har vært borti dette med hundeangrep selv.
men et som kunne vært litt mer fair enn dette. familien var ute og gikk tur i marka da en gretten tispe kom i synsfeltet til vår hannhund.
han var selvfølgelig ivrig og ville bort til den, men vi hadde ham i bånd.
da gikk faktisk tispa bort til vår hund og når han logret på halen og bykset litt hoppet hun i ham.
faren min reagerte umiddelbart, slo hunden over baken og stilte seg mellom hundene da tispa slapp, gjorde seg stor og ropte skikkelig høyt (skal ikke nevne fransken )
hunden vår var skikkelig feig og prøvde å gjemme seg, men tispa prøvde seg faktisk på å ta ham en gang til og da grep faren min hunden om kjeften og lot den hyle til. akkurat da kom eierne til syne og ble forskrekket over situasjonen, men de skjønnte fort at tispa deres hadde angrepet og beklaget så mye, og lurte på hva vi mente om situasjonen og om avlivning var aktuelt.
siden de selv ikke hadde sett selve opptrinnet stolte de på at hvis vi synes tispa var uvanlig aggressiv så skulle de avlive.
tispa ble ikke avlivet, fordi min far mente at tispa kunne være i løpetid og siden vår hund var en hann så ville den forsvare seg fra å bli besteget.

Mjvnz: Hvor realistisk er det egentlig at "alle" hadde unnskyldt hunden sin hvis den var helt gal? Det er vel nok av folk som beskytter sitt eget og skylder på andre. "Hvorfor går du med den lille hunden din her hvor den store hunden er" osv.

Det er jo mødre som unnskylder ungene sine om de er mordere også. Alle er ikke like fornuftige, sånn er verden. Går ikke an å gjøre noe annet enn trådstarter her gjorde, en hund er jo noe man beskytter med liv og lemmer uten å tenke seg om.

biXen

..., en hund er jo noe man beskytter med liv og lemmer uten å tenke seg om.

Litt satt på spissen, men jeg skjønner hva du mener
Jeg ville ikke ofret livet mitt for en hund. Såpass hadde jeg tenkt meg om.

Bortsett fra det så er jeg enig med deg.

Mvjnz

Jeg hadde hvertfall blitt dritsur hvis noen hadde sparket min vennlige hund, men hadde blitt livredd hvis min store hund hadde prøvd å angripe en annen, og hadde hvertfall ikke latt den gå løs.

Hvis hunden min hadde rast bort til en annen hund, om det så var bare for å leke, hadde jeg blitt lykkelig og glad hvis eieren hadde tatt den fatt. Kunne gjerne sparket for min del. Hadde bare blitt glad til hvis den fikk seg en lærepenge. Ikke hadde jeg gått bort for å hjelpe den heller. Den kunne fått så mye bank den bare ville uten at jeg hadde løftet en finger. Da hadde den kanskje valgt en mer ydmyk framtoning neste gang.

Hadde nok heller sagt "tusen takk", unnskyld, unnskyld og lovet å passe bedre på.

jeg har faktisk også vært borti at en løs hund har angrepet et menneske.
en venninne av meg som nettopp hadde fått et lite barn var ute og gikk tur en kveld. heldigvis hadde hun ikke babyen med seg akkurat denne kvelden.
hun er en person som har hund selv og er flink med dyr. da hun så en løs hund som sto og stirret på henne fortsatte hun bare å gå og unngikk å se på hunden siden noen hunder tolker dette som provokasjon.
alikevell sprang denne hunden frem og angrep, instinktivt da hun ble veltet av den store hunden la hun seg på magen med bena under seg og armene over hodet, det var ingenting hun kunne gjøre for å komme fri fordi hunden var større enn henne.
hun var da 16 år og er veldig liten og tynn.
slik lå hun mens hunden gnog på henne. men heldigvis hadde katten hennes fulgt etter henne på turen og uten frykt hoppet den i øynene på hunden og reddet eierens liv, venninna mi kunne nå komme seg opp og inn i hus.
den ene armen var nesten revet av rett over håndleddet og hun måtte gjennom en stor operasjon for å redde armen.
hun var fryktelig redd for katten sin som hadde tatt opp kampen med hunden, men heldigvis kom den hjem i god behold.
da hun senere gikk til dem som eide hunden fikk hun blankt beskjed om at det ikke kunne være deres hund for han var så snill, og selv om han ikke sto i bånd gikk han aldri hjemmefra.
vet ikke hvordan saken endte for har aldri spurt henne, men jeg håper at hunden ble avlivet.
så takket være en trofast hunnkatt så reddet altså venninna mi livet, jeg tør ikke tenke på hva som kunne skjedd om hun hadde hatt babyen med seg.

