Mitt navn er Bjørn Johan Kirksæther og er 58 år gammel. Jeg bor i Trondheim og er medlem i Trondheim Akvarieklubb. Jeg startet som akvarist i 1966 og hadde en pause fra hobbyen fra 1998 - 2006.
I dag driver jeg for det meste med vilt fanget Discus, men jeg har også interesse for frilekende arter som tetra, barber og danio. I perioden 2009 - 2010 hadde jeg store problemer med gjellemark på mine Discus og måtte for en tid tørrlegge hele anlegget etter og ha mistet det meste av min VF Discus. Nå er anlegget fritt for parasitten og jeg er i ferd med å komme igang med driften igjen i 2011.
Anlegget mitt i kjelleren består av en akvariebu med 6x160, 3x540, 1x420, 2x250 og 1x 270 liter.
I kjellerstua har jeg 2x530, 1x310 og 1x170. Jeg har planer om på sikt å skifte ut disse akvarier ved å bygge treakvarier 2x1500 - 2500 liter.
Jeg har også en bod med 1x100, 2x60, 2x50 og 10 små akvarier fra 10 - 25 liter. Så nå benyttes til kultivering av daphniner, men skal også benyttes til oppdrett av frilekende arter.
På vaskerommet har jeg to tønner på 200 liter hvor en benyttes til daphnine kultivering og den andre som lagring av skiftevann til akvarier. På sikt kommer det i vaskerommet 4x250-310 liters akvarier for oppdrett og automatisk vannskifte lek og oppdrett av Discus.
Med så mye akvarier og vann i huset er det vikt at en luftavfukter er i drift. Jeg tømmer den 4 - 5 x10 liter pr uke.
Jeg har også en 222 liter på stua med tetra, barber og annen småfisk.

I løpe av 2012 håper jeg å få fatt i mer vilt fanget Discus. Nå har jeg 8 Heckel discus fra Rio Negro og 7 blå discus fra Rio Uatuma, Rio Ararie og to jeg ennå ikke vet sikkert lokasjonen på.

På det første bilde sees noen av akvariene i akvariebua. På det andre et blått Rio Araie par og det siste viser Rio Uatuma hannen som er Royal Blue og er den største og flotteste Discus jeg noen gang har hatt med sine 17 cm og minst 3 cm i tverrmål over hodet. Jeg kommer etter hvert til å legge ut mer info om min drift av akvariehobbyen.

Veldig flott den royal blue!!
Fascinerende fisk, som jeg har prøvd, og feilet... -men fascinasjonen lever videre uten at jeg skal prøve før jeg er klar igjen. Men ser ut som du har erfaringen og kunnskapen som trengs!
Så gjerne flere bilder, som vi amatører kan nyte

Takk for svar til Kaiser83. Jeg jobber med saken for å få til oppdrett av den Royal Blue hannen. Vi er på vei inn i den naturlige lek sesongen for Discus, håper det luykkes i år.

På Solhøgda, oppdretteriet til Tropica så jeg for første gang i mitt liv i 1971 voksne Discus par med unger som gikk å beitet på foreldrene. Dette var den mest fascinerende opplevelse jeg hadde som ung akvarist.

Alf Julius Næss (Tropica) oppdrettet denne brune Discus, S. haraldi fra Tocantins regionene i Amazonas i stor skala på sitt oppdretteri. Varianten ble første gang importert av Aquarium Hamburg i 1950 årene til Europa. Alf. J. Næss fra Trondheim kjøpte fire av dem i slutten av 1956. 1957 ble han som den første til å oppdrette Discus i Norge og Norden. Alf J. Næss var sin tids største akvarist og oppdretter i Norge og Norden. I perioden 1957 -1960 oppdrettet han 37 kull,. nesten 4000 Discus unger hvor det meste gikk til et Discus hungrig marked i Tyskland i slutten av 1950 årene. Uten tvil den største bragden innen Norsk akvariestikk gjennom tidene.

Det som er ennå mer fantastisk er at Næss oppdrettet varianten og stammen helt til ca. 1973 – 75, dvs. i over 25 år og klart å holde stammen så genetisk frisk at den opprettholdte sin naturlige vekstrate, farger og utseende. Hvordan han klarte det vet ikke jeg, men han må ha hatt flere avls linjer for å klare dette.
Jeg kjøpte 4 stk 5 cm Discus unger av han våren 1971 og 9 måneder senere var de ca 13 cm.

