Home
Siste innlegg Retningslinjer
Om svar og råd i forumet. Alle bør lese!
Søk kun i forum

Søk bare i forumet Personlige akvarietråder
RSS-feed for dette forumet for dette forumet
Fora:
Nybegynner Fisk Snegler/skalldyr Planter Design / Aquascaping Oppdrett Hagedam Saltvann Brakkvann Vannverdier Sykdom Fór og fóring Foto & Film Teknisk Gjør det selv Butikker og produkter Hva skjer? Personlige akvarietråder Artikkelforum Diverse Om Akvaforum Off topic - diverse
 
Tilfeldig bekjentskap
© Lennart Axelsson © Bjarne Sætrang © Håvard Støre Andresen
Tilfeldig akvarium
Månedens akvarium
Akvaforum p� Facebook
NB! En tråd i dette forumet kan bare opprettes fra din profil.
Søk
Siste innlegg
Mine fisker og akvarier
Sider: 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 ... 24 »
41  

bjornik
Medlem male.gif
Fra: Trondheim
sitat av 530:
Morsomt både å se bildene og høre mer om historien med Jan Holt. Flotte akvarier han laget. Hadde jeg selv hatt akvarium på den tiden, hadde jeg kanskje kunnet opprettholde kontakten og vært malawifreak idag. I en gammel leilighet på 36 m2 på Grûnerløkka var det ikke praktisk med akvarier.

Jeg flyttet fra Oslo til Moss i 1971 og ble pappa året etter. Da var det selvsagt andre ting som fylte tilværelsen. 20 år med eksportarbeid og mange reisedøgn gjorde umulig å stelle akvarier og interessen døde bort. Det er først de siste par årene som pensjonist at jeg kunne skaffe meg endel kar.

Hyggelig å lese tråden din. Den vekker også egne minner, om enn i vesentlig mer beskjeden målestokk.

Hyggelig å få svar fra deg!
Jan er og var en stjernekar som betydde mye for min utvikling som akvarist i fra 73 og til langt opp i 80 årene. Så det er mange hyggelige minner rundt den kontakt jeg hadde med han. Kan skaffet meg bare topp kvalitet fisk så det var meget givende for en ung akvarist å få den veiledning han ga. jeg lærte mye av han.

Den naturlige Discus
(Sist endret 14.11.2011 kl. 09:51 av bjornik )
 
Postet 14.11.2011 kl. 09:50
[Rapportér innlegg]
42 Lek med trichogaster chuna

bjornik
Medlem male.gif
Fra: Trondheim
Klikk på bilde for større versjon
Dette er en art jeg ikke har hatt i mine akvarier på snart 40 år. Jeg har heller ikke hatt videre lyst til å kjøpe de akvarievarianter som stort sett har vært det jeg har sett akvarieforretninger.
Da jeg så disse orginale Honninggurami i forretning. Hannen drev å lage skummrede i et hjørne og en av de største hunnene viste tydelig interesse for hannens aktiviteter, mått jeg bare kjøpe dem og alt dagen etter at de kom i mine akvarier var hannen i gang med å bygge skummrede i bakre venstre hjørne som i forretningen. Jeg fikk ikke sett leken men de har stått en del sammen så det var lek med egg i redet.
Arten har jeg oppdrettet flere ganger i 1970 årene så det var mest for fotoformål fiskene ble kjøpt. Dette er en livlig liten gurami med personlighet som det er artig å studere. Som bildene viser har hannen en flott fargedrakt som liver opp i akvariet der han stresser rundt for å bygge reir og lokke til seg hunner for lek.

Den naturlige Discus
 
Postet 14.11.2011 kl. 19:53
[Rapportér innlegg]
43 Vf pelvicachromis sacrimontis

bjornik
Medlem male.gif
Fra: Trondheim
Klikk på bilde for større versjon
Jeg kjøpte 5 stk VF Pelvicachromis sacrimontis for et år og de ble plassert i en 160 liter. Det skilte seg ut et så jeg måtte fjerne en Hann og to hunner. De har nå gått en stund sammen med en scalare hann jeg fikk fatt som var ødelagt i finnene. Den har blitt fin igjen, men i går så jeg at den sto skremt opp i et hjørne med ødelagte finner igjen. Da så jeg at Pelvicachromis sacrimontis paret hadde lekt og hadde minst 40 unger. Dette var uventet så først i kveld kan de få noe artemia. Jeg driver og kultiverer Daphnine magna i flere akvarier og kunne for fra disse kulturer.
De har helt siden de kom til meg vært sky, men de tre andre Pelvicachromis sacrimontis går nå i en 530 sammen med mye scalarer. De er ut og svømmer hele tiden og viser flotte farger. Dette er en fargesterk Pelvicachromis art, men hard i mot annen fisk pga. de er VF. Det gikk også en liten lakrisgurami, den har paret drept. Jeg antar at det er like lett å fore opp denne arten som den vanlige Palettcikliden. Det var den gule varianten av arten jeg fikk tak i, men hunnen hos denne varianten er også meget rød i buken som vist på bilde. Den røde varianten er uten tvil den flotteste. Pga. nye utbrudd av gjellemark hos Discusene måtte jeg på nyåret kvitte meg med de fem Pelvicachromis sacrimontis med over 40 unger for å tømme ned akvariene og igjen kjøre kalium kuren på Discusene januar 2011.
Arten er større en palettcikliden og tøffere mot annen fisk og de er gode foreldre. Jeg vil anbefale den i et spesialakvarium. Et par trenger en 100 – 150 liter. Fisken avsetter eggene som oftest på et beskyttet sted som under ei rot og som bilde vises er de orange i fargen.

