mona o

[QUOTE=Shlush]Men hvis hunden min ikke vil noe vondt (noe som han aldri vil)

Jeg vet ikke om jeg skal le eller grine av en sånn påstand.... Det er nettopp den holdningen der som gjør at det skjer så mange ulykker :
"Hunden MIN ville aldri gjøre noe sånn for han er så snill....!"
Du stoler litt for mye på bikkja til at det er sunt....

Shlush

Når jeg og Rottisen min går tur så får han gå løst der det ikke er mye folk.

Der det ikke er mye folk? Skal det ha noe å si om det er få, eller mange, da?
Jeg må være helt ærlig; det fryktelig irriterende å lese sånne holdninger som du ser ut til å ha i forhold til båndtvang. Du ser jo ut til å tro at hundeeieren selv skal få bedømme "Er det mye folk her eller ikke..?Njææ, jeg synes ikke det er så mange, bare noen, da slipper jeg bikkja mi løs...."!

Om en rottweiler kommer styrtende rett mot meg, om så eieren mener den er aldri så snill, så gir jeg faen - jeg blir forbannet! Jeg vil ikke ha fremmede hunder på meg på det viset! Hundeeiere skal holde hundene sine unna andre, inntil andre personer selv velger å ta kontakt.
Man vet ikke som hundeeier hvem blant personene de møter som er redd for hunder, hvem som er allergisk eller hvem som ganske enkelt hater bikkjer.

Der det ikke er mye folk vil da si i min egen skog! Og der det ikke er noen i det hele tatt. Å det betyr ikke at han springer rundt som en tulling forde. Bare at han får gå uten bånd, men går andri langt fra meg. Så jeg slipper han ikke slik at han pringer som en annn villstyring! Å dessuten har jeg såpass kontroll på han at han ikke springer bort til andre folk vi møter uansett. Bare å be han om å komme og gå på plass det sp gjør han det...
SÅ hadde du møtt oss ute så hadde han ikke spurtet mot deg, men rett og slett oversett deg helt til du har snakket til han. Og da går han å hilser når/hvis han får klarsignal fra meg!!!

Skulle tro jeg sender bikkja mi på folk altså. Jeg vet at noen er redde for hunder, og noen ikke liker hunder. Og de må man da respektere! Var en venninne av meg som var er redd hunder og det som skjedde var at Rottisen ikke brydde seg om henne og bare oversåg henne. "Hva er vitsen hvis hun ikke vil kose med meg uansett" liksom.


JA jeg stoler på hunden min. Det er min følgesvenn og så langt har han ikke gjort en flue fortredt... Vet jo at man ikke skal stole blindt på hunder altså. Men når man kjenner hunden sin så vet man jo hvordan han reagerer på ting! Og han har blitt angrepet v andre hunder uten at han brydde seg særlig om det. Bare gikk unna å ville ikke sloss. Men en god lek er han alltid klar for. Samme er det med folk og andre dyr. Han elsker folk, halen går som en annen propell hele tiden. Men han vet at han ikke får lov til å fyke bort til gud og hver mann... Samtidig elser han andre dyr som sau, marsvin, katter og hamster. Har møtt alt dette uten problemer, han vil gjerne hilse på. Og mer enn gjerne sikle dem ned


Å jeg bor på AURE og her er det plenti med plasser der det er ingen personer. Samt i skogen på den øya jeg bor...

Når jeg har med hunden til Molde så bruker jeg som oftest å han bånd på han. Er ikke for vår del, men for andres sin del. Eneste plassen han er uten bånd i molde er på fjellturer og på plena utenfor huset. Og selvfølgelig når vi driver å trener dressur (kommer jo an på hva vi trener da selvfølgelig). Men dette er også som oftest på vår egen plen. Eller på turer der jeg vet jeg kan møte folk har jeg bånd på han. Så det så!!!!!!

Samtidig må jeg si det at jeg aldri binder fast hund'n min utenfor noen butikke. Av og til han står i bånd utenfor huset. Men kunne aldri tenkt meg å sette han igjen utenfor en butikk der jeg ikke ser han eller vet hva han eller andre gjør!

Og ser det at mange løfter opp små hunder. Skjønner jo de mener at dette hjelper hunden deres og slikt. Men dette skaper faktisk usikkerhet hos hund'n.

trodde ikke jeg skulle bli fornermet, men seff er jeg det.

Hvis du mente å gå tur uten bånd på bikkja i en folketom, privateid skog, så skriv det. Ikke skriv noe helt annet, som "der det ikke er mye folk".

Jeg skjønner at du tror du har full kontroll. Det tror alle hunde-eiere.
Og likevel skjer ulykker. Grove overfall, skambitte barn og voksne. Gjort av hunder som eierne hardnakket påstår at de har full kontroll over, og "bikkja mi er så snill så, gjør ikke en flue fortred".