Dette er som alt annet, ikke alle mennesker burde få lov til å ha dyr, men så er det oxo det at noen ganger kan bikkja være utrolig snill før den helt uten grunn klikker. Selv fikk jeg låne en rusisk mynde og gikk tur med den, hannhund, siden jeg ikke kjente den annet enn som hunden til naboen hadde jeg han bestandig i bånd. Han var snill og grei og kunne fint hilse på andre hunder uten noe problem, helt til vi en dag møtte noen små jenter som var ute med en bichon frisee (vrengt polvott). Han jeg gikk med virket grei og som vanlig lot vi bikkjene hilse, pluselig satt han i nakken på den andre bikkja.
Fikk han heldigvis lett løs og da jeg kom tilbake spurte jeg eieren hva grunnen kunne være, det viste seg at en hann bichon hadde gått og skvettet langs gjerde til luftegården hans og "ertet" hunden hennes på den måten, en dag hadde han klart og rømme og denne bikkja hadde da bitt seg fast i testiklene hans.
Når jeg da tenkte etter hadde den hunden vi møtte prøvd å vise dominans, (det var ei hubikkje, om det sier no) og da tydeligvis vekket et minne i hunden jeg gikk med. (tror jeg da)

Ellers har jeg gjerne gått med hunden min løs, ikke langs veier og slikt, men i skog og mark. Den har aldri gått lenger enn at jeg har kunnet se den og jeg har heller aldri opplevd situasjoner der den har virket truende på andre som har gått tur.

Men hvis bikkjer begynner krangle er første bud å slippe båndet og trekke seg vekk, det vil gjerne gjøre hunden usikker og kampen vil kanskje ende på en annen måte enn om man får panikk og prøver skille dem. Dette er gjerne mest hvis begge er i bånd.

Jeg tror ikke jeg ville gjort så mye annerledes jeg heller om jeg var ute med en liten hund og den tydeligvis ikke eglet på seg den andre hunden, men uprovosert ble angripet. En stor hund ville jeg nok kanskje trekt meg unna og latt ordne opp selv, enten på en eller annen måte. Men en liten hund tåler mindre og ja ... Det var godt du sparket den og ikke stapp armen nedi for å dra den unna, da kunne det lett skjedd at du ble bitt. Virker heller ikke på meg som at du ble hysterisk, men rolig og myndig sa ifra til den andre hunden hvem som bestemte. Hadde bare eieren vært en mer "våken" type, ville han kanskje sett det.

Lisbeth

[QUOTE=david g]hei Lisbeth er det den hunden du har som forumsavatarbilde han mente at angrep sjeferen sin?men da må han vere helt idiot i hue sit den der kan jo så liten at den over hode kan skade en fulvoksen sjefer men den kan jo det mosate =:-C

Nå tror jeg du har lest mitt innlegg litt for raskt David Det var selvfølgelig omvendt. Stor hund ville ha den lille bikkja mi til middag. (ja hun som jeg har som avatarbilde)

Man skal ikke undervurdere en liten hund heller da David! En liten hund kan gjøre J*'''vlig mye skade den også, den har skarpe tenner den også. Ikke alle små hunder er bare søte og snille... Men skylder aldri på hunden jeg da, som oftest eierene sin feil.

Men måtte bare skrive at små hunder kan gjøre mye skade, selv på en stor hund!