Den naturlige Discus
(Sist endret 15.11.2011 kl. 08:21 av bjornik )
 
Postet 15.11.2011 kl. 08:12
[Rapportér innlegg]
44 Er dette samme tetra art?

bjornik
Medlem male.gif
Fra: Trondheim
Klikk på bilde for større versjon
På vårparten 2010 fikk jeg tak i 10 stk av det jeg trodde var en ny tetra art. Jeg begynte å lete etter info om hvordan art dette var. Da jeg fikk dem var de lysere og kritt hvit buk og rygg finne.
Det jeg den gang fant er at dette er en hvit finnet rosentetra variant som var utviklet i Tsjekkia.
Jeg ble mektig skuffet av å ha fått en akvarievariant av en tetra art og var fast bestemt på å kvitte meg med dem. De var små og to av dem ville ikke vokse så de døde. Jeg ble ennå mer sikker på at dette var en akvarievariant.
De 8 som var igjen ble med på lasset da jeg flyttet mye av min små fisk til en av 530 liters akvariene i kjeller stua. Siden i sommer har de vokst mye og fått farge drakten som hannen på bilde viser. Jeg har i de siste ukene begynt å legge mer merke til dem fordi de har fått flotte farger og fargekombinasjoner som jeg tror er et tegn på at de er eller er i ferd med å bli kjønnsmoden. Her om dagen begynte jeg på nytt å lete etter info om arten og stor ble min overraskelse da jeg fant prikk lik bilde av en art ved navn Hyphessobrycon bentosi, ornatetetra på engelsk og beskrevet som en kusine til rosentetra..
Som man ser av bildene er de svært like i form farger og tegninger med unntak av rygg finnen som er hvit, rød og litt sort hos ornatetetraen, mens den hos rosentetra er for det meste sort med litt rødt og hvit samt at den har litt dypere rød skjær i kroppsfargen.
Flere steder på nette er ornatetetraen beskrevet riktig med det er plassert et bilde av Rosentetra i infoen. Det er ikke rart at man blir forvirret, men jeg må si at smilet er tilbake når jeg ser hannenes finting seg i mellom og jeg at det er fem hanner og tre hunner.
Hyphessobrycon bentosi, ornatetetra er også omtalt som hvit finnet rosentetra, falsk rosentetra og Bentos tetra. Den er også fra Guyana og begge artene blir ca 5 cm og trive best ved temp 24-28°C og lett surt humusrikt vann ved pH 6 – 7.5. Begge artene er beskrevet av Durbin i 1908.
Jeg har ennå ikke sett at de tre hunnene viser tegn til å være rogn full som vist av bilde under.
Artene har samme vanskelighetsgrad ved oppdrett så det skal bli spennende å se om jeg får til noe med denne arten.

Bildene,
Første bilde viser Hyphessobrycon bentosi, ornatetetra Hann
Andre bilde viser Hyphessobrycon rosaceus, rosentetra Hann
Siste bilde viser Hyphessobrycon bentosi, ornatetetra hunn

Den naturlige Discus
 
Postet 15.11.2011 kl. 18:21
[Rapportér innlegg]
45 Betraktninger rundt slekten symphysodon, del 1

bjornik
Medlem male.gif
Fra: Trondheim
Klikk på bilde for større versjon
Slekten Symphysodon har sitt opphav i en prehistorisk urdiscus som var mye større enn dagens tre arter. Den gang hadde Amazonas flere løp og et av dem svingte opp dagens Rio Negro område for til slutt å renne ut i Mexico Golfen, mulig i løpet til dagens Rio Orinoco vassdraget. Det andre hovedløpet fulgte dagens vassdrag ned mot Atlanterhavet. De i dag sentrale områder av Amazonas var som et stort ferskvanns/brakkvannshav. Over millioner av år ble vannstanden redusert til dagens nivå, men dagens vannstands økning i regntiden på opptil 16 – 18 meter er et lite pust fra denne tiden. Over tid utviklet det seg nye endemiske fiske arter etter hver som vannet trakk seg tilbake og etter lot seg leveområder for disse.Blant annet en urdiscus som utviklet seg videre til dagens grønne stammer som ble isolert i vest og sentrale områder av Amazonas, Heckel variantene som utviklet seg i Rio Negro området. Overtid utviklet disse stammene sine særtrekk samt at brun, blå og rød S. haraldi utviklet seg i østlige deler av Amazonas området. Genetisk er Symphysodon aequifasciatus fjernest fra de to andre artene, hvor Symphysodon haraldi og Symphysodon discus er nærmest til hverandre og har over tid utviklet mange hybrider. Disse skiftningene etterlot seg også en større discus stamme i Rio Xingu området øst ved Atlanterhavet, den er noe genetisk forskjellig fra de andre S.haraldi variantene, men blir likevel angitt som en brun S. haraldi variant.

Slekten Symphysodon består av tre arter etter Heiko Bleher's siste revisjon i 2007;
• Symphysodon aequifasciatus, grønn discus
• Symphysodon haraldi , blå, rød og brun discus
• Symphysodon discus, heckle discus

Den nye inndeling baserer seg på primært på DNA analyser og det er funnet tydelige kromoson forskjeller mellom artene.

Her er noen av dem tidligere latinske arts beskrivelser i slekten Symphysodon;
1. Brun discus Symphysodon aequifasciata axelrodi Schultz, 1960
2. Grønn discus Symphysodon aequifasciata haraldi Schultz, 1960
3. Blå discus Symphysodon aequifasciata (Pellegrin 1904)
4. Grønn discus Symphysodon aequifasciatus aequifasciatus Pellegrin, 1904
5. Heckel discus Symphysodon discus aequifasciata aequifasciata Pellegrin, 1904
6. Heckel discus Symphysodon discus
7. Rød Heckel discus Symphysodon discus Willischwartsi
8. Rød flekket grønn discus Symphysodon discus tarzoo Lyons, 1959

Med så mange kryssende angivelser og tildels feil angivelser er den forenkling Heiko Blerher har gjort med bare tre arter et logisk og godt valg ut i fra artenes habitater og leveområder samt økologiske betingelser for deres levesett. Bleher har også vektlagt de tre vannkvalitets grupper i Amazonas stor betydning som leveområde for discus artene som klart arts skille sammen DNA analyser som bekrefter skille i de tre artene.