Tror du egentlig de eierne av polarhundene som drepte den sju-år gamle gutten, visste det på forhånd at bikkjene skulle klikke en dag og drepe et barn??? Neida. For de hadde jo kontroll.

Nå høres jeg sikkert ut som en bikkjehater, men det er overhodet ikke tilfelle. Det er bare hensynsløse hunde-eiere jeg har fått nok av, som gir blanke i andre mennesker eller rett og slett ikke tenker. Det er bikkjemøkk overalt på veiene her, men hver gang temaet kommer opp, så påstår selvsagt alle hunde-eiere at "jeg plukker alltid opp etter bikkja mi". Vel, en god del av dem juger. Bevisene ligger overalt i veikanten og på fortau.

Og folk som har topptrente, veldresserte hunder til vanlig finnes det nok av. Inkl en nabo her tidligere... de hadde alltid hunden løs i den vesle hagen sin, som kun var inngjerdet med et 50 cm høyt stakittgjerde. Man kunne bare skritte over det, så lavt var det. Hunden stod og så over gjerdet uten problemer. Men jeg skal love deg en ting... hvem mistet absolutt all kontroll over bikkja i det øyeblikk det smalt i noe, enten det var trommer fra et passerende musikk-korps eller kruttlapppistoler fra unger? Det var disse naboene, som ALDRI bandt hunden i hagen fordi de hadde jo så god kontroll... Og hørte den bikkja noen form for slike lyder som minnet om et smell, ble den så redd at den bare fløy over gjerdet, styrtet oppover gata og forsvant. Aner ikke hvor mange ganger jeg så dette skje.
Denne hunden bet aldri noen, men alle som har greie på hunder, vet at bikkjer kan bite av redsel. Derfor så jeg på den som en trussel. Fordi den alltid gikk løs og dermed kunne fly rundt i nabolaget på egenhånd, om noe skremte den, og en skremt hund kan være farlig.

Kontroll du liksom....

vell en rasetypisk rottweiler med riktig dressur skal ikke være farlig.

Og når du sier polarhunder mona, hvilken en? det er mange raser som går under samlebetegnelsen polarhunder... Siberian husky (denne får mye av skylden forde folk ikke ser forskjell på rasene. Men dette er den minst farlige av dem når det gjelder mot folk og hunder. Der andre hunder kommer til å angstbite vil en siberian husky fryse til å stå stiv som en stokk), alaska malamute (har vært med i mange bitt. Og kan bli agressiv ved feil trening), alaska husky, grønlandshund...osv.

jeg sier ikke at hunden min er så bra dressert at den aldri gjør noe galt. Men vet at han er så godt sosialisert og trent at han ville ikke skadet folk med mindre de hadde fløyet på han først.

"Rottweileren er en sterk, rolig, verdig og godmodig, men har dessverre fått et ufortjent dårlig rykte. Noe som kan skyldes feil i avl og ukyndige/egnede hundeeiere. " "Aggresivitet, skyhet, nervøsitet er IKKE typisk for en rottweiler!"

Ja det finnes mange historier og dårlige hendelser rundt omkring. Men det betyr ikke at alle er likens. Selv om en person som sier hunden er snill tar feil, tar alle feil da?!?!
NEI...

Det finnes enormt mange personer rundt omkring som ikke er egnet til å ha hunder, og greier på et eller annet hvis å ødelegge hunden sin. Og disse ødelegger for de som er egnet... Alle hører hva som har skjedd og frykten og fordommene blir større og større.

Jeg mener det bør være strengere krav for å skaffe seg en hund, få tillatelse? Bevise at man er egnet osv...

Det er mange hunder som har skadet voksne og barn. Dette er som oftest eierens feil. Men han her ligger rolig mens ungene stryker på han. Men likevell selv om vi vet at han ikke bryr seg om dem når vi er der så lar vi han ikke være alene med ungene!!

Jeg har hatt hund i alle år, og både deltatt på utstillinger og lydighetskonkurranser, og drevet med oppdrett. Jeg tør påstå at jeg har hatt god kontroll på alle mine hunder, men jeg har aldri 100% stolt på noen av de.

De er faktisk dyr, ikke maskiner.

Den aller snilleste jeg har hatt er den siste hunden vi hadde. Snillere hund fantes rett og slett ikke, og selv ikke bestemor som er livredd hunder (og aldri klappet noen hund vi har hatt) var redd henne. Jeg stolte nok 99% på henne

I august 2007 skulle yngste datteren min gi hunden en pølsebit. Både jeg og mannen min var i samme rom. Jenta er vokst opp med hunder, og bare satt på sofaen og holdt fram pølsebiten mellom fingrene. Hunden prøve å bite av "halve ansiktet" hennes fremfor å ta pølsebiten.