Ellers tror jeg det er viktig at hunden allerede som valp får være med andre hunder og at eieren er fornuftig nok til å la hundene være, selv om da valpen "får bank", altså blir satt på plass.
Men oxo her er det viktig og lese hunden, når den kommer til deg er den gjerne sliten og søker støtte, da er det viktig og vise seg tilliten verdig og fjerne den fra situasjonen, slik at den kan slappe av igjen.
Hunder som bare går gjemme og ikke får lære hundespråket er de farligste, de vet gjerne ikke når de skal gi seg eller hvordan de skal gi seg.
Desverre havner de fleste små hunderaser under den kategorien, de løper langs gjerdet i hagen, bjeffer og herser, de er gjerne sjefen i huset for en liten hund - er det jo ikke så farlig med oppdragelsen, den får sitte på fanget, slikke i ansiktet og dure i vei som den ønsker. Er jo mest næææ, ååå såå søt, når den angriper buksebeinet til de besøkende eller gjør andre ting.

gurimalle

[QUOTE=Mvjnz]Jeg hadde hvertfall blitt dritsur hvis noen hadde sparket min vennlige hund, men hadde blitt livredd hvis min store hund hadde prøvd å angripe en annen, og hadde hvertfall ikke latt den gå løs.

Hvis hunden min hadde rast bort til en annen hund, om det så var bare for å leke, hadde jeg blitt lykkelig og glad hvis eieren hadde tatt den fatt. Kunne gjerne sparket for min del. Hadde bare blitt glad til hvis den fikk seg en lærepenge. Ikke hadde jeg gått bort for å hjelpe den heller. Den kunne fått så mye bank den bare ville uten at jeg hadde løftet en finger. Da hadde den kanskje valgt en mer ydmyk framtoning neste gang.

Hadde nok heller sagt "tusen takk", unnskyld, unnskyld og lovet å passe bedre på.

Hallo! Jeg hadde så absolutt ikke latt noen sparket hunden min hvis den logret og bare ville leke. Du er klar over at dette kan gjøre hunden ganske så nervøs og kanskje den ender opp med at den rett og slett biter neste gang og blir rett for fremmede.......! Nei vet du hva, greit hvis hunden min hadde angrepet så skulle selvfølgelig personen fått forsvare seg/hunden sin og jeg skulle beklaget så mye som jeg hadde greid. Men hvis hunden min ikke vil noe vondt (noe som han aldri vil) så skulle han ha fått seg en på tryne hvis han hadde spraket han altså ! :-@

*nå vet ikke jeg, men det er kanskje ikke så mange som ville ha sparket en Rottweiler på 60-70kg heller da.
Når jeg og Rottisen min går tur så får han gå løst der det ikke er mye folk. Han har aldri vist agressjon og elsker alle hunder og folk. Men hvis jeg går der jeg vet jeg kan møte folk og hunder så har jeg han i bånd, men det er ikke for meg og hunden sin del (for han går på plass når han blir bedd om det), men for at andre ikke skal bli skremt av størrelsen og at han er uten bånd ) Vil ikke skape unødig frykt heller, da folk har nok fordommer om denne rasen. Har aldri opplevd at rottisen har blitt angrepet og ikke angriper han noen andre heller Høres kanskje ut som om det er full kamp til tider når han og nabohunden leker med brumming. Men Rottweilerlyder må man jo tåle Hale går som en propell hele tiden


Men så for å svare på tråden...

Ja du gjorde rett, det høres litt brutalt ut å sparke en hund. Men når du såg at den var agressiv så skjønner de fleste at du ville beskytte din egen hund Du må bare være obs på at noen hunder kan få skikkelig blod på tann hvis du hadde sparket den. Og det kunne ha endt ganske ille for deg samtidig som hunden. Men dette vet du jo allerede Får håpe denne eieren passer bedre på hunden sin senere, og er mer obs. Jeg ville nok ha kjeftet tilbake og advart han om at noen andre kan finne på å anmelde han for dette. Men jeg selv hadde nok ikke ha krevd avliving! Jeg føler hunden blir straffet for å ha en dårlig eier, så en bot til eieren burde vært på sin plass.


Så om noen andre har opplevd at hunden blir angrepet av en annen hund?