Den naturlige Discus
(Sist endret 15.11.2011 kl. 20:52 av bjornik )
 
Postet 15.11.2011 kl. 20:46
[Rapportér innlegg]
46 Betraktninger rundt slekten symphysodon, del 2

bjornik
Medlem male.gif
Fra: Trondheim
Symphysodon haraldi

Arten er klar/hvitvanns discus som liker best vannkvalitet med pH = 6.0-7.5, dH og kH mindre enn 1.
og ledningsevnen 80 - 150 mikrosimens Dette er vannkvalitet som de fleste husholdninger i verden har i sine kraner.
Symphysodon haraldi består av blå, brune og røde varianter, men inneholder også mange flere varianter som finner sin utbredelse i de østlige delene av Amazonas til floden renner ut i Atlanterhavet. Denne discus arten kan ha store forskjeller i farger og tegninger mellom kjønnene, så forskjellig at mange tror det er forskjellige varianter. Blant hannene i samme variant kan det også være tilsvarende store forskjeller. I et og samme kull kan de fleste hanner i tegninger og farger være like hunner, mens noen få hanner utvikler tegninger og farge kombinasjoner over hele kroppen, dette er alfa dyr som den som er vist på bilde fra Rio Uatuma og som betegnes som Semi Royal Blue. Dette er klar/hvitvanns discus varianter som lever i vannkvalitet vi finner hos de fleste husholdninger i verden. Derfor har den klart å tilpasse seg meget godt livet i akvarium og det er kryssinger mellom S. haraldi varianter som stort sett har gitt alt av akvarievarianter. Unntaket er rødt flekket hybrider og akvarievarianter hvor det er brukt rød flekket original og VF Symphysodon aequifasciatus i avl med S. haraldi. VF S. haraldi kan fremdeles være litt vanskelig å oppdrette, men alt fra F2 er de lettere å formere når de har tilpasset seg den lokale vannkvalitet.. Vanskelighets nivå ved akvarievarianter er i utgangspunktet moderat, men, ved enkelte akvarievarianter er det dårlige gen, fertilitets og atferds problemer som ødelegger for formering. Dette er i følge vitenskapelig studier et resultant av snart 40 års linje avl etter prøv og feilmetoden hvor sviktende stammer med smalt DNA spekter har med ført til svekket helse hos fisken pga innavl.
Geografi utbredelse av brun,blå og rød discus i naturen
Disse varianter har sin utbredelse over store deler av det østlige området av Amazonas nedenfor den grønne discus sitt område. Men dette avviker noe ved at blå discus finnes i T Rio Maranon, Rio Napo i Peru, Rio Putumayo i Colombia, Rio Ica, Rio Tapaua,Rio Purus, Rio Jari, Lago Amana, Rio og Lago Manacapuru, Rio Madeira, Rio Uatuma og Østen for Rio Nhamunda til Atlanterhavet er det bare S. haraldi varianter. Alenquer og Santarem er typiske områder for de mer røde varianter og Rio Tocantins og Rio Xingu for de mer brune varianter med lite tegninger og farger.

Den naturlige Discus
(Sist endret 15.11.2011 kl. 20:57 av bjornik )
 
Postet 15.11.2011 kl. 20:54
[Rapportér innlegg]
47 Betraktninger rundt slekten symphysodon, del 3

bjornik
Medlem male.gif
Fra: Trondheim
Klikk på bilde for større versjon
Symphysodon aequifasciatus

Arten er sortvanns discus i område lett surt til surt te farget vann. Vannkvalitet; sortvann med pH = 5.0-6.5, dH og kH mindre enn 1 og ledningsevnen 20 - 65 mikrosimens
Symphysodon aequifasciatus, er de grønne discus variantene hvor alle har mer eller mindre røde til rustrøde flekker i gattfinne og kroppen. Spredningen i farger og tegninger er store. På bilde ser vi en grønn discus variant som er fra Rio Japura men som finnes over hele det sentrale område i de vestlige deler av Amazonas som er området for denne varianter. Noen kan virke ganske ordinære med brun grunn farge, men med tydelig kraftig grønn og rød farger i mønster på gattfinnen. De mest ekstreme alfadyr kan være dekket av mørk sterk grønnfarge over hele kroppen med røde flekker og tegninger, disse er for det meste funnet i Rio Ica og Lago Tefe og er blant moen av de vakreste discus som er fanget. Dette er alfa dyr med ekstrem farging og er meget sjelden. Slike alfaer dyr har som oppgave å trekke til seg predatorers oppmerksomhet i en discus flokk for ved angrep å rømme inn i discus flokken og forvirrer predator så mye at de trekker seg tilbake. Oppdrettere over hele verden står på ventelister hos eksportører for å kjøpe slike alfadyr. Arten har høy vanskelighetsgrad for oppdrett. Denkrever stabil vannkvalitet som angitt for arten samt forhold i akvarium for å få oppdrett.

Geografi utbredelse av grønn discus i naturen

Vestlige deler av Amazonas, hvor omtrådet begynner ved Coari regionen ved Rio Urucu og strekker seg langs hele sørsiden av Solimoes til Rio Jandiatuba hvor den slutter ved de siste sortvanns biotoper. På nordsiden finnes den bare i sortvanns biotoper fra lavre deler av Rio Japuira og nordover til Rio Putumayo i Colombia og Perus. Den finnes også utsatt i Rio Nanay siden 70 tallet. Grønn discus er en sortvanns fisk som lever i de nevnte regioner i surt vann fra pH 5 - 6,5

Den naturlige Discus
 
Postet 15.11.2011 kl. 20:59
[Rapportér innlegg]
48 Betraktninger rundt slekten symphysodon, del 4

bjornik
Medlem male.gif
Fra: Trondheim
Klikk på bilde for større versjon
Symphysodon discus

Arten lever i ekstremt surt vann som er mørkt farget som kaffe av kraftige humusstoffer. Vannkvalitet; ekstrem sortvann med pH = 4.0-5.5, dH mindre enn 3, kH mindre enn1 og ledningsevnen 10 - 25 mikrosimens
Symphysodon discus, heckel eller også ofte kalt pompadur/rød heckel discus er den variant som man mener ligger nærmest til ur discusen. Den har oppstått i fra ur discus som ble isolert i Rio Negro området da Amazonas floden fikk dagen løp etter geologiske og topografisk endringer i de østlige delene av dagens Amazonas vassdrag for flere millioner år siden. Det finnes også S. discus stammer i Nhamunda og Abacaxis områdene. De varierer i grunnfarge og i dekkfarger, men det som er felles for de fleste av heckel variantene er at den femte loddrette stripen er mye bredere og mørkere. I Nhamunda område lever de særegne angitte S. discus tett mot stammer av S. haraldi. Det har derfor oppstått mye naturlige hybrider mellom disse to artene som benevnes Heckel-cross. Disse varianter oppstår ved at heckel hanner leker med S. haraldi hunner (blå varianter). Dette fordi S. discus hunnene trenger meget surt vann for å produsere egg ca pH 4 – 4,5 og så surt vann takler ikke S. haraldi.

Geografi utbredelse av grønn discus i naturen

S. discus lever i Rio Negro vassdraget med ekstremt surt sortvann fra pH 4 - 5,5. I Rio Abacaxis og Rio Marimari sør for Rio Negro lever det også isolerte stammer av S. discus i ekstremt surt sortvannsområder. Det lever også i Nhamunda og Urubu regionen heckel stammer, regionen ligger mot øst isolert fra de to andre områdene med heckel stammer.