30 minutter senere var jeg på dyreklinikken og tok farvel med en kjær og trofast venn. Ingen jeg snakket med trodde sine egne ører, og mente at vi måtte ha tatt feil. Men dette var ikke til å ta feil av, så greit er det.

Hunden og døtrene mine vokste opp side om side, de matet henne, tok henne med ut på "tissetur", ga henne både godbiter, mat og vann. Og ikke minst lekte med henne og koste med henne. Var de på rommet sitt med døra lukket, kunne hun sitte å pipe foran døra fordi hun ville inn. Hun sov i senga deres om natta. Og plutselig en sen kveld klikket hun.

Det er det som er så skummelt, de er tross alt dyr. Jeg ble revet i armen som liten av en hund, det var nabohunden til en kamerat. Jeg så ikke hunden når den kom, så jeg har sikkert oppført meg uventa for den, så den "angrep" og det var en hund jeg hadde sett tidligere og som var "snill". Det var ikke verre enn bitemerker, ingenting gjennom huden, men jeg var ganske vettskremt fra hunder en stund. Derfor er løse hunder et problem uansett som oftest. Hvis jeg etter det fikk en hund mot meg ble jeg dritredd, og jeg liker det ikke enda. Det er noe annet med de man kjenner. Det er slett ikke alle hundeeiere som tenker så langt.

Riktig Bixen, de er dyr, ikke roboter.

Ble selv brukt som tyggis av to store løse tyske fillebikkjer da jeg var jente,
og det frister ikke til gjentagelse.

Om vi hundeeiere er aldri så konsekvente og trener lydighet i timesvis har det seg slik at hundene fortsatt har egne følelser, meninger, instinkter og egen vilje.
Det må vi som har hunder alltid ta med i betraktning - og handle deretter.

Uansett hvor mye vi jobber med dem kommer det før eller senere en eller annen situasjon der hunden kun lystrer seg selv... Årsakene kan være så mange - angst, aggresjon, gjensynsglede eller noe så simpelt som løpetid.
Så jeg stoler ikke på hverken mine egne eller andres hunder.
Ikke på mennesker i forhold til dyr heller for den saks skyld...
Det er helt utrolig hvor naive (les gjerne dumme!) folk til tider er i omgang med hunder! Det gjør absolutt ikke mitt ansvar som hundeeier noe mindre akkurat... :-/

Har ved flere anledninger hatt folk her (selv hundeeiere) på besøk, som uten å i det hele tatt spørre meg om hundenes gemytt har sluppet små barn fra ett til tre år rett inn i hundegården mens jeg har hentet kaffe eller lignende. Hva tenker de med???
Hundegården er jo der for at hundene skal være der når jeg ikke kan holde øye med dem! Den er nå låst hver gang hundene slippes inn. Takk og lov har det gått bra hver gang.
Regner med at disse tullingene tar det for gitt at alle hunder som ser ut som våre ER snille, og de ER det, men de er HUNDER!

Selv om de ser slik ut:




Tilbake til det trådstarter spør om - mitt svar er at det avhenger helt av situasjonen.

Da jeg som 13 -åring luftet min 9 uker gamle retrievervalp (i bånd) ble den angrepet av to store voksne hannhunder. De tok tak i hver sin ende av valpen, løftet den fra bakken og rev og slet i den. Måtte slippe båndet for å få tak i bakbena på den ene voksne hunden. Vred dem rundt for å få den til å slippe "tyggeleka." Mens jeg holdt på med det kom eieren rasende bort til meg og skrek "DYREMISHANDLER!" Ba henne klappe att saksa og holde den ene bikkja si så jeg kunne få nr.2 til å slippe valpen. Hun våget nemlig ikke å nærme seg bikkja si selv.
Jeg sto tilbake med en vettskremt valp med sår over hele kroppen og flenget øre.

Episode to og tre er som følger:
-Jeg har den meget lydige og brukstrente rottisen min i bånd
-Jevnstor løshund angriper
-Jeg ber eier fjerne i dyret som gnager på rottisen
-Hverken eier en eller to tør å hente glefsedyra sine
-Jeg slipper rottis og ber henne ta igjen
-Etter ti sekunder har hun løst problemet selv...

Fjerde gang noe slikt skjedde luftet jeg mine seks uker gamle valper i min egen hage. Den er inngjerdet med drøyt meterhøyt plankegjerde. Plutselig kommer det 5 bordercollier hoppende inn i hagen, og de kastet seg over valpene med mord i blikket. Dette hadde absolutt ikke noe med gjeting å gjøre! De knurret, glefset, rev og slet i alt de kom over. Meg også.
Da sparket, ristet og slo jeg, for jeg hadde ikke mye valg, og tro meg - de kunne merkelig nok "fly" over gjerdet og ut av hagen....