Ja gjett om.. Jeg passet hunden til venninnen min (en bichon frisè hann på 7 år) og denne hunden er ikke agressiv eller noe slikt. Men sier ifra med et bjeff hvis noen prøver å denge han :p Så skulle jeg la han hilse på noen andre hunder utefor en bygning. jeg hadde BF i bånd selvfølgelig og fulgte med hvordan han oppførte seg. Jo da, halen gikk som bare juling. Så fikk han hilse på noen valper uten noen problemer og så var det en voksen BC blandings hann som var uten bånd der som kom bort til BF. BF logret og var glad for en til å hilse på. BD-blanding kom nærmere og snuste på han før han plutselig uten forvarsel kastet seg på han! :-O jeg ble helt i sjokk. Og BF ville selvfølgelig fosvare seg da han ble brutalt fløyet på! Tankene som gikk i hode mitt var "neeeeei. Fa**. Det er ikke min hund, må redde han!" (dette var kanskje bare 1 meter unna meg) så jeg gikk raskt bort og kastet meg inn i det. Fikk tak i halsbåndet til hunden jeg passet og løftet han opp på skulderen samtidig som jeg grep tak i halsbåndet til BC-blandingen og dyttet den unna. Samtidig sa jeg strengt og ganske høyt "NEI!". Tror faktisk BF var lettet over at jeg løftet han opp på skuldren "yes, hun reddet meg". Ut av rekkevidde til den andre hunden, med mindre den hadde hoppet på meg da :-S

Tror ikke ville ha løftet den på samme måten hvis jeg selv hadde eid en liten hund, men dette var trossalt en hund jeg passet på for en annen familie. Og da er det mitt ansvar at den ikke blir skadet liksom :/ Samtidig så vet jeg ikke helt hvordan han ville reagere da han ble angrepet siden det ikke er min hund...

Eierene var selvfølgelig på vei for å ta tak i hunden sin og beklaget virkelig og lurte på om BF var skadet og gikk inn med den voksne hannen sin. Jeg tok med BF inn for å undersøke om han hadde blitt bitt og fått skader. Og såg han hadde blod i pelsen :-s Men fant ut at BF hadde nok fått inn et forsvarsbitt tilbake da han selv ikke hadde noen sår Så fikk han leke mer med valpene ) Snakket med eierene etterpå og de beklaget og jeg sa at de gikk jo bra. Så da var det ikke mer å tenke på. Men de er nok obs på det til neste gang

Slik gjorde jeg de da hunden jeg hadde (passet) ble angrepet.

Men en ting jeg tenkte på i etterkant var at du skal aldri stikke hendene mellom to hunder som sloss. (selv om den ene angrep den jeg hadde så begynte jo den jeg hadde å beskytte seg). Og jeg kunne nok ha fått noen kraftige bitt på hendene! Et råd for å skille to hunder som sloss er VANN. Dynk de i vann. Kast bøtter med vann på dem, hageslangen. De har lite kontroll over hva de biter når de sloss så da merker ikke hunden av det er hånden din den biter Men jeg ble grepet i situasjonen og det jeg gjorde var en impulsiv handling. REDD HUNDEN! :p he heh... Så hvis jeg hadde tenkt litt mer så hadde jeg nok vært litt klokere. Men vanskelig å tenke i slike situasjoner )


Noen flere som kan fortelle om sin situasjon og hva de gjorde? (da kanskje vi andre får forskjellige råd/metoder å bruke også).

Samtidig tror jeg jeg ville ha beskyttet min hund på samme måte, men føler at han klarer på stå imot litt selv også. Og har ikke opplevd at noen har angrepet Rottisen min enda Tror ikke jeg klarer å løfte han opp til skuldrene heller da :p he heh...

Galemor

Ellers tror jeg det er viktig at hunden allerede som valp får være med andre hunder og at eieren er fornuftig nok til å la hundene være, selv om da valpen "får bank", altså blir satt på plass. Men oxo her er det viktig og lese hunden, når den kommer til deg er den gjerne sliten og søker støtte, da er det viktig og vise seg tilliten verdig og fjerne den fra situasjonen, slik at den kan slappe av igjen. Hunder som bare går gjemme og ikke får lære hundespråket er de farligste, de vet gjerne ikke når de skal gi seg eller hvordan de skal gi seg. Desverre havner de fleste små hunderaser under den kategorien, de løper langs gjerdet i hagen, bjeffer og herser, de er gjerne sjefen i huset for en liten hund - er det jo ikke så farlig med oppdragelsen, den får sitte på fanget, slikke i ansiktet og dure i vei som den ønsker. Er jo mest næææ, ååå såå søt, når den angriper buksebeinet til de besøkende eller gjør andre ting.

