Og der var jeg tilbake igjen. Puuuh! Dette er altså del 2 i Inger Annes akvarieprosjekt. Del 1 finner dere her.

Tror dere ikke det poppet fram enda et troll fra javamosen jeg hadde stående i ei bøtte? Jeg skulle bruke mosen i et annet kar, og da jeg tok den ut av bøtta, var det jammen nok en schultzei som padlet rundt nedi der. De er utrolige! Den har nå fått flytte tilbake til sitt tidligere hjem, og har det trolig bedre der, sammen med stimen sin.

Hei Inger. Hvordan går det med multiene dine? (mulig jeg har stavet det feil, beklager det).

Hei. Da må jeg jo "bestille" denne tråden videre da Er jo litt stas når en har vært med så lenge at det blir deler av det hele

Multier er riktig det. De heter jo egentlig Brochis multiradiatus, men jeg kaller dem enten multier eller bulldosere. Multi betyr mange, og multiradiatus betyr mange stråler - det viser til at de har mange finnestråler i ryggfinnen sin, flere enn andre brochiser. Multier har mer enn 10 finnestråler i ryggfinnen sin, mens andre brochiser har 7.

Det ser ut som om multiene har det bra. De fyker i hvert fall over til den andre siden av akvariet hver gang jeg passerer. De er artige fisker, noe annerledes enn de andre coryene jeg har. Størrelsen er selvsagt en forskjell (jeg greier ikke å la være å la meg forbause over hvor mye større de er enn b. splendens), men mest er det kresenheten deres som jeg sliter med å venne meg til. Jeg er vant med coryer som kaster seg over tubifex og TetraTips, men ikke multiene mine. De rører det ikke. Jeg har faktisk knapt sett dem snuse på det engang. De er bare så totalt uinteresserte i disse to tingene, som ellers får coryer til å nesten gå av skaftene. Mygglarver liker de heldigvis, og nå har de begynt å tørre å komme fram og spise, selv når jeg står i nærheten - så lenge jeg ikke rører på meg selvsagt. De tar også malletabletter, annet enn TetraTips altså, men det spiser de helst om natta i mørket.

Multiene her helt klart glade i å ha en stim rundt seg. De farter mye sammen - særlig når de er litt usikre. De er forbausende sky, men ikke de skyeste coryene jeg har (atroene og C-140 er helt klart verre), men det virker heldigvis som om de nå er i ferd med å venne seg til meg litt mer. De har etter de flyttet hit fartet litt opp og ned langs glasset, på nyinnflyttet coryvis. Det hender også at de står og dytter litt i frontglasset. Man skulle tro at de forsøker å gjøre plassen sin større. Men de ser ut til å trives sånn noenlunde. Jeg får litt hetta av at rota i karet deres farger såpass av i vannet som den gjør. Jeg har ingenting imot brunt vann, men fargen får det til å se ut som om det er lenge siden det har blitt skiftet vann. Jeg vet jo at det ikke er sånn (dette er faktisk det karet der jeg har hyppigst vannbytter), men jeg greier ikke helt å riste av meg følelsen likevel. Jeg har faktisk samme problemet hos discusene mine, og jeg blir ikke mindre nervøs av fargen på vannet der. Men avfargingen går jo over etterhvert. Jeg har allerede greid å spre andemat dit. *Sukk!*

Jeg synes det er deilig at de har hele karet for seg selv. Jeg greier ikke å forestille meg å la dem dele plassen med flere andre. Forrige gang jeg prøvde meg med multier (og det gikk jo ikke godt), delte de kar med andre fisker. Jeg tror de er såpass kresne på vannkvaliteten at det lønner seg å la dem gå i artskar.

De er noen herlige fisker, og jeg har lyst til å gi dem et skikkelig kyss på den herlig bartebekledde truten deres. Jeg må bare smile hver gang jeg går forbi karet deres. Jeg elsker dem! De har nesten snabel, med sine lange neser. Egentlig så minner de litt om elefanter: store, grå og med lange neser. Men elefanter har ikke slike flotte barter! *Glis!* Jeg ser på Planet Catfish at multier også kalles Hognose Brochis. Jo, det kan nok ligne litt på en grisenese også. ;-D

Det har vært snålt å få dem i huset, for disse har altså trengt en tilvenningstid etter flyttingen. Det har minnet om hvordan det er å flytte kulefisker - det virker som om de ikke er altfor glade i forandring. Og de nektet jo helt å spise i begynnelsen. Jeg er vant med dette fra kuler - der bekymrer jeg meg ikke før det har gått en stund - men ikke fra coryer. Det ble litt neglebiting av dette, og jeg føler meg ikke 100 % trygg enda. Det er så uvant! Jeg tror det er første gang jeg har opplevd at coryer ikke har tatt mygglarver allerede første kvelden.