Shlush; det er akkurat det. Du stoler på bikkja di.
Man kan aldri gjøre det.
Det er derfor ulykker med bikkjer involvert skjer!
Eierene tenker på samme måte.
Det er det samme som at man aldri skal stole på feks en hest det.
Samma hvor mye du kjenner bikkja og hvor mange år du har hatt den.
Den kan ha passert flere hundre andre bikkjer før den plutselig en dag får ett infall å løper etter for å bite den.
Ei veninne av meg driver Chow Chow oppdrett, dæven der er det mye rart gitt!
Chow Chow er jo kanskje en av de rasene som lider mest under fordommer når det gjelder biting og slossing.
Jeg ser at hundene er veldig forksjellige, en av hundene er for eksempel kjempesnill .
Logrer med halen å er så glad når jeg kommer på besøk.
Mens en annen av hann hundene hennes er en skikkelig ènmanns hund og knurrer og boffer på alle andre. (Hun sluttet å avle på han pga dette)
Hun sier at hun ikke stoler på noen av bikkjene sine.
Hun bor på ett relativt øde sted, er ikke så mange andre der, likevel lar hun aldri bikkjene gå løs. Enten i egen godt sikret hundegård, eller i bånd som de ikke greier å gnage over.
Dersom hun går tur med dem sier hun at hun ofte ser folk som blir litt redde når hun kommer. Nettopp fordi Chow Chow har ett dårlig rykte. Da strammer hun inn båndet, smiler til de forbipasserende og trekker seg litt unna.
SLIK synes jeg alle hundeeiere skal gjøre.
Fordi det er det nemmelig ikke alle som gjør!

I tillegg reffererer jeg igjen til Berner Sennen hundene som alltid har logret med halen å løpt løse rundt husveggen der de bor.
Og som alltid har vært snille mot meg når jeg har kommet på besøk.
Så en dag begynner plutselig katter å forsvinne i nærområdet, og rådyr, hjort etc som tidligere kom helt ned til husveggen blir borte.
Så går en bonde ut å finner ett tjue talls av sauene sine skambitte og drepte av stor hund.
Det siste jeg hørte var at en mann ble bitt i beinet da han skulle hente posten.
Vet ikke om hundene er blitt avlivet, men en ting skal være sikkert;
Eierene som har drettet disse hundene i flere år tenkte sikkert også at "hunden min er så snill atte!".

Polarhundene Mona snakket om (her er link til saken ) var blandingshunder av schaefer og ulike trekkhunder.
Så at Mona sier polarhunder blir vel ikke helt feil..
Husker godt når det der skjedde. I 2002.
Mamma pleide å kjenne moren til den gutten der da hun var yngre.
Det refereres i linken til en annen sak fra 94 da en gutt ble drept av en hund som stod i bånd.

Det er spesielt i forholdt til barn jeg synes hundeeiere bør være OBS.
Om bikkja er aldri så snill.
Barn som kommer bort for å klappe kan være nok til skape overskrifter i avisene..

Manglende kunnskap og forutinntatt meninger er ikke bestandig gunstig i en slik diskusjon.

I Norge skjer de fleste ulykker med hund i hjemmet og det er familiehunden som biter barn. Da gjerne en golden retriever som er synderen. På spørsmål hvorfor er vel svaret enkelt, barn forstår ikke hundens sitt språk. Og når da hunder ser såå koselig ut, er foreldrene heller ikke på vakt.
Samme problematikken er det på små hunder.

Når det gjelde store hunder, brukshunder og polarhunder har de fleste mere respekt ovenfor disse hundene og nærmer seg disse mere forsiktig.

Nå er det vel også slik at hunder er relativt lik uansett størrelse, men store hunder har et kraftigere bitt som skaper større skader når uhellet er ute.

Når det skjer ulykker med schæfer og andre brukshunder, polarhunder, hunder som ligner på pittbull eller andre hunder som har noe med ulv å gjøre skrives dette om i massemedia. Kan nesten ikke huske om en ulykke med f eks retriever som er omtalt i pressen.

Hadde selv en hund som jeg måtte avlive pga at barn plaget hunden når jeg ikke var tilstede. Det tragiske var at foreldrene var vitne til deres barns mishandlinger av hunden.

Har også hatt hundene i hundegård for å unngå dette, for å oppleve at foreldre, barn og hunder besøkt hundene mine inne i hundegården. Til slutt var det store hengelås på alle dørene og heldekkende tak for å stoppe disse besøkene utenfra..