Skjønner hva du mener her. Og er enig
Valpen lærer av å bli satt på plass av andre hunder. Det er nok viktig at den underkaster seg i noen situasjoner. Hvis ikke blir det en stor maktkamp der ingen gir seg...

Kanskje noen synes det er søtt med en liten hund som biter i buksebeinet og styre rundt. Det synes ikke jeg, da er det grrrr. med en gang, skal ikke tillate at hunden gjør slikt og det irriterer gjestene...

En liten hund trenger dressur akkurat slik som store hunder. Liten eller stor, hund er hund

Desverre er det ikke alle som tenker sånn, små hunder er jo ikke farlige for de gjør ikke så stor fare/ skade.
Akkurat det samme opplever jeg med små hester, altså ponnier, gjerne shetlandsponnier. Vi voksne klarer jo fint å takle en sånn liten sak, men hva med ho jenta som skal stelle dette dyret, leie det ut og inn, ri. For henne er jo dette er stort dyr, og en ponni som da ikke er oppdragen kan stelle til mye og kanskje skremme denne jenta så hun ikke vil mer.

Har noen redselshistorier fra slike små skjønne ponnier, en er der datteren i huset får seg ponni men denne er vant med å løpe inn på beitet når porten åpnes, far i huset skal derfor lære ponnien respekt. Det som skjer er at han (ukyndig som han er) snurrer leietauet rundt hånden for ikke å miste hesten, men han blir dratt over ende og slepes etter ponnien siden hånden hans nå sitter fast. Det hele ender ganske forferdelig med at han slår hodet i en stein og dør (så er iallefal ryktet)
Ellers jobbet jeg på travbanen en stund og der hadde de no slags ponnigalopp, en gang ble en mann flydd ned av en ivrig ponni og en annen gang fløy en ponni under grinda inn til banen, så den stakkars ungen ble slått rett av.
Nå har de ikke det lenger, de har vel funnet ut at de fleste faktisk ikke eier oppdragelse på ponnien sin og dermed ikke har kontroll, eller rett og slett ikke kan ri.

Trist at så mange mennesker er så ufattelig dumme når det gjelder dyr.

Ellers må jeg si at rottweiler er en glad og munter hunderase, men pga av sin strl gjerne har blitt trent opp til kampbikkjer som igjen har gitt de et dårlig rykte. Har aldri møtt en agressiv rottweiler noen gang, med unntak av på dyreklinikken, men det var fordi hunden var livredd sprøyter.

Her flyr de fleste bikkjene uten bånd, nabo bikkja går løs ute. Der åpnes døra og bikkja kommer ut, går ute til den en gang slippes inn igjen. Hunden heter forresten Tarzan og er en kastrert border collie (de svarte og hvite).
Første gang du møter den får du en støkk, bikkja bjeffer skremmende og kommer mot deg i full fart. Nå kjenner jeg den jo og vet den er grei, men lillesøteren min ble alvorlig skremt da hun gikk der med dattera si på året.

Opplevde det samme som deg en gang Lisbeth.
Var ute med en liten tass på 6 kg - Tibetansk Spaniel da det kom en løs Boxer mot meg.
Ingen eier i sikte
Først bare fulgte den etter oss ett stykke, lå en 9-10 meter bak å bare fulgte oss.
Uten egentlig å virke hverken agressiv eller vennlig.
Bikkja jeg gikk med fikk jo helt ADHD å logra å ville bort å hilse på, så jeg strammer inn flexibåndet og holder den helt intill meg.
Vi gikk langs en gammel traktorvei langt uti ødemarka så det var ingen andre i nærheten da boxeren traver forbi oss å stiller seg opp tre meter foran oss å ser på oss på en heller lite vennlig måte...