Den naturlige Discus
(Sist endret 15.11.2011 kl. 21:09 av bjornik )
 
Postet 15.11.2011 kl. 21:03
[Rapportér innlegg]
49 Betraktninger rundt slekten symphysodon, del 5

bjornik
Medlem male.gif
Fra: Trondheim
Klikk på bilde for større versjon
Oversiktskart for utbredelse av slekten Symphysodon i Amazonas ( bilde 1);

Av kartet ser vi også utbredelsen for de tre artene hvor røde områder er S. haraldi, grønne områder S. aequifasciatus og blå områder S. discus.
Rio Nahmunda er rød og blå område hvor utpreget blå S. haraldi lever sammen med lokale varianter S. haraldi. Dette et område med mye hybrider av disse to arter såkalt heckel-cross.
Rio Putumayo er blandings sone mellom blå S. haraldi og S. aequifasciatus. Her finnes det både brun og rød øyet grønn discus.
I Rio Nanay opprinnelig uten slekten Symphysodon ble det for ca 30 år siden satt ut flere varianter bl.a grønn Tefe sicus. Rio Momon er det også grønne varianter.
Felles parameter for de tre artene;
Mange av de tidligere beskrivelser var sprikende ved taksonomiske undersøkelser på eksemplarer av samme art men ved forskjellige størrelser eller ikke utvokste individer hvor de ble gitt forskjellige undernavn. Symphysodon aequifasciatuscus grønn discus er det gjort lite og ufullstendig taksonomiske undersøkelser av før Heiko Bleher kom med sin revisjon i 2007. Ved et tilfelle ble rød flekket grønn discus angitt som Symphysodon discus tarzoo eller Symphysodon tarzoo med begrunnelse at de var de eneste grønne discus som hadde røde flekker, dette er feil. Alle Symphysodon aequifasciatus grønn discus har røde eller brune flekker. Maks størrelse er 20 cm i naturen med unntak av brun discus i Rio Xingu området øst ved Atlanterhavet hvor det er fanget minst 23 cm store brun discus.

Fòr til VF discus

Alle discus artene er fra naturens side omnivore da deres tarm system er 30 cm langt og med en liten mage, noe som er meget typisk for vegetar spisende fisk. Alle discus artenes fødeopptak i naturen fordelere seg stort sett med ca 80% vegetar og 20% animalske enzym opptak. Plante kosten er som oftest halvråtne plantedeler, frukt og alger som de beiter på eller finner i små biter i slamlaget eller i vannet. Kjøtt kosten er små vann og land insekter og småfisk de får fatt i disse. Discus beiter stort sett hele tiden etter spiselig emner i slamlaget på bunnen som kalles detritus som er et felles ord for organiske stoffer i slamlaget. Det kan bestå av små partikler av planter, alger, blomster, frukt, fisk, insekter m.m

Data for figurene under er hentet fra Bleher’s Discus1 av Heiko Bleher. (bilde2 og 3)

Vi ser at forholdet er noe annerledes for S. haraldi i tørketiden da er fordeling 58% vegetar kost og 42% animalsk kost. Dette tenderer mot det er lettere å få S. haraldi variantene til å akseptere animalsk kost enn de andre discus artene.
I akvarium må man finne en balansert kost mellom vanninsekter, mark og plantekost. Levende og frosne for typer som svarte, hvite og røde mygglarver, mysis, vårfluelarver, enkytree-, grindal- og meitemark. Rekemiksblanding av feit fisk (laks, makrell), reker, grønn erter, frukt (banan), spinat og vitaminer er et meget godt tilskudd. Revet fiskepudding kan også anbefales, men det er et mel produkt så bruken må begrenses til 2-3 ganger pr uke. Det anbefales å finne ekstra plantekost i form av tablett eller flak for som daglig tilskudd til discus, dette må tilvennes over til. Mye bruk av spirulina kan gi sorte pigment flekker.
Enkelte Discus granulat tørrfor typer som JBL discus granulat eller Tetra discus bits er meget godt tilskudds for som gir ekstra ernæring og styrke hos alle discus men spesielt hos unger og voksen VF discus. Dette er også for som må tilvennes fiskene over tid.
Oksehjerte og animalske kjøttprodukter er så forskjellig fra deres naturlige kost at det anbefales generelt ikke til discus artene og spesielt ikke VF discus. Det er påvist at det animalske fettet fra kjøtt avsetter seg i fiskens indre organer og kan medføre helseskader og døden for fiskene. Likevel er dette et kontroversielt emne inne Discus holdet og mange har sine innarbeide meninger om at storfeblandinger er et must for riktighold av Discus uansett om det er VF Discus. Storfeblandinger forurenser også mye i akvariet og genererer store vannskift helst hverdag.

Hvordan få VF discus til å trives i akvarium

For VF discus er de optimale forhold et habitat/biotop akvarium som har mest mulig til felles med hvordan discus varianten lever i naturen. Dvs. at det bør være størst mulig og minimum størrelse er 500 liter for helst 6 – 8 discus. Discus er utenom lek sesongen en flokk fisk hvor størrelsen på flokken kan være fra 50 – 200 eller flere individer. En slik discus flokk har et stort spekter i utseende, hvor de mest prangende dyrene er alfa dyr og har sin spesielle posisjon i flokkens adferd mønster mot omgivelsene. Det er slik alfa dyr som er plukket ut i linje avl for å få frem en del av akvarievarianten av discus. Om man vil studere en slik flokks atferd trengs det et meget stort akvarium, men noe kan man også se i en 500 liter. Flokk følelsen blant dyrene blir mindre men deres atferd mot fin kornet hvit sand i et akvarium med mye røtter og greiner, samt stort område fri for dekorasjon. Belysningen skal være dunkel i akvariet med flyteplanter i overflaten men ellers skal akvariet være fritt for planter. Dette mot en mørk dunkel bakgrunn er et godt utgangspunkt for at VF discus skal trives i å svømme mellom røtter og samles i en liten flokk i de frie områdene eller trekke seg tilbake å stå under ei rot skaper trivsel hos VF discusene. Ofte fangst og flytting stresser VF discus så mye at de blir syke og kan dø De bør få gå i det samme akvariet over lengre tid minst 1 – 2år for å bli vant forholdene i akvariet og bygge opp en ny livs rytme som en del av akvariet. Da kommer tryggheten og det naturlige atferdsmønsteret og da kan det hende at det skiller seg ut et par og de VF discus leker. Heiko Bleher har vist til at akvarister har satt opp habitat akvarium etter hans råd og de har senere rapportert om at VF discusene har trivdes så godt at de har lekt og gitt unger.
Ofte settes akvarievarianter ned i et akvarium uten bunnlag og med lekkoner, dette er ikke så lurt med flere av VF discus artene. De kan den første tiden fungere godt i akvariet, men så begynner de og sturer og misstrives. I lektiden kan det derimot fungere å sette ned et lekvillig VF Discus par i et akvarium uten bunnlag med med røtter og lekkoner, men normal bør VF Discus gå i store habitatmakvarier so beskrevet over. Det har jeg selv erfart. VF discus i beplantede akvarier er malplassert, men de fleste akvarievarianter tilpasser seg slike akvarier. Vannkvaliteten spiller også en viktig rolle for de forskjellige VF discus artene og alt skifte vann bør tilpasses de vannverdier som er i akvariet. Større filteranlegg, sumper er med å bidra til en best mulig vannkvalitet.

