Livlig, men aggressiv fisk. Ungfiskene kan være relativt fredelige. Eldre fisker er kamplystne og aggressive mot artsfrender og andre fisker. Kan til nød holdes med like store fisker, men holdes aller best alene. Aktiv finnenapper. Hannen bedriver yngelpass. Arten går ofte løs på plantene.
Sand eller grus som bunnsubstrat. Tett beplantning langs sidene og bak i akvariet, men det må likevel være godt med svømmeplass. Gjemmesteder i form av stener, røtter eller terrakottapotter. Arten tåler ferskvann godt, men har det best i brakkvann. I rent saltvann dør fiskene. Effektiv filtrering er nødvendig for å ta unna avfallet fra denne grisete fisken.

I naturen finnes voksne eksemplar vanligvis i saktesvømmende elver, elvemunninger og de øverste delene av brakkvann. De beveger seg gjerne mellom ferskvann og brakkvann i munningen på disse elvene. I tillegg til muslinger, krepsdyr og lignende spiser også arten i vill tilstand vannplanter og detritus. Av og til kan den også forsyne seg med fiskeskjell og finner.

Fiskekjøttet av denne arten er ekstremt giftig å få i seg for både mennesker og dyr. Giftigheten forsvinner ikke engang etter koking. Pass derfor på at ikke andre dyr kan få tak i denne når den må fjernes etter eventuell død/avliving.

Informasjon som gjelder alle arter i genus Dichotomyctere

Dichotomyctere er en slekt med små til mellomstore (5-20 cm lange) kulefiskarter som lever i Sør- og Sørøst-Asia. De er tilpasset et liv på vandring mellom ferskvann, brakkvann og saltvann. I akvariet har de enkelte artene ulike krav til saltinnhold i vannet. De er aktive og til dels aggressive. Som for de fleste andre arter av kulefisk, gjelder følgende: 1) De har "hud" i stedet for skjell, og er derfor spesielt sårbare overfor ammoniakk, nitritt og nitrat, samt kobber. God filtrering og store nok vannbytter ofte nok er viktig. Vær varsom mht. medisinering med kobberholdige medisiner. 2) De kan blåse seg opp med både vann og luft. Unngå å framprovosere at de blåser seg opp, og pass spesielt på at de ikke blåser seg opp over vann, som er potensielt farlig for fisken (ved flytting av kulefisk: fang og overfør i en kopp e.l. i stedet for håv, for sikkerhets skyld). 3) De er giftige. Sørg for at barn og husdyr ikke får tak i dem. 4) De har sterke tannplater, tilpasset et kosthold med mye skalldyr. De trenger hard kost for å slite ned tennene. Overgrodde tenner kan føre til at de ikke lenger klarer å ta til seg føde. 5) De har ofte innvollsorm, og det kan være lurt å behandle forbyggende mot dette.

	Bangladesh
	Bangladesh
	Borneo
	Filippinene
	India
	Indonesia
	Malaysia
	Myanmar (Burma)
	Myanmar (Burma)
	Sri Lanka
	Sørøst-Asia
	Thailand