Det slår meg jo at vi tenker at våre venner er over gjennomsnittlig interessante og intelligente. Matematisk er jo dette selvfølgelig en umulighet på samme måte som 80 % menn mener at de er over gjennomsnittlig flink å kjøre bil.

Og som aktiv hundemann hørte jeg ofte samme tanker om "min" hund. Den var ofte meget spesiell og med noen unike egenskaper. At eieren ikke så at hunden var preget på mennesker i en slik grad at den ikke kunne omgåes andre hunder, at eieren stresset opp hunden, at hunden hadde overtatt sjefsrollen hjemme osv var nødvendigst ikke noe som ble løftet frem.

Det som da er uheldig er å lage årsaksforklaring når slik episoder eller ulykker skjer. Det er sjelden å høre at dette kunne skje pga av flere grunner, men derimot skjedde dette fordi eieren var nakoman, fordi hunden var en schæfer osv.
Som oftest er det ikke så enkle forklaringer som gir et oversiktlig bilde av hendelseforløpet.

Det at store hunder angriper små hunder kan ha flere årsaker. Når det er snakk om å avverge store materielle skader eller unngå alvorlig fare for liv å helse kan en påberope seg retten til nødverge. Uansett er det trist når dette skjer, og jeg mener stort sett at det er hundeierens sitt ansvar når hunden forårsaker skade.

Ciklide

Polarhundene Mona snakket om ([URLBLOCK1] ) var blandingshunder av schaefer og ulike trekkhunder. Så at Mona sier polarhunder blir vel ikke helt feil.. Husker godt når det der skjedde. I 2002.

Den andre norske saken du viser til, var i 1994 og her er en nettside skrevet av guttens far....

Det har skjedd mange ganger, dette med hunder som er alene med barn og plutselig går til angrep...
Her er en sak om en terrier i Storbritannia.

Her er en artikkel om samme tema, men andre saker fra USA.

Sak om Alaskan Malamute i Ungarn.

Sak om en 10 år gammel jente

Barn drept av Rottweiler i Finland

Shlush

JA jeg stoler på hunden min. Det er min følgesvenn og så langt har han ikke gjort en flue fortredt... Vet jo at man ikke skal stole blindt på hunder altså. Men når man kjenner hunden sin så vet man jo hvordan han reagerer på ting!

Det er der du begår en tabbe. Du VET egentlig ingenting.
Du kan sannsynliggjøre hvordan hunden din vil reagere på en del ting og sammenhenger, men du kan ikke VITE at den reaksjonen vil være lik hver gang.

Jeg kunne fortsatt å linke til mange saker, men dere skjønner tegninga. Barn og hunder skal aldri være alene sammen, og man skal aldri stole på familiens hund. Den skal behandles med respekt og kjærlighet, ja, men aldri stoles på 100%. Forsiktighetsregler skal alltid, og uten unntak, følges!

Å går man inn på rasestandaren på mange av hunderasene så ser man at denne IKKE er rasestandard... Alle hunder kan bli farlige også de små kan gjøre enormt stor skade. Og det er som oftest eierene som har skyld, eller dårlig opdrett slik at rasen ikke blir riktig i forhold til standaren...

Jeg har ALDRI latt hunden være alene med unger. Og kommer aldri til å gjøre det heller. Dette er noe de fleste vet at hunder og barn skal aldri være alene ilag. Ingen av hundene vi har hatt til nå har fått være alene med unger. Det har alltid vært en voksen i nærheten. Og hunden vi har nå gir vi beskjed om å ligge rolig når ungene vil klappe han. Å selv om vi mener at han er verdens snilleste så kommer vi ikke til å la unger være alene med han. Slik er det bare

Var ikke det at polarhunder var feil, men drar veldig mange raser inn under dette ved å si det på den måten. Og det blir ikke riktig, da det er noen raser som er polarhunder, men som ikke har vært noe omtalt i media.

Hvorfor siberian husky har fått så dårlig rykte?

men mona, jeg har jo skrevet flere ganger at hunden vår får ikke være alene ilag med barn, selv om han er snill som et lam så vet vi at dette ikke skal forekomme. Og har heller ikke forekommet her vertfall.

Ok, jeg antar hvordan hunden min vil reagere! Så lenge hunden min reagerer slik jeg kjenner han, så kjenner jeg til reaksjonene hans. Men hvis han plutselig gjør noe som han ikke har gjort før, så selvfølgelig så vet jeg ikke det. Litt vanskelig å vite altså... Så når hunden min er normal og slik han skal være så vet jeg vhordan han normalt sett vil reagere. Men hvis han plutselig blir pling i bollen så er jo det ganske så uforutsigbart...

Men han har ikke vært pling i bollen hittil på sine 6 leveår. Eneste skaden han har gjort er at han dasket en lapp i tryne mitt da vi lå ilag på gulvet og han skulle snu seg. Har null kontroll over de store labbene heller da shø. Derfor ber vi han ligge rolig når/hvis unger vil klappe han...