Den naturlige Discus
(Sist endret 15.11.2011 kl. 21:26 av bjornik )
 
Postet 15.11.2011 kl. 21:21
[Rapportér innlegg]
50 Stort akvarium for vf discus

bjornik
Medlem male.gif
Fra: Trondheim
Klikk på bilde for større versjon
Det er slikt stort akvarium som vist på bilde og tilhører Kjell Wahl leder i Trondheim Akvarieklubb som er drømmen for å lage et flott habitat akvarium for en VF Discus flokk. Akvariet er på 1903 liter måler 290x70x95 og er laget i træ. Planene er å prøve å komme i gang med dett i 2012. De først jeg skal lage blir omkring målene som angitt. Jeg må også dele frontruten fordi jeg får ikke ned neste 3 meter lang glassrute i kjelleren. På sikt har jeg tenkt på et til som blir lengere og ca 2500 liter på motsatt side i kjellerstua.
I løpe av vinteren blir det mye studier rundt dette og befaringer til flere som har træakvarier. Store habitat akvarier for studier av VF Discus atferd er en drøm som jeg må få realisert og træakvarier er det beste alternativet for meg.

Den naturlige Discus
(Sist endret 15.11.2011 kl. 21:49 av bjornik )
 
Postet 15.11.2011 kl. 21:42
[Rapportér innlegg]
51  

Anne Kristin
Medlem female.gif
Fra: KRISTIANSAND
WOW!! for et prosjekt! ! gleder meg til å følge byggejobben og akvariene dine. du må legg ut masse bilder når du kommer igang med bygginga i kjelleren :-)

(Sist endret 15.11.2011 kl. 21:54 av Anne Kristin )
 
Postet 15.11.2011 kl. 21:53
[Rapportér innlegg]
52  

Tunfisk biter
Medlem male.gif
Fra: Isla De Muerta
Kjempeflott tråd. Jeg leser nøye igjennom alle innleggene, og gleder meg like mye til neste.

 
Postet 16.11.2011 kl. 00:03
[Rapportér innlegg]
53  

bjornik
Medlem male.gif
Fra: Trondheim
sitat av Anne Kristin:
WOW!! for et prosjekt! ! gleder meg til å følge byggejobben og akvariene dine. du må legg ut masse bilder når du kommer igang med bygginga i kjelleren :-)


Hei Anne Kristin
Alt som skjer innen dette blir etter hvert lagt ut. Det eneste problemet er at ryggen svikter enkelte ganger så det er et problem.

Den naturlige Discus
 
Postet 16.11.2011 kl. 05:28
[Rapportér innlegg]
54  

bjornik
Medlem male.gif
Fra: Trondheim
sitat av Tunfisk biter:
Kjempeflott tråd. Jeg leser nøye igjennom alle innleggene, og gleder meg like mye til neste.


Hei og takk for hyggelig melding fra fjerne strøk. Det kommer mer og spesielt om Discus som er mine favoritt arter.

Mitt Rio Uatuma par er tydelig preget av at lek sesongen i naturen for Discus er like rundr hjørne. Nå står de mye sammen under ei rot, men ofte er de ute og det er mye Discus hilsen hvor de står å bukker til hverandre. Jeg skal ta et 50% vannskifte igjen i denne uka. Leksesongen starter omkring de første ukene i januar så noe tålmodig må man fortsatt være.

Den naturlige Discus
 
Postet 16.11.2011 kl. 05:36
[Rapportér innlegg]
55  

bjornik
Medlem male.gif
Fra: Trondheim
I forbindelse med innleggene jeg hadde i går;
"Betraktninger rundt slekten symphysodon, del 1-5"
Er det viktig å trekke frem at det er gjort en ny 2010/2011 vitenskapelig undersøkelse av slekten Symphysodon som viser et annet resultat enn hva Heiko Bleher skriver om i sine bøker.

Research Article
AMolecular Perspective on Systematics,
Taxonomy and Classification Amazonian Discus Fishes
of the Genus Symphysodon
Manuella Villar Amado,1, 2 Izeni P. Farias,1 and Tomas Hrbek1, 3


Konklusjonen i rapporten er;
We therefore conclude that Symphysodon comprises five evolutionary significant units: Symphysodon discus (Heckel and abacaxi phenotypes), S. aequifasciatus (brown phenotype), S.tarzoo (green phenotype), Symphysodon sp. 1 (blue phenotype) and Symphysodon sp. 2 (Xing ´u group).

Her ser vi at S.tarzoo er tilbake som navn for de grønne variantene i vest Amazonas. S. discus for Heckel variantene er uforandret, men brun, blå og gul discus er delt opp i tre grupper hvor to av de ikke har fått latinske artsnavn.
Det jobbes videre med dette så nye endringer kommer nok, så forvirringen rundt dette emnet er nok ikke slutt. Det er mange overgangs typer mellom disse gruppene i naturen og hvor de hører hjemme er også et spørsmål.
Ved spørsmål til Heiko Bleher om denne undersøkelsen var ikke reaksjonene så bra fordi denne btyter så mye med hans undersøkelser som ble presenter høsten 2007.
Det skal bli spennende å følge utviklingen innen emnet for siste ord er ikke presentert.