Da blir bobben jeg leier på redd også å rygger å stiller seg bak meg.
Boxeren bryr seg jo midt på leggen om meg å går rundt meg etter bikkja mi.
Til slutt begynner han å glefse etter han å jeg prøver å puffe den unna meg beinet samtidig som jeg holdt bikkja mi på avstand. Den var jo livredd så det var ikke så vanskelig.
Da det ikke hjalp gjorde jeg som deg å sparka.
I sida på hunden.
Ikke så hardt først men da det ikke hjalp sparka jeg hardere.
Samtidig som jeg ropte å bannet for å skremme den vekk.
I styret som oppstod tråkket jeg på ene forlabben til Boxeren å det var det som fikk den til å løpe vekk.
Enda jeg må ha sparket langt hardere enn jeg tråkket på den.

Dette er ett par år siden nå.
Å det har kommet for mitt øre at hunden er blitt avlivet.
Det var en mann i 50 åra som hadde den å da den angrep ei dame ble det tatt afære.

Var nylig noen Berner Sennen hunder på Farstad som slakta ned ett 20 talls sauer også.
Det er så typisk at folk tenker at "Å nei da hunden min stikker ikke av, den oppfører seg!"
Jeg kjenner eierene til de bikkjene som slakta sauene, å har klappet dem mange ganger å de har vært snille som lam.
Går ut ifra at det bare "klikker" for dem innimellom..

Ciklide, ja da hadde du samme størelsesforhold som jeg hadde. Bikkja mi er 6 kg og Schäferen er vel i samme vektklasse som boxer. Det er ikke vanskelig å skjønne hvem som ville tape i et sånt basketak! Det er helt fortvilende når man blir stående helt alene oppi noe sånt. Hadde eieren i både ditt og mitt tilfelle vært til stede så hadde situasjonen vært en helt annen...

Shlush

Men hvis hunden min ikke vil noe vondt (noe som han aldri vil)

Jeg vet ikke om jeg skal le eller grine av en sånn påstand.... Det er nettopp den holdningen der som gjør at det skjer så mange ulykker :
"Hunden MIN ville aldri gjøre noe sånn for han er så snill....!"
Du stoler litt for mye på bikkja til at det er sunt....

Shlush

Når jeg og Rottisen min går tur så får han gå løst der det ikke er mye folk.

Der det ikke er mye folk? Skal det ha noe å si om det er få, eller mange, da?
Jeg må være helt ærlig; det fryktelig irriterende å lese sånne holdninger som du ser ut til å ha i forhold til båndtvang. Du ser jo ut til å tro at hundeeieren selv skal få bedømme "Er det mye folk her eller ikke..?Njææ, jeg synes ikke det er så mange, bare noen, da slipper jeg bikkja mi løs...."!

Om en rottweiler kommer styrtende rett mot meg, om så eieren mener den er aldri så snill, så gir jeg faen - jeg blir forbannet! Jeg vil ikke ha fremmede hunder på meg på det viset! Hundeeiere skal holde hundene sine unna andre, inntil andre personer selv velger å ta kontakt.
Man vet ikke som hundeeier hvem blant personene de møter som er redd for hunder, hvem som er allergisk eller hvem som ganske enkelt hater bikkjer.

<embed src="http://www.youtube.com/v/SXn2QVipK2o&hl=en&fs=1" type="application/x-shockwave-flash" allowscriptaccess="always" allowfullscreen="true" width="425" height="344"></embed>

Enig Mona. Selv om jeg har verdens snilleste hund (he he) kan jeg ikke gå rundt å tro at det betyr alltid, det kommer helt an på situasjon!

Hadde bindt bikkja mi rett innenfor døra på matbutikken. Da jeg kom fra kassa sto en ung dame og bandt fast sin hund til akkurat samme sted min hun stod. Min hund presset seg inn til veggen for å komme unna, men kom jo ikke langt siden de begge var bundet sammen. Jeg kom meg bort og spurte hva hun tenkte? Tvinge to fremmede hunder sammen og forlate dem? Å unnskyld, sa hun, men min hund er jo så snill.. Men hva hvis ikke min hund er snill spurte jeg? Og jeg måtte jo spørre henne om hun ikke så på kroppspråket til min hund at den følte seg presset opp i et hjørne?