Jeg behandler hunden min med kjærlighet og respekt, han er aldri ilag med barn og jeg stoler nesten 100% på han!! skal vi runde det til 99%?!

Jeg mener mange av ulykkene som skjer er forde eierene ikke kan å oppdra en hund, dårlig oppdrett (som skaper f.eks nervøse hunder eller agressive) og uoppmerksomhet slik at situasjonen ikke blir stoppet tidnok...



Ser du nevner Golden Retriever Nils, denne har gått oppover på stitistikken ja. Golden Retriever skal være gode familiehunder og det er ikke rasestandard den oppførselen mange av de har. Mange er nervøse og angstbiter. Jeg mener og tror at dette er pga for mye avl og useriøse oppdrettere... Dette ødelegger raser. Når folk ikke er nøye nok når de skal drive oppdrett, og plukker ut individer som ikke følger rasestandaren. Dumt, men mange tenker bare på penger ://

Ciklide

Du stoler på bikkja di. Man kan [I]aldri[/I] gjøre det. ;) Det er derfor ulykker med bikkjer involvert skjer! Eierene tenker på samme måte. Det er det samme som at man aldri skal stole på feks en hest det. Samma hvor mye du kjenner bikkja og hvor mange år du har hatt den.

Nemlig. Jeg er også velsignet med ei bikkje med et fantastisk godt gemytt, men jeg vil likevel aldri stole 100 % på at ikke noe skjer. Faktisk så er min far, som ser bikkja mi 4-5 ganger i året, mye dårligere til å ha kontroll på bikkja mi når han passer henne eller går tur med henne (og det irriterer meg temmelig mye, fordi det er meg og bikkja mi det går utover hvis det skulle skje noe), enn det jeg er. Jeg er 99 % sikker på hvor jeg har bikkja mi (billedlig talt), men hun er tross alt ei bikkje, og det gjør at jeg ikke overlater ting til tilfeldighetene. Selv om jeg opplevde i Jula at en av ungene til broren min direkte ramlet oppå bikkja mi, uten at hun leet på et øyelokk en gang, vil jeg aldri la unger og bikkja mi være alene uten tilsyn. Man vet ikke hva som kan skje. Hunder er hunder, og det kan skje uventede situasjoner der bikkjas grenser blir pushet til bristepunktet også.

Jeg er også delvis enig at det er eiernes skyld når noe skjer, men av og til får man lyst til å dælje enkelte ikke-hundefolk i hodet med noe hardt, pga. måten de oppfører seg på. Det Nils forteller, forbauser meg ikke. Jeg kjenner ei som hadde omtrent samme problemet: Ungene plaget bikkja (hovedsaklig kastet stein på den) hver gang de gikk forbi hundegården. Etterhvert begynte bikkja å gjø når barna passerte hundegården, som en reaksjon på den stadige plagingen, hvorpå barna fortalte foreldrene om den "mannevonde" bikkja som gjødde hver gang de gikk forbi. Og foreldrene bet selvsagt på agnet, og klagde til hundeeieren. Hennes forsøk på å fortelle hvorfor bikkja gjødde, ble ikke hørt, da foreldrene nektet å innse at barna deres kunne finne på å plage bikkja. Og, ja, det var de samme ungene som plagde bikkja, som klagde til sine foreldre. Hva kan man da gjøre som hundeeier? Man kan ikke stenge bikkja inne i et kott heller?

Noen ganger skjer det faktisk også uhell. Jeg har opplevd det med en omplasseringshund jeg har hatt. Den bikkja var ikke 100 % til å stole på, og jeg skal jammen ikke skylde på henne for det (hun hadde hatt et langt og tragisk liv bak seg før hun kom til meg). Jeg er litt kontrollfrik når det gjelder hunder, og derfor holder jeg dem i bånd når jeg er i nærheten av bebyggelse (med unntak av når de får sjansen til å leke med en annen hund, når jeg vet at det går bra mellom dem). En gang greide hun å slite sitt eget bånd tvers av, for så å stikke av og gjøre noe hun definitivt ikke skulle ha gjort. Normalt hadde jeg god kontroll på henne, men man sliter med å holde kontroll når det skjer noe såpass uventet som at båndet du har bikkja i ryker.