Det er spesielt bruken av fargekoder for å skille i DNA spekteret som imponerer meg. På den måten får de frem f.eks at en grønn variant i en lokasjon har også i sine gener har innslag av gener fra blå Discus i f.eks Rio Coari. Grønn Discus fra Tefe og Jutai er nesten rene gener for grønn Discus. Discus fra Xingu og Cameta har et DNA spekter som er unikt og avviker fra de andre Discus lokasjoner i Amasonas.
Det virker som denne avhandlingen er mer grundig og skiller så mye at det er rett å snakke om 5 rettninger og ikke 3 som Heiko Bleher snakker om i sin angivelse av Discus artene.

Den naturlige Discus
(Sist endret 16.11.2011 kl. 07:53 av bjornik )
 
Postet 16.11.2011 kl. 07:33
[Rapportér innlegg]
56  

mona o
Medlem female.gif
Fra: Oslo
Er Heiko Bleher utdannet vitenskapsmann da, altså ichtyologist? Eller er han bare en selvlært entusiast som har tatt hobbyen litt lenger, og ikke bare gjort den til levebrød men studerer den på egenhånd også?

Cleanliness is next to Godliness when raising catfish!
 
Postet 16.11.2011 kl. 12:57
[Rapportér innlegg]
57  

bjornik
Medlem male.gif
Fra: Trondheim
sitat av mona o:
Er Heiko Bleher utdannet vitenskapsmann da, altså ichtyologist? Eller er han bare en selvlært entusiast som har tatt hobbyen litt lenger, og ikke bare gjort den til levebrød men studerer den på egenhånd også?


På Wikipedia kan du se omtale av hans biografi:

Her står det bl.a;
"
In 1962, Bleher moved to the US and attended the University of South Florida, studying courses in ichthyology, biology, limnology, oceanography, parasitology and others.
"

Den naturlige Discus
(Sist endret 16.11.2011 kl. 14:17 av bjornik )
 
Postet 16.11.2011 kl. 14:13
[Rapportér innlegg]
58 Betraktninger rundt slekten symphysodon del 6

bjornik
Medlem male.gif
Fra: Trondheim
Klikk på bilde for større versjon
Akvarievarianter av slekten Symphysodon

Mange ganger har jeg spurt meg selv; Hva er egentlig en akvarievariant?
Svar kan bli flytende fordi alt vi avler i akvarium er egentlig akvarievarianter. Selv om fisken er VF lever de for arten i kunstige omgivelser med rik tilgang på mat og som oftest er det foret vi gir fiskene forskjellig fra det de spiser i naturen. De har større tilgang til næring i akvarium og kan utvikle seg forskjellig i forhold til hva de ville ha gjort i naturen. Vekst raten for en viltlevende discus kan i naturen være 20 cm på 2,5 år. I akvarium kan et individ bli 18 – 19 cm i løpe av et år. Dette endrer de fysiologiske betingelser for artens naturlige utvikling og hvordan effekten egentlig er på dyret har ingen ennå vitenskapelig undersøkt. Selv om dette kan være avkom fra VF foreldre er det likevel en definert akvarievariant med endret vekst egenskap enn den naturlige.

Ved oppdrett kan det også oppstå avvik i utseende som oftest i andre farge kombinasjoner totalt forskjellig fra det vi normalt forbinder med artens normale utseende. I et naturlig miljø vil slike individer stikke seg ut og være et mye lettere offer for predatorer. Muligheten for at disse inngår i en ny retting i evolusjon av arten i form og farger er små i naturen, men den er tilsted og det kan utvikle seg nye lokale varianter med nytt særpreg. Lokale forkilder er også en viktig faktor i dette bilde. Mye av disse mekanismer følger fisk direkte fra naturen inn i et akvarium som er en lukket verden.

Her får alle individer ved avl mulighet til å utvikle seg og da kan det oppstå nye farge typer som det avls videre på f. eks ved innavl i flere ledd for å rendyrke den nye fargevarianten. Det gir etter hvert en fargevariant med dårlig DNA spekter og degenerert individer. Noen ganger retter man opp dette ved å finne individer fra andre stammer med noe lik farger og avler inn disse. Så krysser man tilbake igjen til ønsker fargekombinasjon. Mange av disse oppdrettere benytter levende fødende arter som referanse for det genetiske bilde for å få fram ønsket farge variant fordi disse har mye raskere reproduksjons tid enn discus.

Det er når denne type avl blir satt i system at vi begynner å snakke om utvikling av akvarievarianter som også kan omfatte fysiske endringer som f. eks slør finne varianter. Disse er som nevnt oftest svekket i det genetiske materialet i forhold til viltlevende arter eller originale stammer som genetisk er frisket opp med nytt blod over lang tid. Det benyttes ofte hormon behandling i utvikling av akvarievarianter, men også andre teknikker.

Resultatet kan bli spektakulære akvarievarianter som har sto appell til mange som stort sett kjøper et akvarium for dekorasjon i stua. For dem er det viktig at fargen på discusene står i kontrast til sofa, tapeter eller gardiner enn de naturlige kvaliteter discus har som art.

Det er for det meste benyttet Symphysodon haraldi fra forskjellige lokaliteter over hele Amazonas til og fått frem mange av disse varianter. Disse er ytterligere krysset med andre discus akvarievariantene slik at det over tid har utviklet seg til stammer av individer som etter generasjoner har lite til felles med de vilt levende discus artene i form, farger, tegninger og atferd. Disse discus akvarievarianter har også utviklet seg som verter til parasitter som ikke finnes hos den viltlevende discus, bl.a. den resistente gjellemarken fra Asia som er en pest og plage som finnes hos minst 99 % av akvarievariantene og stort sett i alle akvarier til akvarister som driver med discus.

Bland derfor aldri VF discus med akvarievarianter. Dette også fordi immunforsvaret er forskjellig og faren for utvikling av sykdom og bakterieinfeksjonen hos VF discus er meget stor ved kontakt mot akvarievarianter av discus.
Mange gjør det likevel bevist i avl av nye akvarievarianter bl.a de røde flekker ved å krysse Symphysodon haraldi med Symphysodon aequifasciatus samt discus akvarievarianter. Men disse er som oftest meget kompetente i sykdoms behandling av discus akvarievarianter og kan takle problemene. Et godt råd er å kjøre 3 ukers kaliumkur på all ny Discus før de settes ned i dine akvariesystemer. Kuren tar livet av all utvendig bakterier og parasitter. Det er spesielt oppdrettere i Malaysia som først begynte med denne type oppdrett og er de ledende i utvikling av slike varianter.

