Corydoras adolfoi er etter manges mening en av de vakreste artene i denne slekten, og er alltid populær blant akvarister. Heldigvis gjør dette at den ofte er tilgjengelig i handelen.

I det naturlige habitatet der C. adolfoi lever, er det målt pH helt ned til 4 og temperaturen har ligget mellom 26°C og opptil 30°C. Corydoras adolfoi er enda en art i en stor gruppe Corydoras-arter som ligner mye på hverandre mht farger og mønster, og som alle stammer fra bielvene i områdene rundt Rio Negro. Felles for alle disse er at de tåler høyere temperaturer, ettersom det i deres naturlige leveområde i Amazonas er relativt varmt vann - vanntemperaturer på oppimot 30°C i perioder.
Artene lever i mindre klartvanns-bielver som renner videre inn i den mektige sortvannselven Rio Negro, en av verdens største elver, men Corydorasene lever ikke ute i selve Rio Negro.
Satelittbilde av Rio Negro der den renner ut i og møter selve Amazonas elven.

C. adolfoi er heller ikke av de vanskeligste å få til lek på. Det som trengs er god pleie i form av næringsrik mat (frossentfôr og levendefôr), samt rikelig med rent vann i riktig ph, og den vil før eller siden belønne sin eier med lek og egglegging. I akvarium er det en flott mellomting å legge seg rundt 6.0 - 6.8 i pH, det vil de trives veldig godt med. Den litt vanskeligere delen av oppdrettet består i å få yngelen til og vokse opp, for yngelen hos C. adolfoi er kjent for å kunne være litt vanskelige å få til og begynne å spise. Levendefôr til dem er derfor absolutt anbefalt (f.eks. levende, nyklekt artemia).


Corydoras adolfoi forveksles ofte med [FISHLINK=5300]Corydoras duplicareus[/FISHLINK]. Disse to artene er svært like, og selv eksperter diskuterer i blant hvilken av disse to artene enkelte individer egentlig tilhører. Dette kommer av at C. adolfoi kan ha svært variabel bredde på den svarte ryggstripen. Den kan variere fra en veldig tynn til en ganske bred stripe. Det antas å være avhengig av lokasjon på de enkelte gruppene med C. adolfoi om de er viltfanget.
[FISHLINK=5300]C. duplicareus[/FISHLINK] har alltid bred stripe.

Den sikreste metoden for å skille disse to artene er å se på og kjenne på brystfinnene ved gjellelokkene (pectoralfinnene). Hos C. adolfoi er første finnestråle i dette finneparet helt glatt, mens den hos C. duplicareus er taggete. Om man vil ha en helt sikker identifikasjon på hvilken av disse to artene man har, kan det altså hende at man må ta opp fiskene av vannet og kjenne etter med fingrene for å sjekke dette.

Begge arter deler det sorte båndet over øynene, og den sorte stripen nedover ryggkammen. De har den karakteristiske og lett gjenkjennelige oransje flekken på toppen av hodet. Kroppens bunnfarge er helt lys, nesten hvit.

Informasjon som gjelder alle arter i genus Corydoras

Alle corydoras-artene kommer fra Sør-Amerika og trives derfor best i surt vann med lav gh og kh. De trives best i grupper på minst 5 til 6 individer, helst flere. I naturen forekommer de ofte i enorme, store stimer på flere hundre individer. Det finnes noen få arter som er unntak på det området, og de er utelukkende blant de største og langsnutede Corydorasene. Alle artene har barter (korte skjeggtømmer) ved munnen som de bruker til å lete etter mat i bunnlaget/sanden. På grunn av denne adferden er det viktig å ha fin, avrundet sand som bunnsubstrat ellers kan fisken få skader på dette viktige følsomme organet. For å kunne lukte seg frem til føde må de ha bartene i behold. Skarp eller grov grus er derfor ikke å anbefale. Sand anbefales som bunnlag dersom man ønsker å holde Corydoras! Corydoras kan også miste bartene sine dersom vannkvaliteten er dårlig, og/eller hvis det dannes ammoniakk og usunne bakterier i bunnlaget. Dette skjer nesten alltid i akvarier med grus, ikke hvis det er sand på bunnen. Corydoras-slekten inneholder rundt 180 vitenskaplig beskrevne arter med navn, et tall som stadig øker, og i tillegg kommer C-og CW-numrene (arter som enda venter på vit. beskrivelse og navn) som er omtrent like mange. Corydoras spiser ikke rent grøntfôr, men forertrekker mere kjøttbasert føde som insekter og små krepsdyr som artemia og mygglarver. Men om det fôres med vanlige malletabletter som også inneholder noe spirulina for eksempel (en algetype) så spiser de det også.

	Rio Negro - Øvre
	Rio Negro basin
	Rio Uaupes
	Nòuba Ouba Creek
	Rio Mawarinuma
	Sao Gabriel da Cachoeira