Jeg viste bilder av fiskene tatt 1972 til Heiko Bleher som med engang sa at dette var S. haraldi fra Tocantins regionene i Amazonas. Dette syntes Heiko Bleher var så enestående opplysninger at han publiserte mine opplysninger og bilder på side 810 i Bleher,s Discus Volum 2 og benevnte Alf Julius Næss som den første Discus oppdretter og pioner i Scandinavia, samt den eneste kommersielle norske oppdretter av Discus gjennom tidene.
Bilder tatt sommeren 1972 som viser hvor flotte de var de fiskene jeg hadde kjøpt fra Næss året før hadde blitt. Det første bilde viser en hunne og det siste en hann av Discus typen i stammen til Næss.

Mine Blå VF Discus S.haraldi fra Rio Uatuma kjøpte jeg hos Dyrego på Oslo City juni 2009. De har ved flere anledninger vist interesse for pardanning og lekforbrdelser, men så langt som de er kommet nå ved inngangen til lektiden i Amazonas har de aldri vært før, men unntak av i 2010 på samme tid. Da stoppet det opp i et utbrudd av gjellemark på paret. Nå har de vært gjellemarkfri siden vinteren 2010 som alle mine Discus.
Hannen er blitt litt av slugger og 17 cm lang. Det er nå bare et lite område i bakparten før halefinnen som er fri for blå tegninger og striper, så dette er en Royal Blue og ikke Semi Royal Blue som jeg kjøpte den som. Den har også utviklet større områder med rød grunnfarge som går over brun-rød grunnfarge midt på kroppen og hode regionen. Det har skjedd en gradvis utvikling i tegninger og striper så det kan godt hende at også dette området tilslutt blir belagt.
Som jeg nevnte tidligere har den et tverrmål på over 3 cm over pannen. Som vi ser av bilde har den blitt meget kraftig og er litt av en tøffing i sin atferd.
Hunnen er knapt 15 cm og også blitt meget kraftig i kroppen, men spinkel i forhold til hannen.
Det er som nevnt tidliger JBL Discus Granulat de har vokst og blitt så kraftig av og så forurenser ikke foret vannet noe mye. Rødemygglarver gir ikke slikt resultat. Jeg har i perioder foret hardt med JBL Discus Granulat som består av 42% proteiner.

På første bilde ser vi en type Discus som var meget fjern og uvirkelig for meg da jeg kom tilbake til hobbyen etter nest 10 års pause i 2006.
Denne akvarievarianten hadde for meg glorete og uvirkelige farger som var meget forskjellig fra de Discus typene jeg kjente fra tidligere siden 1971. Det dukket derfor raskt opp betegnelsen ”Tekno-Discus” i min bevissthet for disse akvarievariantene av Discus. Etter en del info søk fant jeg at dette var en PigeonBlood akvarievariant.
Jeg forsto ikke hvordan denne varianten var blitt kreert. Det ble hevdet at det hadde oppstått noen gule Discus unger i et kull som ble tatt til side og avlet for den gule grunnfargens skyld. Jeg trodde først det var genmanipulering som var brukt for jeg forsto ikke hvorfor de opprinnelige PigeonBlodd var statisk i fiskeskinnet.
Mars 2010 fikk jeg fatt i F1 av P. Scalarer (Dvs. unger av viltfanger P. scalare)
I første kull ga de noen få knall gule unger som den på bilde. Dette fenomenet kalles Xanthopterin, hvor det fødes individer uten sort pigment. Disse er ikke albino og har sorte øyner.Vi kjenner også dette fra Sebra/elfenbenscikliden, gullgurami og flere andre tropefisk arter. Fenomenet utnyttes i stor målestokk innen oppdrett av tropefugler som kanari og undulater som også gir avkom med slike egenskaper.
Så her fikk jeg med selvsyn opp leve at berettningen om PigeonBlods opprinnelse hadde sin bakgrunn i naturlige prossesser. Jeg ble først målløs, men så også av disse gule scalare ungene at deres fiskehud var statisk.
I oppdrettsindustrien er det over tid blandet inn nye kombinasjoner og farger og vi har fått mange nye av disse akvarievariantene.
Jeg så at de gule scalare ungene hadde dårligere tilvekst og var mer tander enn sine normalfarget søsken. Det var bare noen få individer i kullet og disse forsvant etter hvert. For meg er det uforståelig at det avles på avkom med slikt avvik fra det naturlig utseende. Jeg hadde to hanner og ved å sette hunnen sammen med den andre hannen ble det ikke gule unger, så dette lå i genene til den andre hannen. Som hadde sterke farkekombinasjoner over ryggen som det siste bilde viser.
Spørsmål om Opprinnelsen til PigeonBlood Discus varianten diskuterte jeg mye på et annet forum, men ingen kunne egentlig gi meg en forklaring som belyste dette naturlige fenomen, så jeg er glad jeg tilslutt selv fant svaret i mine egene akvarier.
Den PigeonBlood varianten vi ser på første bilde er et resultat av at det er blandet inn Discus med pigment i fiskeskinnet og da får avkommet denne peppret svarte utseende. Det har gjort at flere av disse PigeonBlood variantene produserer sekret noe det kunne være vanskelig for de opprinnelige PigeomBlood variantene som var statisk i fiskeskinnet og hadde samme farge selv etter at de døde.