En annen sak som jeg vil fortelle om, er en som har vært i media, og som er grunnen til det forbudet vi har fått mot å la hunder stå bundet utenfor butikken (man kan jo diskutere om det er ansvarlig å la bikkja stå bundet utenfor butikken, da man ikke har 100 % kontroll på den mens den står der, men det er ikke hele problemet). Dette skjedde i Trondheim, utenfor en Bunnpris-butikk. Ei bikkje stod bundet utenfor butikken, og en gjeng med unger stod og plaget bikkja mens den stod der. Etter en stund kom en annen unge bort til bikkja, og slengte armene rundt den. Bikkja var desperat etter plagingen, og bet ungen. Diskusjonen som kom i media etterpå var ganske omfattende. Skal eller skal ikke bikkja avlives? Den hadde jo bitt en unge. Men samtidig forsøkte bikkja bare å forsvare seg fra noe som hadde plaget den mens den hadde stått der. Og den hadde ingen sjanse til å trekke seg ut fra situasjonen, da den stod bundet. Å bite var den eneste måten den hadde å forsvare seg på. Jeg vet ikke hvordan det gikk med bikkja, om den fikk leve eller ikke. Hvis den ble avlivet, synes jeg det er en tragedie, da bikkja i mine øyne er den uskyldige parten i dette (sammen med ungen som ble bitt, selvsagt). Hvor var de voksne menneskene i denne saken?

Det jeg forsøker å få fram her, er det Nils også sier: en sak har mange sider. Hundeeierne har et spesielt ansvar. Vi skal ikke stole 100 % på ei bikkje, uansett hvor godt man kjenner den. Men det er ting som skjer der ansvaret ligger utenfor oss også. Det er utrolig mye uvitenhet ute og går hos ikke-hundemennesker, og vi kan ikke gardere oss 100 % mot deres uvitenhet heller. Men det er sannelig mye uvitenhet ute og går hos noen hundeeiere også, bare så det er sagt! Det er like store forskjeller mellom hundeeiere, som det er hos resten av menneskene rundt oss.

Shlush

Ser du nevner Golden Retriever Nils, denne har gått oppover på stitistikken ja. Golden Retriever skal være gode familiehunder og det er ikke rasestandard den oppførselen mange av de har. Mange er nervøse og angstbiter. Jeg mener og tror at dette er pga for mye avl og useriøse oppdrettere... Dette ødelegger raser. Når folk ikke er nøye nok når de skal drive oppdrett, og plukker ut individer som ikke følger rasestandaren. Dumt, men mange tenker bare på penger ://

Nå, vet nå ikke helt om det var det jeg skrev da.

Årsaken til at Golden Retriever ofte er innblandet i slik ulykker er nok mere at den ser så snill ut.. Om tendensen er økende i løpet av de siste 30 år har jeg ikke sjekket.

At de finnes, useriøse oppdretter eller oppdrettere som ikke helt er sitt ansvar bevist er nok helt rett, men så har jeg nok sett mange meget gode individer som eieren klarte å ødelegge.

Det å henvise til rase standart er for såvidt fint, men da er det viktig å tenke at standarden er en ønsket standard og at de fleste hundene i den aktuelle rasen innehar ønsket egenskaper i mere eller mindre grad.

Stripe med pondus i dagbladet i dag. Litt humor oppi denne diskusjonen

Nils Vollstad

Årsaken til at Golden Retriever ofte er innblandet i slik ulykker er nok mere at den ser så snill ut..

Årsaken er statistikk

Golden Retriever er en uhyre populær hund og ligger på listetoppen i Norge over raser folk kjøper. Da vil det naturligvis bli et økende antall ulykker der de er involvert også, fordi det er så utrolig mange av den rasen blant befolkningen.

Statistisk sett er det ikke sikkert de er involvert i et økende antall ulykker. Det er bare antallet hunder av rasen som er så høyt.

mona o

Golden Retriever er en uhyre populær hund og ligger på listetoppen i Norge over raser folk kjøper.

Golden retriver lå på 2. plass (etter schäfer) i 2008.

Avisartikkel

en gang jeg var i drammen sammen med dama, så ble JEG angrepet av en annen hund.. det var en meget skullel opplevelse, da rotweileren ikke var helt trygg.. eieren var alkoholiker/nærkiss, meget kombi tror jeg..
jeg gikk forbi sammen med dama, å plutselig hopper bikja å griper tak i armen min så jeg fikk dype sår, jeg havner i bakken å bikja stiller seg over meg å glefser videre.. tok selv tak i halsen på den å prøver å dytte den vekk, men det var stor kraft i det beistet..
dama som så forfjamset hadde takk frem forsvarsprayen sin, pekte den mot bikja å sprutet den i øynene.. hva annet kunne vi gjort? eieren sto bare å så på, å gjorde ingen ting..
ringte politiet og anmeldte saken, og jge dro til legen..
måtte ta sånn stivkrampe sprøyte eller noe, var i hvertfall mot hundebitt..

har jo ikke så veldig mye med saken å gjøre, men var jo et angrep..
selv hadde jeg gått amok på den hunden som hadde angrepet min hund!

mona o

[QUOTE=mona o]Golden Retriever er en uhyre populær hund og ligger på listetoppen i Norge over raser folk kjøper.