Ved å krysse Symphysodon haraldi med Symphysodon discus har det oppstått akvarievarianter av heckel – cross som blir infertile etter generasjon 4 Disse blir mottatt av marked som prydfisker, men de som prøver å avl på disse vi se problemene med disse hybridene. Men for å gjøre bilde mindre oversiktelig er også mange forskjellige type discus varianter krysset med disse artene eller seg i mellom. Det er oppstått akvarievarianter av discus som umulig lar seg spore tilbake til opphavet.

De fleste er som nevnt basert på opprinnelig Symphysodon haraldi varianter. Denne utvikling og kryssing har gitt et rot og et meget uover siktelig bilde av akvarievarianter som vanskelig gjør klassifisering av mange av dagens discus akvarievariantene. Disse tilhører Symphysodon slekten gjennom avl, men hvilken art er som oftest ikke dokumenter og det er derfor vanskelig å spore. Variantene kan også vær dokumenter krysning mellom de to av de tre artene og det er derfor umulig å sette artsnavn. Det er mye brukt å angi ubeskrevne arter med notasjon spec etter slektsnavnet så for slike akvarievarianter burde det være rom for å benytte Symphysodon spec for å beskrive akvarievarianter som ikke lar seg spore til avl innen en og samme art. For de udokumenterte discus varianter er det derfor naturlig å foreslå Symphysodon spec som klassifisering av disse.

De vilt levende Symphysodon haraldi varianten har et rikt spekter av farge varianter fra brun, rødt, blått og gult som paret på bilde under viser. På bilde ser hunnen ut som en pigeonblood, men er i høyeste grad en ekte VF S. haraldi discus som har evnen til totalt å skifte av fargedrakt. Så hvorfor låse opplevelsen av denne artens farge prakt til en statisk farge som kan opplevelse hos oppdrettsvarianter. Den skiftende farge egenskapen til VF discus og de akvarievarianter som er krysset frem fra VF er meget store. Jeg har sett dette farge spillet i VF discus som var ferd med å dø hvor den siste energi gikk med til å skifte farge drakt med striper til knall gul med mange synlige røde flekker for tilslutt og i tre steg den mørke døds drakt. Det skjedde så hurtig at jeg rakk ikke å fotografere hendelsen.

De naturlige fargene er også i kombinasjon og gjør den naturlige paletten ennå rikere. Det er egentlig uforståelig at menneske må lage varianter av disse naturlige varianter som på ingen måte klarer å vise det naturlige i tegninger, farger og atferd. For meg fremstår de som platte kopier uten appell. I denne avl er det også benyttet opptil 16 stripers vilt levende S. haraldi discus for å produsere snakeskin varianter i forskjellige fargekombinasjoner. Det er spesielt i Malaysia at det produsere akvarievarianter basert på krysning av original og VF discus fra de forskjellige discus arten. Mange av disse oppdrettere er blant de beste i verden og produserer nye rød flekket varianter som er meget spektakulære med bakgrunn i bare VF discus arter og varianter. Mindre tiltalende er de blitt ved å blande inn varianter av pigeonblood i slik produksjon av slike nye varianter.

I tillegg som nevnt i innledning drives det også ekstrem oppforing av mange akvarievarianter som får fysiologiske egenskaper og utseende som harmonerer lite med den vi ser hos viltlevende discus. Bl.a. er vekst raten ekstrem ved at discus uansett om de er oppdrettvarianter eller avkom fra VF discus fores opp med animalsk basert for i kombinasjon med stort vannskifte slik at de kan bli 19 – 20 cm på under et år. Discus i naturen trenger 2,5 år for og nå en slik størrelse. I akvarium er det mye mer tilgang på ernæring slik at den normale fysiologiske veksten forvrenges. Hvordan effekt dette har på slike individer er ikke kartlagt, men slik ekstrem foring synes å ha en parallell til fjørfe og husdyr produksjon hvor størst mulig vekst gir størst mulig fortjeneste. I naturen er det et årshjul for tilgang på mat i perioder spesielt under tørketiden kan fisk sulte i flere uker. Så kommer regntiden og naturen eksploderer i overflod på mat og fiskene må spise seg opp til lektiden. Da vil fisken i perioder vokse eller stagnere.
Mange meget dyktige oppdretter har gjennom de siste 40 år kommet med varianter som har blitt klassikere bl.a tysk rød-turkis discus oppdrettet av Schmidt-Focke i begynnelsen av 70 årene som kanskje mest kjente og største av denne type oppdrettere.

Den naturlige Discus
 
Postet 16.11.2011 kl. 18:19
[Rapportér innlegg]
59 Betraktninger rundt slekten symphysodon del 7

bjornik
Medlem male.gif
Fra: Trondheim
Klikk på bilde for større versjon
Det virker som mange av disse oppdrettere har et stort behov for å utvikle sin egen akvarievariant med sin spesielle fargekombinasjon for så å presentere dette på oppdretts utstillinger og få heder og økonomisk fordelere av sin skaper verkt. Dette er helt annen gren av akvariehobbyen hvor den opprinnelige etter min mening var å studere på nærthold den naturlige tropiske akvatiske verden. Og bland disse to rettinger er en forfalskning av den naturlige virkelighet som skaper en virkelighets fjern verden og dyr som forvirrer. Dette gir et galt inntrykk av den tropiske akvatiske virkelighet med de naturlige arter til de nye akvarister og tilskuere som trer inni denne akvatiske verden. F.eks. å trekke akvarievarianter inn i et naturlig habitat akvarium vitner om uforstand og uvitenhet. Desto flere akvarievarianter det blir desto større er faren for at slikt skjer når man av uvitenhet ikke kjenner de naturlige arters utseende. Jeg har lest forklaringer på denne trangen hos mennesket som et nytt eksempel på å den menneskelige trangen til å gjøre om ville dyr fra naturen til husdyr. Da er følgende begrep dødt og begravet; Et akvarium et stykke natur i stua.