bjornik

Alf Julius Næss (Tropica) oppdrettet denne brune Discus, S. haraldi fra Tocantins regionene i Amazonas i stor skala på sitt oppdretteri. Varianten ble første gang importert av Aquarium Hamburg i 1950 årene til Europa. Alf. J. Næss fra Trondheim kjøpte fire av dem i slutten av 1956. 1957 ble han som den første til å oppdrette Discus i Norge og Norden. Alf J. Næss var sin tids største akvarist og oppdretter i Norge og Norden. I perioden 1957 -1960 oppdrettet han 37 kull,. nesten 4000 Discus unger hvor det meste gikk til et Discus hungrig marked i Tyskland i slutten av 1950 årene. Uten tvil den største bragden innen Norsk akvariestikk gjennom tidene.

Jeg leter etter mer info om Alf J. Næss og fant i Tetra Informasjon Norden nr.1 1974 som var det første nummer av bladet utgitt av Dr,rer.nat Ulrich Baensch på TI-Verlag i Vest-Tyskland og med Alf J. Næss som nordisk redaktør. Ulrich Baensch var grunnlegger og eier av Tetre verket og en meget nær venn av Næss familien. I hans åpning hilsen i bladet står bl.a følgende;
"
Da jeg første gang i 1959 besøkte ham i forretningsøyemed viste det seg at jeg hadde reist nesten helt til polarsirkelen for å lære å kjenne den dyktigste oppdretter av discusfisk, som fantes på den tiden, og senere har vi hatt en stadig gjensidig og fruktbar kontakt på de fleste av akvariestikkens områder.
"
Dette bekrefter det jeg har funnet ut så langt Alf J. Næss var den største og første kommersielle oppdretter av Discus i Europa og det bekrefter Ulrich Baensch med sine ord. Dette er eksepsjonelle akvariehistoriske fakta om akvariehobbyen i Norge. Det bekrefter også mine antagelser om at det var stort sett Discus oppdrettet av Næss som svømte rundt i tyske akvarier i slutten av 1950 årene.
At så få i dag kjenner til historien rundt Alf J. Næss er for meg en stor utfordring og jeg håper på sikt å kunne legge frem dette i skriftlig form.

Forsetter sin utvikling som jeg håper resulterer i lek. Det har aldri vært så intens kurtise fra hannen side mot hunnen som enkelte ganger trekker seg bort fra han. Det resulterer i at han jager henne bort. I perioder står de begge å pusser på ei flate på en rot. Når jeg skifter vann stopper slik aktivitet opp ca et døgn, men så er det på'en igjen. Jeg har også fire andre VF blå Discus gående i et 420 kar. Her er det også enkelte ganger mye aktivitet, mest i form av bort jaging spesielt blandt et par hunner som ikke liker hverandre.

Mine VF Puntius denisonii har vokst godt siden jeg kjøpte dem tidligere i år, de er nå over 10 cm lange. Arten er vanskelig å få eksportert fra India, men en viss kontrolert fangst og eksport skjer. Arten kalles også for rød linje torpedo barbe og finnes endemisk i elver i Sør India. Den liker strømmende og oksyen rikt vann med pH 6,5 - 7,5 dH 3-5. Akvariet skal være rikt på planter. Det er ingen kjente forskjeller på kjønnene. Arten lever for det meste av vanninsekt og kan bli opptil 15 cm lange.
Et elv habitat akvarium er det beste for arten med strømmened vann. Den er oppdrettet noen få ganger av akvarister, men oppdrettes nå i større mengder i Malaysia. Likevel er dette en skikkelig barbe nøtt å knekke for akvarister ved oppdrett.
Dette er en vilter men fredlig barbe som er en meget dyktig svømmer og det er aldri kjedelig å site foran akvariet å studere dem, slik som jeg opplever med mine Puntius denisonii . Det hevdes at den er meget tander på vannkvalitet, men jeg synes den virker sterk og robust. Barben er kostbar, oppdrette ligger pr. stk. på ca 100,- til 200 – 250 for VF eksemplarer. Likevel er dette en fisk med personlighet som vil være et blikkfang og fremheve et pryd akvarium. Jeg anbefaler arten på det varmeste.