Golden retriver lå på 2. plass (etter schäfer) i 2008.

Avisartikkel

Jepp. Og det at den er så populær gjør at mange ser sjansen til å tjene penger på dette og driver avl av dårligere individer som skaper flere usikre og nervøse hunder. Hundene vil bli mer og mer bortavlet. Dette ødelegger rasen en del.

De driver ikke med selektiv avl ved å parre de mest rasetypiske og stabile hundene. Parring av ustabile hunder, skaper ofte valper som får dårligere gemytt også...

Og dette skaper samtidig flere sykdommer til rasene (ikke at de har noe med agressivitet å gjøre da)



*alkoholikkere og rusmissbrukere med hund er som regel aldri en god kombinasjon desverre ://

Ja da har man blitt en del av statistikken selv. Onsdag forrige uke var jeg og Melvin, min 2 år gamle jack russel terrier ute på vår daglige morgentur. Turen gikk i og for seg greit den, helt til vi skulle gå opp vår egen oppkjørsel at jeg oppdaget at naboen var i ferd med å lufte sine to schæfere. Disse har vist agressive tendenser mot vår hund tidligere, men har alltid holdt seg inne på deres område. Men siden det har snødd som det har gjort de siste mnd her på øslandet. Hadde schæferene ingen problemer med å komme seg over det 1 meter høye gjerdet som skiller våre tomter. Uten forvarsel angrep den ene av hundene ved å fly rett i strupen/nakken på min hund! Dette skjedde helt uprovosert, da min hund ikke var klar over at schæferene var løse og i ferd med å komme inn på min eiendom. Schæferen låste kjeven og jeg hadde ingen mulighet for å få løsnet grepet fra min hund. Jeg hadde ingen andre muligheter enn å begynne å sparke, og jeg sparket hardt og lenge uten at schæferen slapp. Til slutt fikk jeg inn en innertier, og hunden slapp grepet. Jeg fikk kastet meg over schæferen og fikk løftet den over bakken med et realt kvelertak. Men når jeg endelig fikk fjernet den ene schæferen, angrep så den andre schæferen for så å forsette der den andre slapp!! Denne beit seg fast over ryggen på min hund og holdt han fast i sitt grep. Da jeg slet med å holde fast den ene hunden, hadde jeg ingen mulighet å få fjernet den andre. Eierene greide ikke å reagere fort nok, men fikk etter en tid fjernet hunden min fra kjevene til den andre schæferene.
Eierene fikk dratt med seg hundene inn, hvor Melvin lå igjen livløs og hvor blod og avføring begynte å dekke større og større deler av bakken.

Jeg fikk båret min hund innendørs og tullet han inn i div tepper og håndklær. Videre hastet det til nærmeste vetrinær i hu og hast. Der ble det konstantert etter en 5 timer lang operasjon at schæferene hadde klart å bite løs et ribbein, punktert en lunge og perforert brysthullen på forskjellige steder. Operasjonen var omfattende da de vanligvis ikke åpner en hund på denne måten, men de fikk reddet han ved å fjerne deler av lungen samt å skjære ut det brekte ribbeinet. Hunden hadde selvsagt død uten behandling...

Utover disse opplysningene vil jeg ikke kommentere mitt forhold til naboen, hans bikkjer, eller saken i sin helhet videre. Da forholdet er anmeldt og under etterforskning. Eneste jeg kan si er at jeg har brukt utallige timer hvor jeg har spurt meg selv hvordan dette kan skje?

Til slutt vil jeg fortelle at Melvin er på bedringens vei, men det vil ta tid før han er fullt restituert. Vi tar en dag om gangen.

Hilsen Martin

martin j

Til slutt vil jeg fortelle at Melvin er på bedringens vei, men det vil ta tid før han er fullt restituert. Vi tar en dag om gangen.

Godt å høre at han er på bedringens vei.

Opplevelsen var nok fryktelig. Det var i alle fall ikke noen god lesning dette.

Det var trist å høre Martin. Som eier av en JRt selv føler jeg litt på det. De er jo ikke de største hundene.
Ønsker ikke spørre om hvor i huleste naboen var, men ønsker i steden Melvin god bedring og håper at alt ordner seg. Godt at du var snarlig tenkt og kastet deg over hundene. Du skal ha for det. For meg som ikke har vært oppi en slik situasjon før syntes jeg du utviste stort mot når du uten tanke på din egen sikkerhet kjempet to hunder. Hadde sikkert gjordt det samme selv, men man vet aldri hvordan man reagerer.

Masse god-bedring-ønsker fra Linda og Cesar