Er vel bare å følge med i den "nye" tråden også

Mvh Per

Jeg innser allerede nå at jeg ikke kan opprettholde ønsket mitt om at multiene skal få bo alene. Algene er i ferd med å ta overhånd, så jeg er nødt til å flytte inn en algespiser der. Planen på sikt er jo å flytte, jeg husker ikke helt om jeg tenkte meg L-002 eller 144 dit, men jeg kan jo framskynde den prosessen. Bekymringen min blir hvordan det da går med de kresne multiene. Jeg forestiller meg at de kan bli litt vel trege i matfatet i forhold til sugemallene. Nå greier jo ikke 2-3 sugemaller å gafle i seg all maten, men jeg frykter at det kan bli veldig feite sugemaller, og ikke fullt så feite multier.

Jeg blir alltid så imponert over innsatsen til Bart. Han ligger konstant og vifter, så hele han rister. Han ligger mest langt inne i hula, men av og til legger han seg ut i åpningen, og setter i gang med noe voldsomt til pussing og ordning. Han tar rett og slett aldri pause. Jeg liker så godt å se et slikt foreldreinstinkt. Jeg finner det alltid like rørende.

Akvaholisme fører til en smule kreativitet, har jeg funnet ut, og kanskje særlig på feltet å gjøre vannbytter enklere. Her er min siste oppfinnelse:


Jeg har brukt den gamle slangen, som opprinnelig kommer fra et In&Out-sett. Jeg fjernet "klokka" på den gamle In&Out-en og festet heverten som vises på bildet der i stedet. Denne er kjøpt på Clas Ohlson, og er sannsynligvis egentlig tiltenkt å brukes til å pumpe drivstoff ut av drivstofftanker. Grunnen til at jeg vil bruke denne, er for å få muligheten til å pumpe vann ut, slik at jeg slipper å stå og suge i gang hele greia. På tuppen nede i akvariet har jeg også satt på en kloss med blåfilter, for å forhindre småtasser å bli med i suget. Jeg var litt spent på om det ville fungere som ønsket, da jeg tenkte det kunne bli vanskelig å pumpe hvis det var mye vann i slangen fra før, men det gikk faktisk helt greit. Siden jeg satte heverten på den delen av slangen som "klokka" opprinnelig satt på, har jeg også beholdt den delen der det er en liten kran som det går an å skru igjen. Så når jeg skal skifte akvarium å suge vann ut av, stenger jeg kranen, og åpner den ikke før jeg har fått flyttet sakene over til neste kar. Da blir det litt mindre pumpejobb også. Så da var verden blitt enda en liten bit enklere!

Nok en gang bevises det: økt strøm i vannet trigger til lek hos coryer. Etter at sterbaiene lekte 5 ganger i løpet av 1 1/2 uke, stoppet de endelig moroa. Torsdag renset jeg filteret, og dermed ble det lek igjen på fredag. Jeg fikk plukket ut ca. 15 egg, og håper de ikke mugner denne gangen.
Det som er morsomt med sterbaiene er at det tidligere stort sett var én hunn som lekte om gangen. Nå i høst har det vært flere som har lekt samtidig. Det er morsomt å se hvilket aktivitetsnivå de har vist. Det har liksom vært mer futt i dem når de har lekt nå. Jeg blir alltid varm om hjertet når jeg ser dem suse rundt, opp og ned langs glasset. Botiaene i karet er sylfrekke når de ser coryene leke. De slenger seg med i halen av sterbaihanner bak hunnene, og passer grundig på hvor eggene blir lagt. En gang så jeg at botiaen var i gang med å gumle eggene kun ett sekund etter at de var blitt klistret opp! Jeg kan forresten legge til én ting til som det er herk å plukke ut coryegg fra: Penselalgebevokste javabregnerøtter. Urk!

Jeg har nå fått byttet til buede rør hos multiene, i stedet for kantede rør. Det er mulig jeg bare innbiller meg det, men jeg synes det ser ut som om det har gitt økt strøm i vannet. Hvis det stemmer, er jeg ikke akkurat misfornøyd med resultatet.