Kjempebra tråd og fine bilder. Jeg følger med

Enig med johanne. Veldig fin og godt skrevet tråd. Veldig koselig å få se hvordan virkelig discus skal se ut.

Jeg kjøpte tre Sommerfugelfisk, Pantodon buchholzi våren 2010 på Tropehagen Zoo i Trondheim, som viste seg å være tre hanner. Det var derfor mye jaging og turbulens i akvariet.
Dette er en sortvanns fisk med imponerende utseende i sin finneprakt og alle finnestrålene som stråler ut fra buk partiet. Arten er en afrikansk rovfisk som lever i overflaten på stillestående dammer, myrer, bekker og stillestående bakevjer i elver i Nigeria, Camerun, Kongo og Zambia i Afrika.
De hopper ut av vannet på jakt etter insekter eller når de blir skremt. Kroppen bukter seg som en stor S, så frigjøres kreftene i den spente kroppen og de skyter ut av vannet. Jeg har alt mistet en som hoppet ut av akvariet selv om toppen er heldekkende, men med et hull på ene kortsiden.
Jeg fikk et tips om at de hadde Sommerfugelfisk på MaritZoo i Trondheim. Jeg dro dit og fant denne skjønnheten av en dame, bilde 2. Som det beskrives er også denne hunn større en de hannene jeg har så for øyeblikket går hun alene i en 100 liter. Hun er godt foret med blandt annet fluer. Så det skal bli interesant å se hva som skjer når jeg setter ned en hann til henne.
De ble satt sammen og hannen prøvde hele tiden å fri til hunnen, men hun var bare mottakelig i korte perioder. Stort sett ble han jaget hele tiden. Jeg trodde jeg skulle få til lek på dem, men jeg ble syk og under den perioden døde paret.
Når de leker flyter eggene på overflaten og kan samles inn å klekkes i et annet akvarium og fores opp. Arten har middels vanskelighetsgrad.
På siste bilde ser vi en sommerfugelfisk sett ovenfra liggende i overflaten med sine imponerende finner. Denne arten hopper ikke fly over vannet med sine finner.

Takk for posetive tilbake meldinger.

Her er en Odessa barbe (Puntius ticto) hann i farta. Dette er en farge sterk og fredlig akvariefisk som er lett å oppdrette. De er meget raske og ikke alltid like lett å fange i objektivet og dette er et meget dynamisk bilde som viser fart og spenstighet hos denne praktfulla arten.

Jeg kjøpte en liten flokk av Odessa barben i juni 2010 fordi hannene var utrolig farge sterke og dette er en av de vakre små barbe artene. Jeg har ikke drevet med så mye oppdrett av barber i min tid som akvarist, men noe har det blitt. Så lysten til å prøve igjen har gradvis dukket opp. Jeg satt ned til lek i en 15 liter med lekrist og med en grønn plastbastmopp, to hanner og to hunner. Disse gikk i to døgn og i dag tok jeg ut rista og moppen.

Nå henger det unger over alt i akvariet som vist på bilde 2. Når de svømmer fritt gies de nyklekket artemia, fordi ungene klarer nesten helt fra starten å ta dette fordyret. Likevel er det en fordel å gi paramecium sammen med artemia de første dagene så man er sikker på å få med seg flest mulig unger til å leve opp.

Får de jevn tilgang på for vokser de relativt hurtig og etter 14 dager er de så store som siste bilde viser. Bildet viser at det er artemia egg i ungens tarmsystem. Dette er ikke så bra da dette kan gi forstoppelse med døden til følge for ungen.

Det finnes spesielle runde kopper som har et lokk med et hull i midten (webzoo). Ved å tømme den klekket artemia blandingen med egg i ytterkant av koppen og sette på lokket med et lys over koppen. Vil artemia naupliene samles under hullet i lyset. Det vil det være stort sett ren artemia som kan suges opp å gies til yngelen og hindrer at det er med egg og eggskall.

