JAA!
Den ene hannen hadde dessuten show i går kveld! Da gnistra det i blått på stua en stund. Kjempegøy!

I dag tror jeg vi skal innom litt ymse, inspirert av ting som har dukka opp på forumet over de siste ukene. 

Vi bryter oss på en gammel kjenning først - ALGER!
Eller...vent. Vi vrir på det. Vi går heller for -  PLANTER SOM KAN UTKONKURRERE ALGER OG GENERELT BEDRER DET AKVATISKE MILJØET I KARET DITT!
Det er særlig tre stykker, eller mer som tre slekter med planter som utpeker seg. 
Vi starter med en personlig favoritt:

Ceratophyllum demersum - Hornblad:
Beskrivelsen på AF gjør ikke denne planten rettferd. Dette er et nitratspisende monster av rang, i tillegg til at den håndterer ammonium som om den er besatt. Og derfor er den en av de akvatiske plantene det sannsynligvis finnes mest forskning på. 
Over hele verden sliter man med tungt nitratforurenset avfallsvann og hvordan man skal håndtere dette. Og veldig ofte ligger det en studie/forskningsprosjekt i bakkant som omhandler denne planten, nettopp pga dens vannforbedrende kvaliteter. 
En underkommunisert del av denne plantens fortreffelighet er dens store overflate og hva denne tilbyr av husrom for våre mikroskopiske kompiser. I miljøer med høye konsentrasjoner av nitrater vil hornblad være et yndet hjem for denitrifiserende bakterier (og myriader av andre mikrober). Hornblad gjør dermed dobbelt arbeid - for ingen lønn. NHOs drøm i grønn revehale-innpakning. 

Lemna minor - Andemat:
Denne er ikke akkurat elsket - ei heller av undertegnede. Jeg har kommet til et punkt i livet der jeg aksepterer at den finnes og setter pris på dens mange kvaliteter. Men skulle helst sett at jeg ikke hadde den i akvariene. 

Slekten av disse plantene som kalles andemat er relativt stor. Felles for dem er at den eksplosive vekstraten er understøttet av et like febrilsk næringsopptak. Noe som kommer oss akvarister til gode. 
Og den har en hel drøss med andre kvaliteter. Gullfisk, malawiciklider, store snegler osv. elsker den som mat, noe den også har blitt for mennesker (mener det ligger en EU-godkjenning som mat på en annen Lemna-art på en laptop i Brussel en plass). 

Og du vil aldri gå tom for andemat. Og da mener jeg aldri.
30. oktober 1961 detonerte Sovjetunionen hydrogenbomben RDS-220, bedre kjent som Tsar Bomba, oppe på Novaya Semlja. En lokalt fastboende akvarist mistet hus, hår, kone, fire barn, en tresko og to plater melkesjokolade i den kraftigste, menneskeskapte eksplosjonen noensinne. Men i vannskorpa på akvariet hans fløt det fremdeles andemat. 

Hydrocotyle leucocephala - Skjoldblad:
Denne får stå som representant for slekten sin, da slekta er ganske innholdsrik. 

Dette er også en av de raskeste nitratspiserne man kan ha i akvariet. I tillegg er den, og kanskje i motsetning til de andre to, meget dekorativ. Den kan med hell brukes under vann, men personlig synes jeg den kanskje kommer aller mest til sin rett delvis over vannflata. De finnes også flere andre arter skjoldblad i handelen, og særlig H. tripartita synes ved siden av leucocephala å være mest poppis hos kidsa. 

Visste du at...?
... en del akvarieplanter er å finne naturlig hjemmehørende i norsk natur? Ovennevnte Hydrocotyle leucoccepala har en norsk fetter som heter H. vulgaris. Den er ikke like vanlig i handelen, men siden den er nordmann elsker den å gå på ski, har rød topplue og reiser på ferie til Syden tre ganger i året. Bortsett fra det er den veldig lik sin søramerikanske slektning. 
Av andre kjente akvarieplanter så er Eleocharis parvula (Dvergsivaks) - blitt et populært innslag i mange akvarier, særlig etter aquascapingens inntog i hobbyen. For alle vil jo ha plen i akvariet sittt! Og denne er endemisk til Norge.
Den har forresten en slektning - E. acicularis (Nålesivaks) og skulle du sett? Trur du pinadø ikke denne også finnes der ute i grumsete norske tjern og dammer? 