På en dårlig dag er det god medisin å legge seg i senga, med bikkja tett inntil seg, og panoramautsikt til en gjeng med villmannslekende coryer. Ikke vet jeg hva som har stukket sterbaiene mine, men de er på'n igjen, hele gjengen. For øyeblikket er de faktisk de coryene jeg har som leker oftest - oftere enn serielekerne mine: trilineatus og duplicareus (som ikke har vært så aktive i høst som de var før sommeren). Si meg, er det noen flere der ute som har sterbaier som leker flere ganger i uka? Det er som om ungdommene i stimen forsøker å ta igjen for all tiden de mistet før de ble kjønnsmodne. Selv den minste av dem, som er yngre enn de andre, har slengt seg med i galskapen. For galskap er det nå. Med en hel stim i gang samtidig, blir aktivitetsnivået høyere, da det sannsynligvis er massevis av opphissende dufter i vannet. Jeg har vært vitne til T-stillingen mer enn én gang i dag. Yndlingsplassen for slike aktiviteter er nemlig like ved frontglasset. Mannfolka er forøvrig så opphisset at de innimellom glemmer damene. De virrer rundt uten mål og mening, inntil et kvinnfolk passerer, og de igjen husker hvorfor de er så innmari opphisset.

Jeg har sett det hele tiden, men jeg har aldri tenkt over det før: måten de bruker halen på når de leker, er helt annerledes enn når de svømmer som vanlig. Halen rister mer enn den brukes til å svømme med. Det er en del av det som gir det stressende uttrykket.

Jeg føler at jeg oppdager disse coryene på nytt og på nytt og på nytt. De var mine første, og kommer til å være den coryen jeg har i huset så lenge jeg har coryer.

*Himler med øynene* De holder på i dag også! Det er første gang de har lekt to dager på rad, såvidt jeg kan huske! De trengte visst litt ungdommelig coryblod inn i stimen sin.

Inger Anne

Jeg føler at jeg oppdager disse coryene på nytt og på nytt og på nytt. De var mine første, og kommer til å være den coryen jeg har i huset så lenge jeg har coryer.

Var det ikke på besøk hos meg du fikk se Corydoras sterbai "live" første gangen...?
Eller husker jeg feil? Mener å huske du spurte hva de var for noe

C. sterbai er den Coryen jeg har hatt lengst også. Hos meg legger de imidlertid bare egg en gang i året eller noe, hehe De som legger egg flere ganger i uka hos meg er C. adolfoi og C. oiapoquensis.

Mine Sterbaier legger heller ikke egg mer enn en gang eller to i året.Men sist gang ,i sommer faktisk, så holdt de på i dagevis .Dessverre var de også snau til å spise opp eggene etterhvert så det var litt av et stress å få reddet ut noen egg

Jeg husker ikke lenger om jeg så sterbai for første gang hos deg, Mona, men det er en sannsynlig tanke. Derimot husker jeg godt hvor og når jeg kjøpte dem: på Dyrego på Manglerud, like før Jul for 3 år siden. Jeg kjøpte 6 VF fisker, og mistet selvsagt 2 under transporten hjem (de hadde ikke vært sterbai om de ikke hadde laget en liten forgiftningsskandale under transport), da de ble pakket 3 og 3 i hver pose - selv om jeg faktisk spurte i butikken om det kunne bli et problem. I den ene posen mistet jeg to, pluss at den tredje fikk en meget brå flytting, uten noen tilvenningstid. Det var større sjanser for at den skulle greie å overleve den brå overgangen, enn det forgiftede vannet i posen. Utrolig nok overlevde den mishandlingen. De to jeg mistet fikk jeg byttet, da jeg faktisk hadde spurt om det kunne bli problemer hvis man pakket flere sammen. Av de 6 jeg startet med, har jeg mistet én, etter en meget langvarig ikke-helt-syk-og-ikke-helt-frisk-periode. Stimen har blitt utvidet med avkom fra de opprinnelige 6, så nå er de ca. 15, vil jeg tro. Det er morsomt å se i karet når de leker. Når de ikke er i lek, ser man bare noen få coryer av gangen. Når de leker, ser de ut til å være absolutt overalt. De spretter fram fra buskaset hele tiden, og de tar ikke akkurat hvilepauser. Akkurat nå er de nok litt slitne etter å ha lekt to dager på rad, for leken går litt mer i sakte film.

