I starten på min akvaristiske karriære var det selskapsuppe i et tynt beplantet (og alt for lite) kar som gjaldt. Etterhvert ble jeg mer og mer fasinert av undervannsverdenen, og skaffet flere kar. Jeg lærte litt mer om planter og hadde stor glede av å lage fargerike bugnende landskap i 250 literen jeg engang hadde. Etterhvert fikk jeg øynene opp for dvergciklider, og Amazonas og søramerika ble mer og mer tema i karene. Apistogramma er selve gromfiskene. Små hissigpropper med masse personlighet.

I dag prøver jeg å tilrettelegge best mulig for fisken. Godt beplantede kar med masse røtter, og få fisk. Sålenge fiskene trives må jeg ikke på død og liv se dem hele tiden. Gjester kommenterer stadig de "fisketomme" karene. Noe av sjarmen er å forsøke å legge tilrette for at fiskene kan oppføre seg mest mulig slik de ville gjort i naturen. Å betrakte adferd og samspill. Har nok mye igjen å lære..

Neste akvaristiske mål må vel bli oppdrett. Kjenner jeg har lyst til å se fisken passe egg og yngel - og se dem vokse opp til ungfisk. Jeg har god tid, og lærer forhåpentligvis av tabbene som blir gjort underveis..