NB! Det kan kanskje da være fristende å skulle hente slikt i fra naturen, men på generelt grunnlag vil jeg anbefale å la være. Det beste er om de får stå i fred og at man heller kjøper de kommmersielt tilgjengelige plantene. Det kan i verste fall være ulovlig, da vill natur er under stort press og mange arter er truet i varierende grad. 

Vannbytter.
Dette har, for meg nesten litt utrolig, blitt noe kontroversielt. 
Og ved nærmere ettertanke er temaet såpass svært at jeg tror jeg sparer denne til en egen post...

Ha en fin dag da, dere! 😊

 

240'en
Nei, det er ikke Volvo vi snakker om, men akvariet hvis ustabile sykluser tidligere ga kjernefysikere våte drømmer om isotopen francium-215 (det mest flyktige stoffet man kjenner). 
Jeg tror jeg erklærer 240'en for frisk nå. 

Bildet over er ikke helt nytt - tatt i mars - men gir en liten indikasjon på planteveksten. Den er veldig god for tiden, så dere kan jazze opp mengden grøntfór på bildet en 50-70%
Jeg snipper og hugger, klipper og replanter flere ganger i måneden nå. Labour of love, som man sier blant angelsakserne. For det er det det har blitt. 
Jeg har strengt tatt ikke elska dette karet på noe stadie før nå. Dette er....tredje itterasjonen?...fjerde? og først nå er det der at jeg blir glad når jeg ser på det. 


Regnbuefisk-jomfrudommen min er tatt. #hjertehjerte

Jeg kan samtidig røpe at det pågår og har pågått en test i 240'en. Siden karet har vært bra ganske mange måneder nå, så drista jeg meg til å prøve noe nytt her på nyåret. Mulig andre har prøvd før meg, men jeg har ikke sett denne varianten forsøkt av andre. 
Plantegjødning i pinneform. 
Jeg har lenge syntes at de akvariespesifikke gjødselformene er i overkant dyre. Og kjemisk er de ikke annerledes enn andre gjødselformer. Det er NPK det stort sett går i - altså nitrogen, fosfor og kalium. Pluss noen sporstoffer. Så da jeg sto på Coop Extra med en pakke Coop Gjødselpinner i hendene slo det meg at dette skal jeg forsyne meg finne ut av om funker. 
Nå er det notorisk vanskelig - egentlig umulig - for meg å si at "ja, dette funker" siden det ikke akkurat er laboratorietilstander hjemme hos meg. Men det gror jæskla godt neddi der. Så personlig tror jeg kanskje at jeg har funnet en fin og rimelig erstatning for overprisa gjødning. 
Jeg skal dog ikke gjøre samme forsøket med flytende plantenæring. Det er det heller egentlig ikke behov for. Fiskeavfall, nedbrutte materialer og fiskefór skal være mer enn nok for moser og epifytter som vil ha snacksen i vannsøyla. 


En rubicundus snakker med sneglekompisen. 

Apropos snacks. Den ene fordelen med at været store deler av landet har vært iskaldt og bedritent er at kjølevarer som tubifex og blackworms bedre tåler transport!
Henta pakke fra akvarieboden i går og selv om det ikke stod veeeeldig bra til med gutta i de små posene, så var det noen sææææge overlevende deri. Før jeg bestilte forventa jeg at tubifexene var de som skulle tåle reisen fra Ålgård best, men det var svartmakken som hadde flest overlevende gitt. 
Jeg må nemlig øke egenproduksjonen av fiskemat, særlig mtp på rubicundusene. De vil ikke ha butikkfór. Og dafniene er ikke kommet ordentlig igang ennå, og hvitmarken er ikke veldig produktiv på sommerhalvåret. Så da er sånne mark ypperlige. 
YouTube og annen SoMe er fullt av folk som synger om nyklekket artemias herlighet, men jeg synes ærlig talt det er litt oppskrytt. Ja, det er fantatisk flott yngelfór, men ut over det synes jeg ikke gevinsten er så stor at det forsvarer kostnadene med daglig produksjon. 
Bedre da med levendefór som lager seg selv!



Ålreit - stay wet ppl!