Jeg har sjekket boksen med eggene jeg fisket ut på fredag, og det ser ut til at det er håp mange av dem. Denne gangen valgte jeg å tilsette Esha 2000 til vannet, i stedet for sortvannsekstrakt. Noen hårete egg har det blitt, men jeg ser også flere der det helt klart er noe under utvikling inni. Jeg håper det blir småtasser på meg igjen nå. Det er fryktelig lenge siden sist (og jeg drømmer fortsatt om en stor sterbai-stim i discuskaret). I dag har jeg bare greid å berge 3 egg, så fangsten var ikke den helt store.

Jeg er ikke sikker på om det er sterbaiene selv som eter eggene her hos meg. Det tror jeg heller sugemallene, polkadotbotiaene og den digre SAE-en (som egentlig bare er på algespisebesøk) som gjør. Botiaene er, som nevnt før, sylfrekke i så måte. Jeg mistenker at de står for 90 % av eggspisinga i karet. De er frekke, smarte, sultne og kjappe.

Jeg hadde planer om å flytte sterbaiene til corysuppa etter Jul, men nå er jeg i ferd med å ombestemme meg. Jeg har ikke lyst til å blande denne gruppen med andre corygrupper. Selv om de ikke går i artskar, så er de de eneste coryene i karet, og jeg tror det har innvirkning på lekslysten. Jeg tror ikke de vil ha en slik produktivitet hvis de må flytte inn hos en haug med andre coryer. Jeg må gruble litt på hva jeg skal gjøre.

Det er så deilig å ha fått delt denne tråden. Nå kan jeg svippe inn så utrolig mye fortere og lettere.

Nå må jeg begynne å huske på at det har blitt vinter! Jeg holder på med vannbytter nå, og ett av karene på soverommet stod for tur. Vanligvis bytter jeg ca. 50 %. Men, oooops, nå kom jeg på at det mellomlagrede vannet er betydelig kaldere enn det har vært på lenge (jeg bruker ikke å varme det om sommeren). I ettermiddag var det 14 grader på soverommet, så da er vannet trolig nettopp det. Det er greit nok å gi coryene kaldtvannsbytte, men å dumpe 50 liter med 14 grader varmt vann i hodet på dem, det gjør jeg ikke. Så da må de stå med halvfullt kar inntil like før jeg hopper til sengs. Jeg har nettopp dumpet nedi en 250 W eller 300 W (jeg husker ikke helt) varmekolbe. Eller, varmekolben har ligget der hele tiden, men ikke vært tilkoblet. Så får den gjøre en så god jobb som den greier før jeg legger meg. Det blir neppe store endringen i temperatur, men alt hjelper. Jeg oppdaget også til mitt store sjokk at varmekolben i ett av de andre karene der inne ikke var koblet til. Den har vært frakoblet siden forrige vannbytte, for 3 dager siden. Brrrr...stakkars fisker! Jeg trøster meg med at det heldigvis ikke har vært 14 grader på soverommet hele tiden. Det er først i dag at det har blitt skikkelig kaldt. Og på dagtid står soveromsdøra åpen, slik at det slipper varme inn, samt at lysarmaturet også varmer noe. Hvem vet, kanskje jeg våkner opp til en hinsidig mengde coryegg i morgen.

Sugemaller kan være ganske smarte, særlig når det gjelder å sikre seg mat. Det er fôringstid i Pestkaret, og det er en like livlig seanse som vanlig. Faktisk enda litt mer livlig enn før. Jeg tror ikke jeg har fått studert feeding frenzyen i det karet siden mine L-147 flyttet dit, så nå er de to også involvert i matorgien. De er på størrelse med de største ancistrusene. De er mer tilbakeholdne enn jeg hadde ventet, men det kommer vel av at de er de nyest innflyttede i karet, og at det tar tid å finne sin plass i et sånt kaos. Men tilbake til "hvordan sikre seg maten". Madammen hadde et smart knep. Hun kapret en malletablett for seg selv, dyttet den inn i munnen, snudde seg så mot frontglasset, lot som om hun hadde sugd seg fast, og lå der og gumlet. Da så ikke de andre hva hun hadde sikret seg, og hun kunne nyte en hel malletablett for seg selv, uten konkurranse. Skikkelig smart dame, spør du meg. Maller er bare dritkule fisker. Jeg elsker dem! Å ha et mallekar like ved der du lever det meste av livet ditt, er å anbefale. Man får virkelig bli kjent med fiskene, og studere dem, nesten ned til minste detalj. Og jeg kan love dere at man får overraskelser!