Den opprinnelige forklaring om opphavet til PigeonBlood variant var at det dukket opp noen få gul discus unger i et kull. Dette er troverdig og stemmer nok mest sannsynlig. F.eks kan det oppstår en liten prosent andel helt gule individer fra selv VF fisk. Hos Sebracikliden oppstår det gule individer som kalles Elfenbenciklide. Jeg har selv sett og nettopp fått noen få prosent gule scalarer fra F1 individer av Pterophyllum scalare fra Tocantin som har gullfarget rygg med en del rødt. Disse gule individer har Xanthopterin egenskaper hvor det sorte pigmentet er borte. Disse individer har heller ikke striper og dette passer meget godt på en discus variant jeg ikke tidligere har forstått; PigeonBlood variantene! Jeg trodde først at det kunne være tuklet med gener eller hormoner som hadde gitt denne varianten dette utseende. Så her fikk jeg med selvsyn opp leve at berettningen om PigeonBlods opprinnelse hadde sin bakgrunn i naturlige prossesser.

PigeonBlood varianten er statisk i den gule grunnfarge på sidene, Den mangler helt pigmentering i fiske huden, noe som er fundamentalt viktig for at individer innen slekten Symphysodon skal kunne kommunisere med hverandre. Veksling i farger og intensitet og kombinasjon er en viktig faktor i artens atferd og er den måten discus ”snakker” sammen på. Når den er bort er de livs viktige naturlige ferdigheter for arten borte og viser fysiologiske endringer som endrer individers livsbetingelser som er naturlig for discus som art. I akvarium har også disse PigeonBlood problemer med å produsere sekret helt eller delvis. I naturen vil mest sansynlig slike individer bli luket ut av predatorer eller dør ut. De har som oftest svakere livs egenskaper.

Dette er PigeonBlood i handelen som er bestrødd med sorte pigmentflekker, det er avkom etter krysning som oftest mellom rødturkis og PigeonBlood discus som gir avkomet et lite tiltalende utseende som vist på bilde.

På bilde ser vi tydelig forskjell. Til venstre en brun S. haraldi med mye tegninger og farger som er typisk for blå S. haraldi variant og til høyre en gul PigeonBlodd hun uten striper men med pigmentflekker som står og vokter nyklekket unger. Verken hannen eller hunnen skilte ut sekret så etter 4 – 5 forsøk kvittet jeg meg med paret.
I løpet av de siste 40 årene har det oppstått flere hundrede menneske skapte discus akvarievarianter ved linje avl. Denne type avl med mye feil og prøving har produsert mange akvarievarianter med svakt DNA spekter, defekter, fertilitets og atferds problemer. Dvs. degenerert individer eller stammer av disse akvarievarianter. Kvalitets oppdrettere som jobber med slik avl som Schmidt-Focke ville aldri la sine stammer forfalle slik og ville ha frisket opp sin stamme med stadig innkrysning av nytt blod, som oftest fra VF discus.

Mange av disse akvarievarianter er blitt så lette og avl gjennom lang tilpassing til akvarieforhold at alle kan klare oppdrett av dem og de blir derfor populært kalt GuppyDiscus Dermed er faren for ukontrollert avl så stor at DNA materiale hos avkommet som sprer seg ut over til nye akvarister ennå dårligere.

Det er som nevnt eksempler på at enkelte varianter ikke er i stand til å skille ut sekret som er livsviktig for ungene de første fjorten dagene, slik at mange overfører ungene til andre par med unger og sekret som dermed blir fosterforeldre. Slik avl svekker ytterligere disse akvarievarianters livsbetingelser og DNA spekteret for denne type discus. Mange har gjennom tiden også foret opp discus ungene med kunstig sekret basert på eggepulver blandinger. Det er bevist at sekretet innholder emner som bygger opp immunforsvaret og fordøyelses system hos ungene. Det er derfor med og videreutvikle stamcellene hos ungene som er en viktig del i deres vekst og utvikling, samt fordøyelses system som først er ferdig utviklet for annen faster næringstyper etter ca fjorten dager. Normalt tilfører sekret så mye næring at ungene dobler sin størrelse hver 1-2 dager den første tiden. Etter fjorten dager beiter ungene på algevekst i naturen hvor de også finner mikroorganismer som er et viktig ledd i utvikling av deres tarmsystem som er typisk for vegetar spiser.
Bruk av storfe/oksehjerteblanding er generelt uheldig for helsen til all type discus, men å presse det på individer under vekst forandre fra starten de fysiologiske egenskaper til et fordøyelses system under utvikling. Discus akvarievarianter som er fosteret slik i fra vogge til grav på slik kost har helt andre egenskaper enn VF discus. Det advares mot å fore VF discus med dette foret som fra naturens side er en fisk med vegetar fordøyelses system.

Å tukle med de naturlige parametrer er også med å omdefinere et dyr som er omnivore til karnivore gir dette også endringer i dyrets fysiologiske egenskaper. Discus er fra naturen side 80 % vegetar spiser og 20 % spiser av vann og landinsekter. Det å innføre animalsk kjøtt enzymer i kosten til et slikt dyr fra storfehjerteblandinger, samt avl og utvikling nye individer med slik kost og utstrakt innavl er lite flatterende for menneskets forvaltning av discus som art i akvarium gjennom de siste 40 årene. Fiske magen har ikke de nødvendige enzymer for å bryte ned animalsk kjøtt fibre, det er stort sett fettet fra kjøttblandingen fordøyelsessytemet tar opp, som oftest ved fettavsettninger i fordøyelsesystemet og innvollene. Dette foret gir også helseskader for fisken ved animalsk fettavsettinger i levra med mulig død til følge sammen med andre skader foret kan gi vegetar spisende fisk. Heiko Bleher er en av de som gjennom sin bok Bleher’s Discus1 gir oss mye info om hvordan discus lever i naturen og disse opplysninger burde være en viktig faktor for å danne grunnlage for en revolusjonering av alt discus hold og ikke minst foring i akvarium.

Den naturlige Discus
(Sist endret 16.11.2011 kl. 18:32 av bjornik )
 
Postet 16.11.2011 kl. 18:27
[Rapportér innlegg]
60  

Sjura
Medlem female.gif
Fra: Vestfold
Jeg vil først og fremst takke for at du skriver så gode innlegg om en art som er veldig fasinerende.

Misforstå meg rett når jeg sier det er litt tungt å lese tråden din. Det er mye å sette seg inn i. Men udelt positivt å få lese en tråd som dette.

Jeg har ingen kjennskap til Discus. Men jeg må innrømme at du vekker en viss interesse med din dedikasjon til denne vakre fisken.

lillesøster: jeg blir litt skremt av alle akvariene jeg. Det er ikke helt normalt
 
Postet 17.11.2011 kl. 00:05
[Rapportér innlegg]
Sider: 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 ... 24 »