Jeg opplever skremmende ofte hundeeiere som er fullstendig blind når det gjelder hundespråk. Vet ikke hvor mange ganger det har kommet hundeeiere bort til meg inne på trikk, buss eller bane og lar sin hund presse seg oppi trynet på bikkja mi. Det er en fanget situasjon og er det for trangt prøver bikkja mi å trekke seg unna og viser at dette vil jeg ikke. Når hundeeier spør, åhh kan hun ikke få hilse, sier jeg jo, men ser du ikke at hunden min ikke vil?? Jammen den vil jo bare hilse på hunden din..

Hvis min hund hadde prøvd å beskytte seg og bitt fra seg hadde det vært jeg som hadde fått skylda for å ha en aggressiv hund!

Ikke at min hund har gått løs på noen andre for å beskytte seg, men i en presset og utrygg situasjon kan alle hunder komme til å bite i fra seg!

Ha ha ha, Bixen, den har jeg ledd av mye! Populær snutt opp gjennom åra blandt mine venner

vett ikke om det er noen som har skrevet dette tidligere i tråden, men vist du har liten hund og treffer på større løs hunder som virker aggresive kan det være en ide å løfte opp din egen hund. Da er det lite sannsynlig at løshunden vil prøve seg.

Gjør alltid dette når jeg er ute å går tur me bikkja. En gang kom det en sjefer løpende rett mot oss når vi var ute. Når jeg løftet opp hunden min så stoppet den med en gang. Jeg er sikker på at denne hunden skulle angripe pga det har skjedd før.

Skjønner godt at du reagerte som du gjorde, Hadde antagelig reagert på noenlunde samme måte. Meg jeg hadde vel trevet tak i bikkja, ikke sparket til den. + at hundeeigeren hadde fått seg en kraftig overhøvling, men så har jeg vel noe grovere kroppsbygnin til slikt en det du har.. Men jeg er ikke tillhenger av at bikkjene skal få skylden, for det er alltid eigeren sin feil og ansvar hvis dei ikke har kustus og kontroll med hundene sine. For alle hunder har potensialet til å bli livsfarlige (store som små) hvis ikke eigeren tar ansvar for trening, dresur og sosialisering av hundene sine. Vi må huske på at de fleste håndveskehundene var avlet frem som jakthunder til jakt på kaniner, rev og grevling. Og da måtte de bli så fiulle av adrenalin at de glemte frykten for egen helse. Så er en hund aggresiv, er det eigeren sin feil, ikke hunden. For den vet ikke bedre.

Har selv hatt Borded colli tispe, som var 3 år når jeg overtok den. Ikke fantes det hverken oppdragelse eller dresur på bikkja når jeg overtok den. Men jeg klarte etterhvert å få en mønsterhund ut av henne. Sånn som det er sakt, så hadde tidl. eier fylt opp mat og vannskål i kjelleren til bikkja, før de reiste vekk. Og kunne vere vekke i 1- 3 uker uten hunden hadde tilsyn. *Nå ble den bikkja så tøff etterhvert, at når den kom utfor aggresive hunder så ordnet hun opp på egenhånd uten at noen ble skadet. Har siden hatt hund på for fra oppdretter, også det borded collie. Men får heldigvis min kvalp utpå våren. (Noe jeg virkeli ser frem til)
Jeg har erfaringsmessig lagt merke til at de hundeeigere som ikke har greie på hund, gjerne opptrer som verdensmestere. Gjerne folk som ikke har hund tillogmed. Men største enkeltfeil folk gjør med hundene sine, er at de ikke tørr å vere konsekvent overfor dem. Og da blir fort hunden sjefen og ikke omvendt. Nå skal jeg ikke generalisere, for det er mange gode hundeeiere der ute. Men de som leser dette og føler seg støtt over det jeg skriver burde kansje gå i seg selv å finne ut hvorfor..

Litt rart at drosjesjåføre må bevise allergi for å nekte å ta meg hunder. Mens expressbusser nekter å ta med hund, hvis de ikke har spesialrom for dette. Grunnet allergi. Men alergikere har medisin de kan ta. Det må de uansett, for de er like alergisk på meg sim en hund! Hvis de er allergisk da...