Hos Bart kan man se en del ting som man ellers ikke legger merke til hos ancistruser. Siden han er gul, vises ting langt bedre. I dag er det finnestrålene jeg har lagt merke til. Jeg har sett det før, men det er for flott til å ikke studere det på nytt: finnestrålene til ancistruser splittes når de kommer litt utover i finnen. Det gir en nydelig vifteform. Det er utrolig pent!

Etter tre dager på rad med lek, ser det endelig ut som om sterbaiene tar en pust i bakken. Det betyr ikke at de ikke fortsatt er litt opphisset, for hannene er fortsatt ganske plagsomme. Men det ser ut til at hunnene har tatt en fridag i dag. Det er dem vel undt. Den første dosen med egg som jeg fikk plukket ut, ser faktisk ganske bra ut. Jeg kan se at det er noe under utvikling inni mange av dem, og jeg håper det blir klekking i løpet av en dag eller to. Det skal bli deilig med sterbaismåttiser igjen. Av en eller annen merkelig grunn har jeg ikke lyktes med dem i det siste. Det er ikke bare at eggene mugner, men de småtassene som faktisk har blitt klekket har heller ikke greid seg. Jeg aner ikke hvorfor. Men jeg krysser fingrene for at det går bra denne gangen. Jeg gleder meg til å se eggene begynne å danse litt.

Det er merkelig hvordan enkelte svært vanlige akvariefisker har en stor plass i mitt hjerte. En art er som kjent ancistrusene mine. En annen er palettene. Det er vel kanskje spesielt det paret jeg har nå som virkelig har funnet veien inn i hjertet mitt. Hunnen har jeg jo hatt noen år, og jeg har hele tiden vært stolt over hvor utrolig pen hun er. Hannen er en jeg selv har avlet (av et annet par jeg hadde tidligere), og jeg er ikke mindre stolt av han. Jeg har måttet smile av dem de siste dagene. Jeg tror jeg allerede har skrevet at det ser ut som om de har funnet ut at de skal fostre opp hver sine ungekull. Det forrige kullet var det hunnen som passet, mens far var jaget hjemmefra. Dette kullet er det hannen som passer på. Såvidt jeg kan se er det to småtroll som har greid seg. De begynner nå å nå en alder der foreldrene synes det er nok ungestell. Foreldrene flørter noe voldsomt for tiden, før hannen plutselig kommer på at han kanskje burde passe på de to små. Så han går i skytteltrafikk mellom småtassene og flørtingen med kona si. Merkelig nok ser det ikke ut til at denisoniene er interessert i å spise små palettbarn. Jeg antar de har blitt satt nok på plass av vaktsomme foreldre til at de ikke orker bryet. For de ser ikke ut til å overhode overveie å snappe småtassene de gangene far har forlatt dem pga. sin forelskelse i madammen sin. De er noen fine personligheter dette paret, og jeg kommer til å være svært lei meg den dagen en av dem faller fra, kanskje særlig hunnen, da jeg har hatt henne lengst. Det som er godt å se er at de i hvert fall fører sine gode gener videre. Barna ser nemlig ut til å ha arvet sin fars fantastiske fargerundinger på halen.

Rettelse: sterbaiene tok en halv dags pause. Rett etter at jeg hadde skrevet det forrige innlegget, var det som om noen skrudde på en bryter, og så var hele gjengen i gang igjen, for fjerde dag på rad.

Da jeg kikket i isboksen med sterbaiegg i kveld, var det endelig noen rumpetroll og egghoder der. Klekkingen er altså i gang. Det blir spennende å se hvor mange de blir. De andre isboksene ser ikke så muntre ut. Eggene har ikke mugnet ennå, men det ser ikke ut til å være noe utvikling inni dem. Men jeg har blitt lurt av sånt før, så det kan hende det blir småtasser der også.

Da har sterbaismåttisene fått sitt livs første vannbytte. Jeg tok samtidig en ca.-telling på dem, og svaret ble 21. Men jeg ser at det er to som trolig kommer til å falle fra. Foreldrene leker også i dag, men eggfangsten blir skral når mor er lat og ikke bruker så mye tid på å sanke eggene. I dag har jeg plukket hele 3 egg...

Ja ja ,noen egg nå og noen egg da,blir jo uansett noen av de da

Håper du får mange til å vokse opp.