille inn temperaturen på) og vann (ble bare plass til 22 liter, men har ikke fylt karet helt pga. evt. eplesnegler) - endelig!

I dag målte jeg litt vannverdier (pH=7,2, KH=3, GH=3), og fant ut at de ikke avviker fra de andre to karene. Så da flyttet jeg AquaEl-filteret over fra sneglefarmen, der det har gått en stund sammen med et annet lite filter. Tilsatte 0,8 ml Salmi, og målte 4 ppm NH4 med Tetra-testen. Veldig spent på hvor lang tid filteret bruker på å bryte ned det! Kasta også oppi en liten flyteplante, og med filteret fulgte et par skivesnegler.

Skal følge nøye med på vannverdiene, og sakte øke pH til 7,5 eller litt mer, og GH skal opp til kanskje 10. Har kjøpt GH-salt.

Artig å ha innkjøringsprosjekt på gang igjen!

hehe...så moro med et nytt kar å kjøre inn
Nesten merkelig dette...men den kunnskapen en får inn via salmi-metoden bringer fram "professoren" i mange akvarister, ser det ut som. Og det er jo nesten som en nedtur når alt er "ferdig"...

Ja, denne hobbyen stimulerer absolutt til å hente fram "sin indre professor" innimellom! Jeg er nok litt avhengig av å ha noe aktivt på gang, blir litt kjedelig å bare mate fisk og bytte vann, hehe... Etter bare tre måneder er jeg allerede der at dvergkulefisk er litt sånn "been there, done that, kanskje prøve noe annet snart?" :-S Er det en normal del av det å være nybegynnerakvarist? Eller et dårlig tegn på at man ikke kommer til å vare lenge som akvarist? Eller bare at det kanskje var feil fisk, tross alt?? Eller bare det at man må få litt flere ting til å skje??? Kuler i lek, f.eks...? (Haha, dream on!!)

I det filosofiske, eksistensielle hjørnet i kveld, ser det ut til ;-P

Det er lov å bli litt filosofisk rundt hobbyen, vettu Jeg tror muligens det er et spørsmål om hvorfor man bedriver hobbyen. Noen gjør det for å hevde seg (få til oppdrett, ha sjeldne arter etc), noen gjør det fordi det pynter opp i stua, andre fordi det er "en artig hobby" som gir dem noe å gjøre (som bare MÅ om-organisere, prøve nye fisk osv). Andre igjen er samlere...det fins "crazy fish ladies" av begge kjønn Og så har vi tullingene (som meg), som bare elsker å SE og observere fiskene sine og gleder seg storlig over det. Kanskje du ganske enkelt ikke har funnet arten(e) for deg enda ? Jeg prøvde alt mulig rart selv gjennom mine mange år som akvarist, før jeg datt ned på "riktig" side av gjerdet.

Sikkert mange kategorier av akvarister der ute, ja. Kjenner meg ikke igjen i det med å hevde seg, ei heller behovet for å pynte i stua. Og foreløpig ikke crazy fish lady heller ;-D (Selv om noen syns at det er ganske crazy å ha 3 akvarier)

Artig hobby er det jo, kunne sikkert blitt mye mer omorganisering og utprøving hvis tid og penger tillot det, men jeg er ikke en sånn super-energisk person som får til alt og kan ha mange baller i lufta, så det begrenser seg selv.

"Tulling" - det passer nok ganske bra på meg også - som deg liker jeg også å sitte og glane inn i akvariet, men disse kulene er jo veldig til å glane tilbake, så jeg får liksom ikke sett at de holder på med sitt :-P Det som er artig med å ha et fåtall fisk, er at personlighetene deres kommer så veldig tydelig fram, og man knytter seg lett til dem. Jeg snakker med dem til og med... Hender det kommenteres fra sidelinja - "Hallo, de hører jo ikke hva du sier!" Jeg har dessuten alltid vært fascinert av rare og søte dyr, særlig rare dyr som lever i vann. Så her har jeg fått en hobby der jeg kan ha sånne snodige vesener i huset mitt, og det er jo veldig gøy.

Men du glemte en kategori: kunnskaps-akvaristen! Forekommer meg at du kan settes i den båsen, Silvershaded Her føler jeg meg hjemme også, selv om jeg har mye, mye mindre kunnskap om dette enn deg. Det er noe med å lage sitt eget økosystem og få noe så sårbart til å fungere. Forberedelser, lesing, lære noe om dyrenes naturlige habitat, skjønne hvordan ting fungerer, i naturen, og i akvariet. Det er en svært givende del av hobbyen.

Ja, det er sant...det fins kanskje "kunnskapsakvarister" også ! Men da tror jeg det må være TO slag : Den ene er kontrollfreaken, som bare MÅ ha stålkontroll på alt rundt seg og søker opp informasjon for å bekrefte egne teorier eller finne nye. Så har vi den andre typen som får inn info/kunnskap mer i form av lang erfaring og en dyd av nødvendighet. Skal vi ha noe tilnærmelsesvis likt "naturlig" oppførsel å glane på, må vi jo sørge for å skape best mulig forutsetninger for dette. Jeg har kanskje et bein i begge disse gruppene...hihihi..

Kreeemt...! Da skulle jeg i såfall høre til kontrollfreak-gruppen, siden jeg mangler erfaringen! Hah! Snøft... Jaja, stemmer sikkert litt, da :-P Men da vil jeg føye til nysgjerrigper-undrings-akvaristen som en tredje underart, så plasserer jeg meg midt i et triangel av kontrollfreak, nysgjerrigperundrer og tulling! Så desså!

På tide med litt bilder av karet som er på gang:

1. Sanda jeg har brukt, fra Dennerle. Den skal være inert. Egentlig svart, men ser grå ut under LED-lyset på karet.
2. Nyoppsatt 30-liter fra AquaEl. Droppet den lilla rombeporfyren, da jeg så at det var mye jernutslag på ene sida av steinen. Men har puttet oppi noen svarte rombeporfyrer, og noen helgrå stein jeg ikke vet hva er. Kommer nok til å omrokkere litt på stein. Har hatt i endel, siden de oransje sullebabyene (som skal bo der til 63-literen kommer opp) liker harde substrater. Redmoorrota kokte jeg i noen timer kvelden før. Fungerer fint for å få den til å synke. Rota skal kles med mose på tuppene, som en liten bonsai.

Filteret synes ikke å være særlig godt innkjørt, for NH4 har ikke sunket ennå. NO2 var derimot ganske så rosa fra dag 1, så det er liv der. Salmi-dosen var nok litt høy sammenliknet med belastningen det har vært utsatt for der det sto. Er det i det hele tatt mulig å bygge opp en koloni som kan takle den konsentrasjonen i et så lite og enkelt svampfilter?

Prøvde å fotografere Lillegull med de fine rynkene i dag, men det er jo helt umulig. Han kan jo ikke stå stille! Så da får vi putte inn et par andre usaklige bilder:
1. Noen som har mista skallet sitt, eller? Fascinerende hvor intakt det er! Lurer på hvordan de får det til??
2. Kunne faktisk ikke gjøre annet enn å kjøpe disse skoene!