Det er ikke så ofte man ser omtale av Mesonauta festivus, Festivum cikliden. Mange synes den har forlite farger , kjedelig og uten interesse. Dette er en art jeg fikk lek og oppdrett av i begynnelsen av 70 årene og har siden alltid vært fasinert av dens eleganse og stoiske atferd i et akvarium. Jeg har for øyeblikket et par som har lekt flere ganger og i dag var de igang igjen, selv om det i akvariet går mye annen fisk som gjerne spiser både egg og unger.
Jeg synes arten har et særpreg som jeg setter stor pris på. Dette bilde tatt med Canon 550D viser tydelig at denne hannen har flotte tegninger og farger. Dette er ciklide som lever sammen med scalarer i Amazonas og passer utmerket sammen med scalaren også i store akvarier. Denne har samme lek atferd som scalaren og legger eggene på blader eller fast underlag. De er lekvillig og jeg har hatt flere leker i akvarier med mange andre fisker. Yngelen overlever ikke lenge sammen med så mange sultene gribber , så vil man studere lekatferden er et spesial akvarium nødvendig. Foreldrene er flinke til å passe egg, larver og fritt svømmende unger de første dagene, men ønsker man å oppdrette arten bør man håve ut noen unger med finmasket håv og sette dem til oppforing i et annet kar.
Som oftest er de tilsalgs i forretninger ca 5 – 8 cm og det tar da minst 1 år før de er kjønnsmoden og vil begynne å leke. Min hanne var knapt 15 cm og hunnen noe mindre. Arten blir minst 20 cm i naturen.

bjornik

Nå henger det unger over alt i akvariet som vist på bilde 2.

Flott bilde! De så virkelig ut som "aliens from space", de der! Det var odessabarbe-yngel?

bjornik

Likevel er det en fordel å gi paramecium sammen med artemia de første dagene så man er sikker på å få med seg flest mulig unger til å leve opp.

Hvordan dyrker du paramecium?

En skive rå potet i et glass vann i vinduskarmen skal visstnok få infusorier til å blomstre opp.

Jeg har aldri greid det :p

Bananskall som har tørket minst 2- 3 uker. Klipp av en bit ca 2 cm og legg det i et lite glass med vann fra et akvarium. Jeg setter glasset altid i en vindus post uten direkte sollys. Etter 1 uke er vannet melkehvitt av små tøffeldyr, dvs, paramesium som er en infusorie. Etter 2 uker kan man tømme forsiktig over det melkehvite vannet til et annet glass og tilsette akvarievan slik at glasse fylles opp. Da vedlikeholder man kulturen med et par dråper melk 2-3 ganger i uka. Kulturen skal da være så ren at vannet med paramecium kan tilsettes direkte i akvariet med yngel med en liten pipette som fåes kjøpt på apoteket. Normal fores larene i de første 2-6 dager med dette kulturvannet, men det er viktig å tilsette alt fra dag 2 litt artemia. Alt etter hvilken yngel det er tar de så snart som mulig artemia og da eksploderer tilveksten.

mona o

Flott bilde! De så virkelig ut som "aliens from space", de der! :) Det var odessabarbe-yngel?

Det er Odessa larver.

Det er nå ca 2måned siden jeg var i Oslo å kjøpte 8 Heckel og to blå VF Discus. De fikk først hvile en uke før jeg satt i gang en tre ukers kaliumkur. Den er nå avsluttet og alle de nyinnkjøpte Discus er flyttet til et 530 kar.
Fiskene varier noe i fargene, men jeg synes de viser fine farger kort tid etter kaliumkuren. Jeg fikk ikke opplyst lokasjon i Rio Negro, men dette er envariant med stor utbredelse i Rio Negro.
Av erfaring blir Discus en tid blekere i fargene en tid etter kaliumkuren som har vært hard mot slimlaget på fisken. De ser frisk og pigge ut og spiser meget godt rødemygglarver og JBL Discus Granulat som er et for av 42% råprotein. Skal også begynne å fore med rekemiksblanding. Enkelte har funnet seg sine faste plasser under ei rot og jager bort andre som kommer nær. Har sett at den på bilde ikke jager en av de andre Hekel Discusene når den kommer nær. De skifter til mørkere farger. Dette så jeg også i behandlingskaret også i salgskaret i Oslo, så det kan være en indikasjon på mulig fremtidig pardanning. Det er to til som er veldig lik den på bilde og er de størst. Det kan jo tyde på at det er hanner, men de fleste er litt mindre og har ikke den sterke orange fargen på hodet.
Heckel Discusen er en flott fisk og studere og ha i et spesial akvarium for arten. Jeg har mørk grov grus, denne skal etter hvert skiftes til hvit fin Biltema sand, må bare først få frigjort et annet 530 som skal settes opp for Heckel Discusene også med mye røtter. Jeg har nå begynt å gradvis senke pH noe og fiskene ser ut til å takle dette meget bra. Dette er meget flott Discus som jeg glad for å ha fått tak i. De virker meget stabile og rolige og kommer stormende til frontruta når jeg er nær akvariet for å tigge mat. Så det ser ut til at de har funnet seg tilrett i mine akvarier.

Artig tråd som jeg må følge
Utrolig flotte Diskus!
MVH Pål